Kapittel 6 - side 56-60

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I følge Christian Eversbusch(CE) var formålet med Bispebrevet(BB) å få de danske bispene til å reformere den danske kirken på grunnlag av Vandrer mod Lyset!(VmL), noe som ville føre til en åndelig vekkelse også i mange andre land, og en reformasjon også av disse landenes kirker. Dette ville i sin tur, som en følge av lysets skjulte utviklingsvei, som CE kaller det, føre til at de krigshandlingene som var i gang på denne tiden ville ”inddemmes”, altså avgrenses, og nye krigshandlinger ville stanses, og dessuten ville en eller flere truende katastrofer av hittil ukjente dimensjoner avverges. De truende krigshandlingene og katastrofenes grusomheter preget Gud og de yngste i så høy grad at BB nødvendigvis måtte bli både skremmende og til dels ukjærlig, for å vekke opp bispene til handling, og derfor tegner brevet opp de verst tenkelige konsekvensene av at bispene sviktet.

 

Ovenstående er en kort oppsummering av CEs redegjørelser for hva Gud ønsket å oppnå ved utsendelsen av BB i 1938, og av hvorfor BB oppfattes såpass skremmende for mange. I forrige avsnitt drøftet jeg hvor lang tid en slik eventuell åndelig vekkelse som CE beskriver måtte beregnes å ta, for å se hvor realistisk det var at en reformasjon av mange kirker i Europa og verden forøvrig virkelig kunne få noen innvirkning på verdenskrigens forløp. Bispene ble gitt en frist på to år, frem til slutten av februar 1940, til å reformere den danske kirken, og det var altså kun halvannen måned før Danmark ble angrepet og okkupert av Tyskland. Jeg vil hevde at det virker fullstendig urealistisk på meg at de danske bispene skulle klare å diskutere seg frem til enighet, og så refromere hele den danske kirken i løpet av kun to år. Kirken er en meget stor organisasjon, og om en reformasjon skulle være reell måtte endringene være gjennomgripende og meget omfattende! Om bispene sa ja til VmL, vil jeg holde det for overveiende sannsynlig at en fullstendig reformasjon av kirken ville ta mye lengre tid enn det "Gud" hadde gitt som frist til bispene! Det betyr igjen at samtidig som Danmark var okkupert av en fremmed krigsmakt, skulle kirkens trosgrunnlag reformeres. Jeg må innrømme at det virker noe tvilsomt at kirken ville prioritere en slik reformasjon i en tid da landets innbyggere led under okkupasjonsstyrkenes undertrykking av den frie tanke, og ellers av matvaremangel, urettferdigheter og trusler. Men om nå kirken likevel valgte å reformere sin tro mens landet var i krig, hvor lang tid måtte man regne med at det ville ta? Kirken er en meget treg materie, og det er vanskelig å se for seg at det var gjort i en håndvending å lære opp alle prester og menigheter i den ”nye troen”, og dessuten omarbeide og omforme hele kirkens innhold, både sakramenter, ritualer, salmer, osv osv. Jeg kan vanskelig tenke meg at de andre kirkene i Europa ville følge etter før de kunne se resultatet av en eventuell reformasjon i Danmark, og så må vi jo også huske på at VmL på dette tidspunktet kun forelå i dansk versjon; altså måtte verket oversettes til mange andre språk før det kunne bli aktuelt med noen åndelig vekkelse i andre deler av verden. Og disse landenes kirkeledere måtte i sin tur få tid til å lese verket, sette seg grundig inn i dets tankegods, og drøfte i fellesskap hvordan de skulle forholde seg til de nye tankene verket representerer. Og så er spørsmålet: Hvor realistisk er det at alt det jeg her har skissert opp skulle la seg gjennomføre i løpet av et så kort tidsrom at det ville kunne ha noen innvirkning på krigens gang? Jeg kan ikke si annet enn at det synes svært lite trolig at en bred kirkelig reformasjon i Europa og eventuelt andre "kristne" land kunne la seg gjennomføre i løpet av så få år, og krigen ville etter all sannsynlighet være slutt lenge før en verdensomspennende reformasjon var et faktum.

 

Dessuten virker det som CE fullstendig har oversett hva som står i BB om at det ville gå flere år etter at en reformasjon var gjennomført før de kaotiske tilstandene på jorden ville kunne avløses av ro, orden og fred; dette fordi mange av de eldste fremdeles var inkarnert på jorden. Så selv etter at reformasjonen var gjennomført, noe som sannsynligvis ville ta mange år, så ville det gå ytterligere flere år før man ville merke noen virkelig store endringer på jorden, og dermed faller hele CEs forklaringsmodell fullstendig i grus. Jeg tør påstå at kun den som har latt seg trekke inn i BBs løgnaktige virkelighetsbeskrivelse, og har latt seg blinde av brevets tilsynelatende logiske tankespinn kan tro at brevet virkelig kunne stanse andre verdenskrig, enn si forhindre noen grusomme katastrofer som truet verden fra å inntreffe. Dette er drømmerier av den mest virkelighetsfjerne karakter, som altså i tillegg motsis i BB selv. Men det er forunderlig i hvor høy grad CE har vist seg i stand til å overse hva som faktisk står i det brevet han forsvarer. Der hvor BB inneholder formuleringer som ikke passer inn i CEs utlegninger, velger han ganske enkelt å late som om formuleringene ikke eksisterer, eller han tolker dem på en måte som det overhode ikke er grunnlag for.

 

Dette gjelder i høy grad et av de mest kontroversielle avsnittene i BB, nemlig der hvor det står at Gud ikke lengre evner å hjelpe menneskene før VmL er knesatt:

 

”Han længes inderlig efter at kunne bringe Hjælp og Fred til de lidende Mennesker. Men Han formaar det ikke, førend I har knæsat Hans Budskap”.

BB, side 21.

 

Denne setningen kommenterer CE på denne måten på side 54 i sitt forsvarsskrift:

 

”Bispebrevets oplysning om, at Gud ikke formår at bringe en mærkbar hjælp til de lidende mennesker, ”førend I har knæsatt Hans Budskap”, må derfor ikke læses som en eksklusiv guds udelukkelse af bønner fra mennesker, der ikke kender V.m.L, selvfølgelig ikke, nej, den er en alvorlig påmindelse til bisperne om, at detop de havde magten til at åbne Lysets udviklingsvej.”

 

Den observante leseren vil her hurtig legge merke til at CE har innskutt et ord i sin tolkning av dette utsagnet i BB, slik at hele meningen forandres. I originalteksten står det vitterlig at Gud ikke formår å bringe hjelp og fred til menneskene, mens i CEs utlegning står det at Gud ikke formår å bringe merkbar hjelp til de lidende menneskene – og det er noe helt annet. Det er et meget godt eksempel på at CE på ganske umerkelig vis forsøker å pynte på og fordreie innholdet i BB, slik at det skal lyde penere og mer akseptabelt enn det som faktisk står der. Og i BB står det altså at Gud ikke evner å bringe hjelp og fred til de lidende mennesker, og slik dette er formulert kan det ikke bety annet enn ingen hjelp eller fred. For å vise tydelig at denne måten å oppfatte ordene på er den riktige, kan man bare forsøke å konkretisere innholdet ennå mer, og tenke seg at en bilist som har punktert spør en annen veifarende om hjelp til å få skiftet ut dekket, og den andre personen svarer: -Nei, jeg kan ikke bringe deg hjelp, så burde det være tydelig for enhver at personen overhode ikke kan hjelpe til, verken selv, eller ved å tilkalle andre. Ved å skrive, som CE gjør, at Gud ikke kunne skaffe merkbar hjelp, så betyr setningen at Gud kunne gi menneskene hjelp, men at den ikke ville være merkbar for dem. Dette åpner for en rekke nye tolkninger, og det kan f eks bety at Gud ikke selv kunne hjelpe dem, men han kunne skaffe hjelp fra andre, eller hans hjelp ville først bli synlig etter en tid osv, men ingen av disse tolkningene er det grunnlag for i den opprinnelige setningen.

 

Nei, i BB sies det meget presist og kategorisk, at Gud ikke kan hjelpe de lidende menneskene før hans budskap er knesatt. Og det reiser jo unektelig spørsmålet om hvordan Gud i all verden har vært i stand til å hjelpe menneskene overhode, når man tenker på at menneskene jo har utviklet seg under Hans ledelse fra ”apestadiet” og frem til å være bevisst tenkende mennesker. Han kunne hjelpe oss da vi som primitive dyr slo hverandre i hjel i fleng og ikke hadde den fjerneste anelse om noen guddom, men i 1938 var det slutt; fra da av var det ikke lengre mulig for ham å bringe oss hjelp og fred før VmL var knesatt. Og VmL er jo stadig vekk ikke knesatt av noen prest, biskop eller kirke, så hvordan i all verden kan noen som tror på BB mene at Gud faktisk fremdeles hjelper oss? Burde ikke den eneste logiske slutningen av det ovenstående avsnittet være at Gud må ha sluttet å hjelpe oss, for han formår det jo ikke før VmL er knesatt? Og det merkelige er at CE litt lengre ut bruker et helt kapittel i sitt forsvarsskriv på å sannsynliggjøre at menneskene faktisk fremdeles mottar hjelp. Helt til sist i sin avhandling, side 133-140, viser CE på en meget overbevisende måte at Gud ikke kan ha brutt forbindelsen til menneskene, og at han fortsatt hjelper oss! Ligger det ikke her en gigantisk selvmotsigelse? BB sier at Gud ikke evner å hjelpe oss, mens CE meget overbevisene kan sannsynliggjøre at det gjør Gud i aller høyeste grad? Burde ikke dette faktum bekymre den godeste CE, og foranledige at han tok opp denne åpenbare selvmotsigelsen til nærmere overveininger? Det ville jeg tro at enhver rettskaffen akademiker ville måtte gjøre, for å beholde sin troverdighet, men så ikke med CE. Enten har han ikke forstått at hans skrift er selvmotsigende på dette punktet, eller så har han valgt ganske lettvint å overse det, slik han gjør med så mye som ikke passer inn i hans tankeverden. CE burde helt klart, dersom han virkelig mener at den aktuelle setningen i BB ikke kan medføre riktighet, og at den burde vært formulert annerledes, være så ærlig å gjøre oppmerksom på det, i stedet for å foreta en stille tilsnikelse, og i sin tolkning gi setningen et helt nytt innhold ved å tilføye et ord som forandrer meningsinnholdet. Og om han ikke selv er klar over hva han egentlig har gjort, og dette er et eksempel på det generelle presisjonsnivået til universitetsutdannede retorikere i Danmark, burde det vekke bekymring hos den danske akademikerstand, synes jeg!

 

Og ennå mer uforståelig blir CEs lemfeldige omgang med hva som faktisk sies i BB, når vi tar i betraktning hva som står i et av de andre avsnittene i brevet:

 

”Al Ledelse vil nu og i Fremtiden gaa ad de gamle Baner - d. v. s. de Yngste fortsætter med at være Menneskenes Foregangsmænd. Men kun hvis I forstaar eders Besøgelsestid og vælger den rette Vej!”

 

Kan det sies mer entydig enn dette at de yngste kun ville fortsette å lede menneskene dersom de danske bispene i 1938 valgte den rette vei, og altså reformerte den danske kirken på grunnlag av VmL? Det er nærmest ufattelig at CE kan overse et så avgjørende utsagn, der det klart og tydelig sies at de yngste ikke vil fortsette å lede menneskene dersom bispene velger feil, hva de altså gjorde. Likevel argumenterer altså CE for at de yngste stadig vekk inkarnerer som menneskenes foregangsmenn, uten å la seg affisere det minste av at dette er stikk i strid med hva som faktsik står i BB! Forstå det den som kan! For meg fremstår det som det absolutte akademiske lavmål!

 

For å sannsynliggjøre at en verdensomspennende åndelig vekkelse og kirkelig reformasjon skulle finne sted gjennom krigsårene, fra 1940 og utover, viser CE til at mange andre historieske hendelser har kommet overraskende, og han anvender sammenbruddet av det kommunistiske Øst-Europa som eksempel idet han spør på side 55:

 

”Og hvem i 1980 regnede mon med, at en godmodig fagforeningsmand, som organiserede strejker på polske skibsværfter, Lech Walesa, de facto igangsatte et røre i den kommunistiske østblok, der skulde ende med både Murens fald og Sovjetunionens kollaps? Næppe et eneste menneske havde regnet med dét. Og dog må der her have været tale om en plan lagt af Gud for en stor Lysets sejr. På samme måde som den danske gejstligheds anerkjendelse af V.m.L. utvivlsomt har været første led i en plan for en stor Lysets sejr på jorden.”

 

Jeg kan ikke unnlate å igjen påpeke den åpenbare motsigelsen mellom hva CE skriver her, om at murens fall og Sovjetunionens kollaps må ha vært resultatet av en plan lagt av Gud, sett i forhold til hva som står i BB, om at Gud ikke formår å gi de lidende menneskene hjelp og fred før VmL er knesatt. Det er nærmest ufattelig at CE kan klare å overse dette forholdet!

 

Men faktisk så er murens og Sovjetunionens fall en meget god parallell til en eventuell utbredelse av VmL, og CE er inne på noen meget gode argumenter, når han sammenligner de to begivenhetene. Men han overser også noen meget viktige fakta, som gjør at han ikke ser at hans eksempel faktisk taler mot hele hans begrunnelse. For det første så er det tidsbegrepet. Fra Lech Walesa deltok i demokratibevegelsen i Polen og frem til det endelige sammenbruddet av Sovjetunionen gikk det omtrent 20 år! Det er altså et meget godt eksempel på at slike store omveltninger tar meget lengre tid enn den lille tidsperioden i starten av andre verdenskrig, da CE mener at en stor reformasjon av verdens kirker som ville endre hele gangen i den andre verdenskrig skulle foregår. Og CE har jo faktisk heller ikke tatt med flere tidligere hendelser i Øst-Europa, som også var uttrykk for opprør mot det kommunistiske diktaturet. Allerede i 1956 forsøkte Ungarn seg som den første av de øst-europeiske statene med demokratiseringsreformer, og i 1968 fulgte Tsjekkoslovakia etter, men begge gangene ble demokratiseringsforsøkene knust av det sovjetiske krigsmaskineriet. Så om man skal være helt korrekt i forhold hvor lang tid som gikk fra de første opprørene og frem til hele undertrykkelsesregimet falt, så gikk det nesten 40 år! Og legg også merke til at denne prosessen foregikk i fredstid, i den forstand at ingen av de europeiske landene var i krig med hverandre i denne perioden. Dette står i meget sterk kontrast til CEs teori om at Europas og verdens kirker skulle reformeres mens det pågikk full krig! CE har et meget godt poeng når han påpeker at sammenbruddet av kommunismen skjedde omtrent på samme tid som de siste inkarnerte eldste vendte hjem, og etter hva som står i BB, var det først når dette hadde skjedd at fred og ro ville kunne inntre på jorden og avløse de kaotiske tilstandene. VmL ble jo også utgitt i en periode med fred i Europa, og det synes strategisk meget klokt å offentliggjøre verket i 1920, da alle krigshandlingene i forbindelse med første verdenskrig var avsluttet, og man fra oversanselig side kunne se at det var ca 20 år til den neste av Ardors planlagte verdenskriger. Dette ville gi Danmark og resten av Europa 20 etter forholdene rolige år, der man kunne konsentrere seg om andre ting enn å forsvare sitt land mot en okkupasjonsmakt. Men da reformasjonen ikke lyktes i 1920, virker det temmelig søkt på meg å tro at den skulle lykkes i løpet av noen få måneder eller år i løpet av andre verdenskrig, og sammenligner vi med utviklingen av kommunismen og dens fall, virker det mye mer sannsynlig, at når reformasjonen ikke lyktes i 1920, så måtte man fra oversanselig side regne med å vente til etter at de siste eldste var vendt hjem før det var hensiktsmessig å gjøre et nytt forsøk på å gjøre VmL kjent i store deler av verden. Og da er vi kommet frem til vår tid, og jeg er veldig enig med CE når han i sin utredning antyder at kanskje nå er den rette tiden for å inkarnere på nytt mange av de yngste som ikke lyktes med sitt forehavende i 1920! Ja, faktisk så mener jeg det er akkurat det som er tilfelle! Vi skal igjen gjøre et forsøk på å bringe Jesus rene lære til menneskenes kjennedom! Vil vi lykkes bedre denne gangen? Kanskje både CE og jeg selv er blandt dem som er inkarnert for å utbre kjennksapet til VmL? Hvem vet?

 

Og det er også flere paralleller mellom VmL og murens fall! Muren ble oppført som et resultat av en fatal og tragisk splittelse mellom de europeiske landene. I mine øyne representerer BB en mental mur som ble oppført av mørkekreftene i 1938, og for meg står brevet som symbolet på en fatal og tragisk splittelse i religiøs forstand mellom VmL og kirken. BB er en mørkets mur, bygget opp av sten på sten med forvrengninger av lysets skjønne sannheter! I mine øyne er det på tide å rive ned også denne muren, slik at vi kan lege den splittelsen som BB har klarte å kile inn mellom VmL og kirken, og mellom dem som tror på BB og dem som avviser det! Jeg, og mange med meg forsøker etter beste evner å rive ned denne tragiske muren som BB er, mens CE og hans medarbeidere har valgt å krampaktig opprettholde den og bygge den opp igjen, der det har lykkes oss å lage noen begynnende sprekker, og å fjerne noen løse stener Hvor lenge vil det lykkes dem å få muren til å bli stående?

 

Jeg må også få knytte noen kommentarer til CEs påstand om at det som står i BB om at Gud ikke formår å bringe hjelp og fred til de lidende menneskene før VmL er knesatt, om at dette ikke må..

 

”…læses som en eksklusiv guds udelukkelse af bønner fra mennesker, der ikke kender V.m.L, selvfølgelig ikke, nej, den er en alvorlig påmindelse til bisperne om, at detop de havde magten til at åbne Lysets udviklingsvej.”

 

Og hvorfor skal ikke dette leses som en utelukkelse av bønner fra mennesker som ikke kjenner VmL? Nei, se det har ikke CE noen begrunnelse for – det er kun en påstand som han fremsetter uten å begrunne den. På hvilket grunnlag han bestrider at det som står i BB er riktig, oppgir han intet om. CE har kun bestemt seg for at når det står i BB at Gud ikke formår å bringe hjelp og fred til de lidende menneskene før VmL er knesatt, så betyr dette likevel ikke det som står, men det betyr at Gud vil fortsette å høre mennesker av alle trosretningers bønner, og han vil fortsette å bønnhøre alle og hjelpe dem som før, selv om det altså står at han ikke lengre formår det før VmL er knesatt. Disse utsagnenes totale mangel på logikk synes ikke å affisere CE det minste, men synes for ham å gi fullkommen mening. Dette er ett eksempel blant mange på at CE velger å pynte på BB for å gjøre brevet mindre kontroversielt, men skal man være tro mot et dokument som man analyserer, kan man selvsagt ikke tillate seg å lese inn andre betydninger i ordene, enn det de faktisk betyr. Og når det står at Gud ikke formår å hjelpe menneskene før VmL er knesatt, så kan ikke CE for egen regning bestemme at dette betyr noe annet enn det som står skrevet. Jeg mistenker at CE kanskje mener at dette kan ha noe å gjøre med at BB er en henvendelse til bispene og ikke til hele menneskeheten, og at forfatteren derfor kanskje har overdrevet noe og kanskje spissformulert seg for å få bispene til å forstå alvoret? Og at utsagnet ikke skal tas altfor bokstavlig? Jeg kan tenke meg det som en mulig forklaring på at CE tillater seg å endre meningsinnholdet i setningen – men vi kan ikke vite det med sikkerhet, for CE forklarer ikke på hvilket grunnlag han endrer innholdet uten å gjøre leseren oppmerksom på det

 

For øvrig lyder hele det avsnittet som denne formuleringen er hentet fra slik:

 

”Nu er Tiden inde, nu maa I afgøre, om I vil holde eders Løfte til vor Fader - eller om I haanligt vil vende eder bort fra Ham og fra Hans Henvendelse. Men husk, at Gud ikke i Længden kan udholde at følge det, der sker i den jordiske Verden. Millioner af Menneskers Lidelser og Elendighed har fremkaldt en uendelig Sorg i Hans Sind. Han længes inderligt efter at kunne bringe Hjælp og Fred til de lidende Mennesker. Men Han formaar det ikke, førend I har knæsat Hans Budskab. 0g vil I ikke gøre det, da maa Han, muligvis, for lange, lange Tider afbryde al Forbindelse med Menneskeheden-maaske i Aarmillioner - indtil Menneskene er kommet saa dybt ned i Mørke, Synd, og Ugerninger, at Han ved sine Udsendinge kan begynde - helt forfra - et nyt Forsøg paa at lede dem ud af Mørket, fremad mod Lyset!”

 

For det første synes jeg avsnittet starter med en høyst merkelig måte å formulere en eventuell avvisning av BB fra bsipenes side. Det at de ikke følte at de kunne tilslutte seg BB, betyr jo ikke automatisk at de var hånlige? Det er en meget ufin måte å tiltale andre mennesker på, må jeg si! Det kan jo, for alt vi vet, godt være at de avviste BB etter en grundig gjennomtenkning, og at de ikke fant at brevet ikke var i overensstemmelse med den troen de selv tilsluttet seg, eller at BBs gudsbilde ikke samsvarte med deres egen oppfatning av Guds vesen? I såfall blir jo denne bruken av formuleringer som "å hånlig vende seg bort fra Gud" fullstendig malplassert! Og når man leser dette meget truende og skremmende avsnittet i VmL, må man huske på at intet av det BB ba om virkelig ble gjennomført. De danske bispene foretok seg intet, og VmL forble ukjent for de aller fleste både i Danmark og resten av Europa og verden. Og ingen kirker ble reformert. Altså mislyktes Gud og de yngstes plan på dette området fullstendig. Alt slo feil! Altså må grunnlaget for at de ovenstående varslene, eller truslene skulle utløses absolutt sies å være til stedet; slik at:

 

1.     Gud kunne ikke lengre utholde å være vitne til det som skjedde i den

jordiske verden.

2.     Gud kunne ikke lengre formå å hjelpe de lidende menneskene.

3.     Gud måtte muligens avbryte all forbindelse med menneskene, muligens for flere millioner år, for å la dem synke så dypt ned i mørke synd og ugjerninger, at Guds utsendinger kunne begynne helt forfra.

 

Men til tross for at strategien forbundet med BB var mislykket, så trådte altså ingen av disse varslene i kraft! Gud har fortsatt å følge oss, han fortsetter å hjelpe oss, og han har ikke avbrutt all forbindelse med menneskene. Burde ikke dette gi CE grunn til å reflektere nærmere over hva som kan være årsaken til at absolutt ingen av de varslede, katastrofale følgene av bispenes svikt kom til virkelighet? Men ikke i CEs øyne. Han registrerer knapt med et eneste ord det ganske pussige at ingen av ”truslene” fra BB slo til. Jeg kan jo tenke meg hva hans forklaring ville bli; nemlig at Gud og de yngste tydeligvis må ha lykkes i å avverge eteropptegnelsene på andre måter, f eks ved at noen av de andre yngste som også hadde i oppdrag å avverge eteropptegnelsene mot alle odds må ha lykkes. Men dersom andre av de yngste lyktes i å avverge eteropptegnelsene, slik at Gud både fortsatte å følge livet på jorden, fortsatte å hjelpe menneskene og ikke avbrøt all forbindelse med oss, så kan jo ikke sjansene ha vært små for at disse ville lykkes, at Gud i tillegg måtte skremme opp både bispene samt skape stor uro og engstelse hos mange tillitsfulle tilhengere av VmL? For jeg vet med sikkerhet at BB med sine meget pessimistiske fremtidsspådommer vakte store bekymringer hos flere tilhengere av VmL. Harry Prior har f eks fortalt meg at hans onkel, Kay Prior, (oversetteren av 1975-utgaven av den engelske oversettelsen) døde dypt deprimert, og overbevist om at menneskeheten var fortapt for millioner av år, fordi VmL ikke hadde slått an noe sted! Virker det ikke temmelig unødvendig med alle de skremmende og ukjærlige ordene fra BB med tanke på at de grusomme katastrofene lot seg stanse av andre? Det kan jo ikke ha kommet helt overraskende på Gud? Nei, man kan godt forstå at tilhengerne av BB ganske stille forbigår dette paradokset, at strategien med BB totalt mislyktes men likevel ble ingen av de grusomme truslene i BB noe av. Vel, faktisk så har jeg hørt den forklaringen fra en svoren tilhengere av BB, at selv om reformasjonen av kirkene ikke ble noe av, så hadde likevel BB den forunderlige virkningen, at bare det at BB ble til i den jordiske verden, frigjorde så mye lys, at det i seg selv var nok til å avverge de truende katastrofene. Mot slike eventyrlige drømmerier er det vanskelig å argumentere, men det er et godt eksempel på hva slags totalt urealistisk virkelighetsforståelse enkelte tilhengere av BB lider under. BB mislyktes altså fullstendig, men likevel ble hensikten med skriftet oppnådd. Goddag mann - økseskaft, sier nå jeg, etter et kjent norsk folkeeventyr, der en prest skulle føre en samtale med en døv mann, og den døve ikke hørte et ord av hva presten sa, men svarte på det han på forhånd hadde uttenkt at presten sikkert ville spørre ham om, slik at ordvekslingen ble helt absurd.  Akkurat slik som man kan oppleve når man taler med folk som er glidd i en virkelighetsforståelse som fullstendig mangler kontakt med de faktiske forhold.

 

At noen i det hele tatt kan komme på den fullkomment gudsbespottelige og blasfemiske tanken at Gud skulle kunne komme i en slik situasjon der han ikke lenger kunne utholde å følge livet på jorden, at han ikke lenger var i stand til å hjelpe menneskene eller at han kunne komme til se seg nødt til å avbryte all forbindelse med oss, bygger på en grunnleggende misforståelse av selve Guds vesen. Gud er allmektig og allkjærlig! Han er lysets suverene hersker, og hans utstråling er som et evig strømmende lyshav som næres av en uuttømmelige og evig bestående lysstrømmen. Det er utelukkende takket være Guds egen kamp og seier over mørket, at menneskene også er i stand til å kjempe seg ut av mørket og frem mot lyset. Alle organismer på jorden påvirkes av Guds egen seier over mørket, og selv den lille blomsterspirens kjempen ut av jordens mørke og opp mot lyset, er en gjenspeiling av Guds seier over mørket, som er endelig og fullstendig - og gjennom den er Gud selvfølgelig totalt upåvirkelig av mørekst ulike utslag. Gud er sorgfull når menneskene går mørkets vei, men han blir selvsagt ikke satt ut av spill, eller bli handlingslammet på grunn av frykt, vrede eller oppgitthet. At Gud ikke lengre skulle kunne utholde å følge livet på jorden måtte i såfall bety at det fantes grenser for Guds evne til å hjelpe og støtte menneskene i deres kamp, og det er det definitivt ikke. Det sies meget klart flere steder i VmL, at Gud følger oss og støtter oss uansett om vi vandrer i lyset, eller om vi velger de stenete og krokete veier i det dypeste mørke! Og Gud er definitivt ikke hevngjerrig og har selvfølgelig intet ønske om å ramme dem som feiler i et jordeliv gjennom lidelser i millioner av år i tunge og triste inkarnasjoner, slik det påstås i BB. Men BBs løgner om Gud er helt i tråd med de gamle jødiske forestillingene om Jahve, krigsguden som i det ene øyeblikket var overstrømmende i sine løfte til jødene, i det andre øyeblikket vred og hevngjerrig. Det var dette gudsbildet Jesus kalte for løgnens ”Gud”, og BBs ”Gud” kommer i nøyaktig samme kategori. At noen som har lest og tatt til seg VmLs sanne bilde av Gud, kan la seg forlede i en slik grad av BB er ganske uforståelig, men som jeg har vist tidligere så støttes BB av en eteropptegnelse som er i stand til å erstatte VmLs livssyn med BBs i tilhengerens tanker, slik at vedkommende til slutt glemmer hvor de ulike opplysningene egentlig stammer fra, og til slutt vil BBs tankeverden helt erstatte VmLs, og de er blitt talsmenn for mørkets forvrengte løgner i stedet for lysets skjønne sannheter!

 

Og kapittel 6 i CEs forsvarsskrift inneholder ennå en temmelig åpenbar selvmotsigelse, som ikke CE selv er i stand til å fatte. Tidligere i kapittelet har han hevdet at vi som er motstandere av BB ikke er i stand til å se at dette brevet har fått sin bestemte form og sitt innhold fordi det utelukkende er en henvendelse til de ni danske bispene. Ja, han beskylder undertegnede både for å fordreie virkeligheten og for overhode ikke å forstå hva et åpent brev er for noe, fordi jeg mener det blir helt galt å påstå at brevet utelukkende var en henvendelse til noen få danske bisper, all den stund det ble utsendt til ca 1270 personer, innen alle samfunnslag og innen mange forskjellige yrkesgrupper. I mine øyne må dette helt klart måtte kalles et offentlig brev, og som jeg tror jeg har vist tydelig, så inneholder også brevet opplysninger som må sies i høy grad å angå hele menneskeheten. Men på side 57, så anvender CE utrolig nok det stikk motsatte argumentet for å imøtegå den kritikken f eks undertegnede har fremsatt mot at ”Gud” kunne la hele menneskehetens fremtid hvile på kun ni personers valg, og om de ikke valgte riktig så ville Gud muligens avbryte all forbindelse med menneskene, muligens for millioner av år. Jeg har ved et tilfelle karakterisert dette, om det var sant, som en høyst uansvarlig gambling med menneskenes fremtid. Men nå er plutselig ikke BB lengre en henvendelse kun til bispene, nei nå begrunner CE sin avvisning av at menneskenes fremtid sto og falt med bispenes valg, med at BB ble utsendt til ”mange mennesker, af hvem talrige givetvis har været af de yngste”. Der hvor forståelsen av BB tidligere var helt og holdent avhengig av at man erkjente at BB kun henvendte seg til de danske bispene, er altså nå erkjennelsen av at BB ikke bare henvendte seg til bispene, men også rettet seg til mange andre nødvendig for å forstå at Gud ikke bygget alt på kun de danske bispenes valg. Ja, den CE, den CE, han fornekter seg så visst ikke. Han presterer å bruke det samme argumentet snudd helt på hodet, fordi han nå trenger det for å tilbakevise motstandernes innvendinger i en annen sammenheng. Og så oppdager han det ikke selv en gang. Nå har han altså ett sted argumentert med at BB kun var en henvendelse til noen få, mens han et annet sted argumenterer med at BB ikke bare var til noen få, men til mange.

 

Jeg håper for øvrig at jeg har klart å besvare CEs undren på 57, der han spør hvordan motstanderne av BB kan mene at hele strategien med BB virker dårlig gjennomtenkt. CE skriver:

 

”Bispebrevets forfatter taler altså du fra et perspektiv om en virkelig radikal udbredelse af V.m.L. Man får bestemt indtryk af, at en større plan ligger bag.

 

Der er kritikere af Bispebrevet, hvem en sådan plan er forekommet dårlig gennemtænkt – hvor de så end kan vide dét fra.”

 

La meg kun gjenta ganske kort, at det virker utrolig lite realistisk å tro, som jeg har vist tidligere, at en reformasjon av den danske kirken, oversettelser av VmL til mange verdensspråk og en åndelig vekkelse med en påfølgende reformasjon av mange kirker verden over skulle la seg gjennomføre mens verden var i full krig, og at alt dette skulle foregå i løpet av så kort tid, at verdenskrigen ville bli avsluttet før den riktig var kommet i gang. Og atpå til så står det i BB selv at selv etter at en reformasjon var et faktum ville det flere år før den kaotiske tilstanden på jorden ville kunne avløses av ro, orden og fred, fordi så mange av de eldste fremdeles var inkarnert. Så, ja, jeg vil så definitivt påstå at hele planen med BB virker særdeles dårlig timet, og at den virker usedvanlig dårlig gjennomtenkt og urealistisk. Bare det at det første leddet i ”kjedereaksjonen” – reformasjonen av den danske kirken, i det hele tatt skulle la seg gjennomføre på under fem år, i et land som var okkupert av en fremmed krigsmakt, virker ikke spesielt sannsynlig. Sannsynligvis ville krigen for lengst vært over innen kjennskapet til VmL hadde nådd særlig langt utenfor Danmarks grenser.

 

For å imøtegår ennå sterkere den innvendingen at Gud lot menneskehetens fremtid avhenge av kun ni bispers valg, viser CE også til..

 

”… en anden reformationsopgave af verdenshistorisk betydning, hvor den gruppe, der stod med hovedansvaret, kun talte tre mand. Vi sigter her til Luthers, Calvins og Zwinglis missioner i første halvdel af 1500-tallet.”

 

Denne sammenligningen er særdeles lite relevant, for innvendingen mot at så mye avhang av de ni bispenes valg, går jo ikke ut på at man mener det var urimelig at det kun var de ni som hadde makt til å reformere den danske kirken, innvendingen går utelukkende på den enorme byrden ”Gud” la på disse få menneskenes skuldre om deres misjon ikke skulle lykkes, nemlig en mulig avbrytelse av all forbindelse mellom Gud og menneskene for millioner av år for at menneskene skulle synke så dypt ned i mørke, synd og ugjerninger som de kunne komme. Det er denne gigantiske og altavgjørende byrden man finner det urimelig å gjøre avhengig av ni enkeltmenneskers valg. Så igjen, CE, du har misforstått våre innvendinger, og dine argumenter er overhode ikke noe svar på det innvendingen faktisk dreier seg om! Og jeg finner det også helt urimelig å tro at Gud ville la uskyldige mennesker lide i millioner av år på grunn av andre menneskers unnlatelsessynd. I den norske skolen er det lovfestet at det ikke er lov å straffe elevene kollektivt og man kan kun straffes for det man selv har gjort, ikke hva andre har gjort. Om BB er riktig, så står ”Gud” på et etisk langt lavere nivå enn det norske skoleverket. Men heldigvis er dette kun ondsinnede løgner, funnet opp for å forvrenge menneskenes gudsbilde!

 

Og CE avslutter kapittel 6 med å vise sin meget dyptfølte og inderlige forakt for de danske bispene:

 

”Men som sagt: der, hvor bisperne stod allermindst alene, stod allerstærkest, var iden kendsgerning, at de havde modtaget De tre gyldne frugter. Direkte fra Gud og deres fæller i sjette sfære havde de fået al den viden og støtte foræret, der var nødvendig for at kunne gennemføre den lovede reformation. Bortset fra deres embedsbrødre i 1920 og de litteraturkyndige var bisperne i 1938 de første Yngste på Jorden nogensinde, der – populært sagt – fik alt serveret på et sølvfad. Den sande gud, de kendte fra deres diskarnerede tilværelse, var bleven åbenbaret for dem som en gave i deres jordiske tilværelse. Og denne gud, de bar billede af i deres hjerter, havde meddelt dem, at millioner af menneskeliv afhang af deres gerning! Ja, Han havde meddelt dem, at de selv havde lovet at hjælpe Ham, hjælpe Ham med at nedlægge grundstenen til verdensfreden og grundstenen til til menneskehedens sande erkendelse af Gud. De havde fået meddelt, at de ville modtage al den hjælp, der var nødvendig; at de blot skulle stole på Gud – og dermed ville kunne hindre utallige grusomheder, forhindre en ny Mørkets æra i at sænke sig over menneskene. Og alligevel gjorde de intet! De svarede ikke engang på de henvendelser, de havde modtaget! De tav og de svigtede – i enhver henseende! Hvilken ligegyldighed over for millioner af menneskers lidelser! Hvilken uhyrlig forsømmelighed! Hvilken uantagelig fejhed!”

 

Kan det kanskje være på sin plass å minne den godeste CE om at slik du selv dømmer andre, slik vil også Gud dømme deg? CE skriver med stor patos og dyp inderlighet og hans ubarmhjertige dom over bispene virker meget dyptfølt. Men i mine øyne begår han en meget stor urettferdighet mot de stakkars bispene, og hans foraktelige dom hviler på helt feil grunnlag. Heldigvis dømmer ikke Gud oss på den samme ubarmhjertige måten som CE, men Hans barmhjertighet står heldigvis over alt annet.

 

CE har tidligere kritisert motstanderne av BB for at det er lett å sitte her oppe i vår fredelige del av verden å uttale seg om krigens grusomheter, som skjedde for så lenge siden. Som med så mange av CEs argumenter passer også dette mye bedre på ham selv, enn på motstanderne, og la meg si at det synes uendelig lett for CE å sitte i 2010 med fasiten i hånd og tale nedlatende og dømmende om de danske bispene som sto midt oppe i hendelsene i 1938 og ikke hadde den ringeste anelse om hva som var sant eller ikke sant. De var satt til å bestyre den danske kirken, og for alt vi vet, gjorde de dette etter sin beste overbevisning, og etter sine beste evner. Og om de, ut fra sine egne vurderinger, var overbevist om at det mest riktige var å bevare kirkens trosgrunnlag som det var, og ellers be for alle nødlidende i verden, og hjelpe etter beste evne alle dem som kom i nød som en følge av okkupasjonen, så kan jeg vanskelig se at Gud ville bebreide dem noe som helst. Og etter sin inkarnasjon ville de sikkert alle sammen sørge over at de ikke evnet å gjennomtrenge mørket, og ikke maktet å forstå bedre hva VmL var for noe, og så ville de sørgende be om tilgivelse og bønnfalle Gud om å få forsøke igjen, om ikke de bedre kunne gjennomføre sin Faders ønsker. Og Gud ville tilgi dem i sin store kjærlighet, og de ville straks fortsette sitt selvoppofrende og kjærlige arbeid i menneskenes tjeneste. Og vi vil alle en dag bøye oss for dem i dyp takknemlighet for hva de har gjort for oss, for i jordelivet er det slett ikke mulig for oss å forstå den virkelige rekkevidden av de yngstes dype kjærlighet til oss, og hva de har vært villig til å lide for vår skyld. Men slik er det altså ikke i CEs verden. Han mener han er berettiget til å opphøye seg til dommer over de yngstes feiltagelser, og fremstår nesten som den vrede ”Guden” fra BB som han selv tro på. Og selvfølgelig har ikke de danske bispene millioner av menneskers liv på samvittigheten, tvert imot, de har frelst millioner av mennesker gjennom sine kjærlige forsakelser, og fortjener på ingen måte CEs nedlatende og hovmodige dom. For at disse yngste skal kunne dømmes for å ha millioner av mennesker liv på samvittigheten, må det for det første være sant, og for det andre, så må de selv ha forstått at de hadde et slikt ansvar. Til det første så er det altså intet i VmL som tyder på at en reformasjon av BB kunne medføre at annen verdenskrig ble avblåst eller at alle mulige planlagte grusomheter kunne avverges som en følge av reformasjonen. Tvert imot, så står det i BB, at etter reformasjonen så ville det gå flere år før de kaotiske tilstandene på jorden ville avløses av ro, orden og fred. Det er derfor en løgn at bispene hadde alle disse livene på samvittigheten. Dessuten så bygger CE på den antagelsen at bispene hadde satt seg inn i VmL og BB og at de trodde dette var sannheten. Dersom de ikke trodde på BBs skremsler, og ikke trodde at de kunne avverge noen katastrofer ved å avsi seg sin tro, så kan de selvfølgelig ikke dømmes for at de ikke hadde satt seg inn i VmL eller i BB, og heller ikke for å ikke tro på dem.

 

La oss gjøre et lite tankeeksperiment. La oss anta for et øyeblikk at VmL ikke var den sannheten som CE innbiller seg at det er. La oss si at det om noen få år blir utgitt et nytt verk, hvor det heter seg at VmL er en forfalskning. Det nye verket blir tilsendt CE, og han blir i et følgebrev fortalt at om han ikke i løpet av to år tilslutter seg det nye verket, og blir en offentlig talsmann for det, så vil det kunne medvirke til at jorden blir utslettet av en atomkrig. La oss si at alle vi andre sitter med fasiten og vi vet at det nye verket er sannheten og at VmL bør reformeres på grunnlag av det nye verket. Men CE vet ikke dette. Han vet kun at han har fått et nytt verk i hånden og på ham virker det ikke overbevisende og dessuten får han høre at skriftet er blitt til ved hjelp av spiritisme, og at det er onde ånder som står bak. Han velger å fortsette å tro på VmL fordi det i hans øyne er det tryggeste og han har aldri hatt noen grunn til å tvile på dets ekthet. To år senere blir jorden splintret av en altødeleggende atomkrig.

 

Og vi andre sitter med sannheten og vi vet at CE har valgt feil. Han sviktet og skal dømmes så samme måte som han dømte de danske bispene… Har man noen rett til å påstå at CE, ut fra denne beskrivelsen, har milliarder av menneskers liv på samvittigheten, fordi han holdt seg til VmL og ikke ble talsmann for det nye verket, med den følgen at jorden ble ødelagt av en atomkrig?

 

Tja, det får jo bli opp til den enkelte leseren å dømme om dette, men jeg er i hvert fall overbevist om hva jeg selv mener om saken. Men CE skal vel dømmes etter samme mal som han selv dømmer andre, eller?

 

Før jeg helt forlater kapittel 6, må jeg også knytte noen kommentarer til selve tittelen på kapittelet: ”Lysets skjulte udviklingsvej”. Egentlig er det ganske meningsløst å tale om en skjult utviklingsvei i forbindelse med VmL, for selve hovedhensikten med VmL er jo å åpenbare lysets utviklingsvei for menneskeheten! Gud ønsket at de yngste skulle tale direkte til menneskene gjennom en jordisk medhjelper, for å løfte vekk en flik av det ”forhenget” skiller den fysiske og den åndelige verden, og bringe noen av de hittil skjulte åndelige sannhetene frem i lyset! Så det er ikke bare meningsløst å tale om en såkalt skjult utviklingsvei etter VmL, det er en gedigen selvmotsigelse, for i VmL får vi vite nøyaktig hva som skal til for at menneskenes vandring kan bli en vandring i lyset i stedet for å mørket – og det var altså nettopp ikke skjult for kjennere av VmL hva som skulle til for at utviklingen på jorden kunne skifte retning!

Problemet var heller at de som utsendte BB, nemlig ”Selskabet til VmLs Udbredelse” helt hadde glemt hva som sto i VmL om toleranse og nestekjærlighet. For det står jo ganske utvetydig i VmL at intet ondt kan ramme en nasjon, hvis innbyggere står sammen i full tillit til Guds beskyttelse. Hadde JA og de andre fattet hva dette egentlig innebar, ville de selvfølgelig aldri ha funnet på å sende ut et brev med hovmodige og splittende påstander om at de kristnes ”Gud” ikke kunne besvare prestenes bønner fordi han er en oppkonstruert ”Gud” og ikke den ekte. Alle ber vi selvsagt til den samme Gud, uansett om vi er kristne, buddhister, jøder, hinduer eller VmL-tilhengere, og ingen troende har noen forrang hos Gud, fordi deres tro ligger nærmere sannheten! Og der hvor det i VmL står at intet ondt kan ramme et folk som står sammen i full tillit til Guds beskyttelse, står det jo intet som helst om at de alle sammen må tro på VmL! Og dersom man i ”Selskabet til VmLs Udbredelse” virkelig ønsket å foreta seg noe for å avverge at Danmark ble rammet av krigen, noe som var overensstemmelse med VmLs sanne ånd, så burde de selvsagt heller ha kontaktet alle danske kirkesamfunn, både den offentlige kirken og alle andre troende, for at de alle sammen kunne samle seg i en felles bønn til Gud om Hans beskyttelse både for sitt eget land og for resten av verden. Hadde man klart å samle alle troende i Danmark om en slik felles bønn, der folk fra samtlige trosretninger sto sammen i full tillit til Gud, da kunne man virkelig ha oppnådd noe! Og om en slik bønn kunne bre seg til alle troende i hele verden, slik at millioner på millioner av mennesker over hele kloden i nestekjærlighetens navn ba om Guds hjelp for å avverge krigens grusomheter, kunne kanskje krigens gang ha endret seg, kunne man kanskje oppnådd noe av det som hevdes i BB, og som CE tror på, nemlig at mange av grusomhetene som ventet menneskene kunne stanses ved Guds og de yngstes hjelp! Men i stedet for å handle i nestekjærlighetens og toleransens navn, sendte Selskabet ut et provoserende og splittende budskap der det hovmodig ble påstått at Gud bare bønnhører dem som tro på VmL, og at bare ved at bispene tilsluttet seg VmL kunne man oppnå Guds hjelp! Hvordan kunne de tro at et slikt provoserende og dypt krenkende budskap skulle kunne føre til noe positivt? Hvordan kunne disse menneskene, som kjente VmL – kjærlighetens og toleransens budskap være så hovmodige å tro at Gud bare bønnhørte deres bønner og ikke andre troendes? Det er vanskelig å fatte, må jeg innrømme, og enda vanskeligere er det å fatte at det finnes mennesker som fremdeles forsvarer det gudsbespottelige og blasfemiske BB, og at blant de fremste forsvarerne befinner seg de menneskene som står som utgivere av VmL! Hvilken tragedie for ”Guds bok”!

 

 

 

 

Oslo, 12.10.10

Sverre Avnskog