Kapittel 6: "Lysets skjulte udviklingsvej" Side 53-56

Da jeg første gang for noen år siden kom i kontakt med danske tilhengere av den boken jeg setter høyest av alle her på jorden, ble jeg først kjempeglad for endelig å møte noen med den samme store interessen for Vandrer mod Lyset!(VmL) som meg selv! Men det varte ikke særlig lenge før jeg ganske trist måtte erkjenne at selv om man elsker den samme boken, så betyr ikke det nødvendigvis at man ellers har særlig mye til felles. Der jeg setter toleranse, åpenhet og tankens frihet til å undersøke alle etablerte sannheter over alt annet, opplevde jeg at det forlaget som utgir Vandrer mod Lyset! og den nærmeste kretsen rundt dem, representerer en lukkethet, dogmatisme og intoleranse som på meg virker meget usympatisk, og som er stikk i strid med de verdiene jeg selv ønsker å stå for. I dette miljøet står Johanne Agerskovs(JA) ord og hennes ære over alt annet, og personlig finner jeg det høyst forunderlig, ja nærmest paradoksalt, at den kretsen av mennesker som presumptivt ønsker å rense kristendommen for guddommeliggjøringen av Jesus, har valgt seg et annet menneske som de setter i stedet for ham og i stedet for Gud. Ethvert kritisk ord om JA fører til dypt indignerte protester som om man skulle ha krenket vedkommende på det groveste, og JAs ære og ettermæle forsvares som om det gjaldt liv og død, og enkelte skyr absolutt ingen midler i sine sjikanøse og ondskapsfulle angrep på dem som forsøker å sette et kritisk søkelys på enkelte av JAs handlinger mot slutten av hennes liv.

Det står ganske klart at denne måten å forsvare sin ”religion” på, ved å gå til full ”krig” mot dem som oppfatter ting annerledes, ikke kan sies å være et uttrykk for noen form for edlere eller høyere følelser. Den kan i prinsippet best sammenlignes med den indignasjon som kom til uttrykk i mange muslimske land da de såkalte Muhammed-karikaturene ble trykket for noen år siden, men heldigvis bor vi i en del av verden der vold og brann ikke aksepteres som legale ytringer, men hvor vi anvender ord til å argumentere for våre synspunkter. Og jeg sier heldigvis, for jeg er meget glad for at enkelte av tilhengerne av BB ikke har reell makt å sette bak sine synspunkter, for det er en skremmende tanke hva de kunne ha gjort av skade om de satt i religiøse maktposisjoner f eks i kirken. Men hva som er sikkert, er at deres argumentasjon, i form av sjofle angrep på motstandere av BB, er en form for astral religionsutøvelse, der alle som oppfattes som truende for deres ”religion” straks blir kategorisert som fiender som må bekjempes. Og dem forlaget ønsker å bekjempe, det er jo faktisk deres egne trosfeller, folk som vitterlig tror på det samme verket som dem selv, men som har en divergerende oppfatning av et enkelt av de brevene JA utga! Er det virkelig verdt alt dette strevet å bekrige sine venner og trosfeller? Ville det ikke være mye bedre å akseptere at det hersker ulike oppfatninger av dette famøse brevet, og så la det bli med det? Alle står jo helt fritt til å uttrykke sine meninger som innholdet i BB, men kunne man ikke likevel vise hverandre litt respekt? Noen vil sikkert si at jeg har nøyaktig den samme holdningen til tilhengerne av BB, som de har til meg, men det er jeg ikke enig i. Det er riktig at jeg fremfører kritikk av personers synspunkter og handlinger når jeg finner dem kritikkverdige, men jeg forsøker å holde meg til hva de faktisk uttaler og gjør, og ikke ty til ren sjikane, som at de trolig ikke en gang har lest VmL, at de hater meg, at de sannsynligvis kommer til å slutte å tro på VmL en dag, at de ikke bør ha med barn å gjøre på grunn av sin falskhet å gjøre osv. I mine øyne er det stor forskjell på å komme med personkritikk, og det å komme med direkte sjikane mot bedre vitende. Når det f eks gjelder påstanden om at jeg sannsynligvis ikke en gang har lest VmL, så tror jeg at alle kan forstå at det er meget provoserende å komme med en slik beskyldning mot en som har brukt store deler av sin fritid i mange år på å forske, studere og skrive om dette verket. Man må gjerne mene at jeg ikke har forstått VmL ordentlig, men å påstå at en som elsker VmL indelig og lideskapelig ikke har lest VmL, kan jeg kun se har en eneste hensikt; nemlig å såre.

Jeg har også tidligere i mine analyser vist at CE synes så følelsesmessig knyttet til  mennesket Johanne Agerskov, at det er ganske umulig for ham å gi en uhildet vurdering av hennes gjerninger og hennes meninger. Det virker også som det er en stor ulempe for ham at han faktisk er i slekt med flere av dem som kjente JA i levende live, så som Knud og Børge Brønnum, og for dem som ikke har kjennskap til det, så var Børge Brønnum en av dem JA tilkalte for å hjelpe til med å ødelegge alle hennes fotografier før hennes død. Hun var etter sigende redd for at dersom det eksisterte fotografier av henne, så var faren stor for at disse kunne anvendes i en eventuell dyrkelse av hennes person. Jeg har forgjeves forsøkt å få CE og andre i forlaget til å avsløre detaljene omkring ødeleggelsen av JAs fotografier, men de er meget uvillig til å fortelle meg noe som helst om hva som egentlig foregikk, når det skjedde, og om de også ødela f eks forografier av hennes far, den berømte oppfinneren og vitenskapsmannen Rasmus Malling-Hansen og hennes ektemann, lektoren og forfatteren Michael Agerskov - så det vet jeg dessverre ikke, men de har i hvert fall innstendig oppfordret meg til å etterleve foto-forbudet. Men det er jo et paradoks at de personene som i virkeligheten dyrker JA omtrent som en helgen, beskylder meg, som er opptatt av å gi en mest mulig korrekt og mangesidig fremstilling av mennesket JA, for å bidra til å fremme dyrkelsen av henne fordi jeg har offentliggjort bilder av henne. Jeg vet forøvrig, fordi CE selv har fortalt meg det, at han vurderte å forsøke å tilintetgjøre de første bildene som ble funnet av JA i Det Kongelige Biblioteks billedarkiv. Som han skrev, så ville han gjerne gjort det dersom han kunne være sikker på å slippe unna med det uten å bli straffet. Og da CE, sammen med utgiveren av den italienske utgaven av VmL, sendte en protest mot et intervju om Rasmus Malling-Hansen i magasinet "Computerworld" skrev han i mailen som ledsaget protestskrivet, at han dessverre ikke kunne fremskaffe bilder av JA som illustrasjon til artikkelen, fordi slike bilder ikke eksisterer! Dette var på et tidspunkt da han var fullt klar over at det var funnet fotografier av JA, så han presenterte altså en ren løgn i sin mail. For en historisk interessert person som meg, er det nesten så det knyter seg i magen av sjokk over at noen virkelig kan tenke seg å destruere så unikt historisk materiale, som vil ha enorm interesse for ettertiden, og det beviser med all tydelighet at den meget tette personlige og følelsesmessige koblingen til JA, hindrer CE og hans likesinnede i å ha et nøytralt og profesjonelt forhold til henne som historisk person; de har fullstendig underlagt seg hennes rent menneskelige meninger og synspunkter. Det var også andre tonenagivende personer i Danmark som forsøkte å forhindre at bildene av JA skulle bli kjent, og jeg kan huske da jeg hadde bestilt mine kopier av bildene i Det Kongelige Bibliotek, at jeg var meget engstelig for at det skulle komme beskjed til meg om at bildene dessverre ikke kunne spores opp, eller at de var destruert ved en feiltagelse. Den engstelsen var altså ikke helt ubegrunnet...

Fra VmL vet vi godt at ens religiøse anfektelser godt kan basere seg på en astral arv, og således i sitt uttrykk kan være meget mørkepregede, og i mine øyne er mange av tilhengerne av BB et meget godt eksempel på dette, helt fra Inger Agerskov til Elsa og Sigurd Folmer-Hansen, Enid Pattyn, Birgitte Blad, Christian Eversbush, Ole Enghave og i særdeleshet Jørgen Degn og Irene Christensen! Og den meget fiendtlige holdningen jeg personlig har opplevd fra forlaget og fra deres støttespillere har lite preg av toleranse og høyere følelser. Og grunnen til at jeg skriver såpass mye om dette i mitt forsvar for VmL og for Gud mot angrepene fra CE, så er det fordi tilhengernes adferd bekrefter min oppfatning om at BB er "hentet ut" fra en eteropptegnelse på nøyaktig samme måte som Johannes Åpenbaring, og den som tilslutter seg BBs innhold og logikk, utsetter seg samtidig for eteropptegnelsens tankepåvirkning, som langsomt men sikkert påfører dem en mental ”forgiftning”. Eteropptegnelsen som ligger bak BB er, som alle eteropptegnelser, en form for mental ”atombombe” som fører til en kjedereaksjon av ”påtvungne” tanker og handlinger. Min overbevisning er at formålet med BB er å forhindre VmLs utbredelse, og å gjøre Danmark uegnet til å være det landet der VmL slår gjennom, gjennom å skape uoverstigelige splittelser mellom VmL-tilhengerne og kirken, og mellom VmL-tilhengerne innbyrdes. Og dette må man kunne si er lykkes fullt ut! Og i tillegg til å skape splittelse, kopierer også BB sine tankespinn og sin logikk inn i tilhengerens tanker, omtrent som et virus infiserer en computer, og tilhengernes evne til fri tenkning omkring BBs innhold blir forhindret og i stedet styrt av et ”fremmed” program, skapt av Ardor.

Etter min mening er CEs forsvarsskrift for BBs ekthet det aller beste eksempelet på hva som skjer med den frie tanke når den blir styrt av BB, for jeg kan aldri i verden tenke meg at akademikeren CE, som i følge opplysninger på internett er cand. mag. i retorikk, ville ha sendt fra seg et skrift om et hvilket som helst annet emne, der han oppfordrer folk til å slutte å tenke selv, men i stedet underkaste seg andre menneskers tanke og vilje. For det er i realiteten det han gjør i sitt forsvarsskrift, som må karakteriseres som særdeles uakademisk, i den betydningen at man altså oppfordres til å ikke tenke selv. Dessuten feies alt som er problematisk under teppet, udokumenterte påstander opphøyes til fakta, sitater anvendes selektivt for å fordreie innholdet og åpenbare selvmotsigelser synes ikke å affisere forfatteren av skriftet det minste. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om effekten av å underlegge seg ”Bispebrevsforbannelsen”, som jeg kaller den eteropptegnelsen som BB er inspirert av, og den kan leses på min VmL-webside: "Bispebrevet avlest som eteropptegnelse". Den mest karakteristiske følgen av ”Bispebrevsforbannelsens” reprogrammering av den frie tanken, er at all vanlig logikk snus fullstendig på hodet: de gode gis skylden for det de onde står bak, og de feil man selv begår evner man ikke lenger å se, men projiserer dem over på tilhengerne. Som for eksempel når CE påstår at dersom BB er en forfalskning slik motstanderne hevder, så betyr det at vi mener at Gud og de yngste sviktet JA, mens det faktisk er han selv som går inn for at de yngste og Gud kan tenkes å svikte menneskene(og dermed også inkludert JA, selvsagt). Og likeledes når han bebreider oss for at å krenke JAs minne og hennes ettermæle når vi hevder at hun kan ha blitt lurt av mørket, mens han selv uten noen begrunnelse hevder at nålevende, navngitte mennesker ble anvendt som mørkets redskaper for å skape splittelse. Dette er bare en ørliten del av alle eksemplene på at det blir ganske umulig for en tilhenger av BB å vurdere sine egne resonnementer og påstander på et fritt grunnlag. Men det verste eksempelet av alle, er selvsagt at CE og hans medarbeidere kritiserer kristendommen for å ha satt Jesus i stedet for Gud, samtidig som de selv har opphøyet et annet menneske; Johanne Agerskov, til et ufeilbarlig og syndfritt medium, og hennes ord og meninger til å stå over alt annet – selv hva som står i VmL!

 Og første del av Christian Eversbusch’(CE) forsvarsskrift for Bispebrevets(BB) ekthet, er da også den reneste ”kanoniseringen” av Johanne Agerskov som et ufeilbarlig og syndfritt medium! Først i kapittel 5 begynner han virkelig å kommentere hva som faktisk står i BB, men dessverre er hans vurderinger preget av den samme overfladiskhet og påståelighet som første del av hans skrift. Bare i meget liten grad velger han å virkelig drøfte de problematiske avsnittene i BB, hans taktikk er heller å overse problemene og late som de ikke eksisterer, eller han finner noen løsrevne sitater fra VmL som han anvender på meget tvilsomme måter, og ved å velge meget selektivt fra VmL, får han enkelte opplysninger til å bety noe helt annet enn de faktisk gjør.

CE åpner det sjette kapittelet meget friskt med å gjenta en påstand fra femte kapittel, som han overhode ikke har klart å sannsynliggjøre:

”Den misforståede anklage om tvang forklædt som frit valg hører hjemme i en gruppe af indvendinger, der alle går på Bispebrevets angivelige fremstilling af V.m.L. som den eneste saliggjørende ”religion”.”

CE mener altså at dersom en far sier til sin sønn; ”du kan velge på fritt grunnlag om du vil tro på Bibelen eller på VmL, men dersom du velger Bibelen har jeg intet mer å si til deg”, så er det et fritt valg uten forsøk på tvang. Forstå det den som kan. Selv om faren er fast overbevist om at VmL er sannheten, og selv om han mener det vil skade gutten å gå inn for den kristne tro, så gir selvsagt ikke det faren noen rett til å underkjenne sønnens rett til å velge fritt, uansett hvor velment det er. Og selv om faren sitter inne med "fasiten", og "vet" at sønnen gjør et "galt" valg", som vi kan tale om i Guds tilfelle, så vet vi fra VmL, at Gud fullt ut respekterer vår frie vilje, og aldri forsøker å tvinge oss til et bestemt valg. Han forsøker selvsagt å rettlede oss slik at vi gjør de beste valg, gjennom skytsånden og samvittigheten, men aldri på en slik måte at det oppleves som tvang. Og om en far aldri mer vil tale med sin sønn dersom han ikke gjør det valget faren ønsker, så er valget selvsagt ikke fritt. Bare en som har mistet evnen til å vurdere klart og selvstendig ut fra sin frie tanke, kan påstå som CE at bispene kunne velge på fritt grunnlag, dersom Gud intet mer hadde å si til dem dersom de ikke valgte rett! Det er jo så åpenbart et ufritt valg! Gud sa for øvrig heller ikke til de eldste da de falt for mørket, at dersom de ikke valgte som han påla dem, så hadde han intet mer å si til dem. Om det er en måte Gud kan tenkes å uttrykke seg på, så må jo det ha vært den absolutt riktige situasjonen å uttrykke seg slik, for de eldste var i ferd med å utsette seg selv for de grusomste lidelser. Men selv ikke da forsøkte Gud å utøve noen tvang.

CE går så endelig i gang med å kommentere noen av de virkelig problematiske passasjene i BB, som f eks denne:

”Han (dvs. Gud) længes inderligt efter at kunne bringe Hjælp og Fred til de lidende Mennesker. Men Han formaar det ikke, førend I har knæsat Hans Budskap”.

Og han refererer til hva brødrene Hagel-Sørensen har innvendt mot dette avsnittet, nemlig at det ikke står noen steder i VmL at noe som helst avhenger av at menneskene tror på VmL, og at Gud ikke spør oss om hvilken tro vi tilslutter oss, men om vi lever i overensstemmelse med vår samvittighet. Og videre at VmL er en snarvei, men det er mange veier som fører til Gud; og det finnes ikke en enkelt religion som er den eneste saliggjørende. Til dette kommenterer CE:

”Denne innvending hviler jo på et smukt grunnlag, men den er alligevel forfejlet. Igjen lades det helt afgørende forhold nemlig ude af betraktning: Bispebrevet var ikke henvendt til den ganske menneskehed, men til en nøje afgrænset skare af uefterrettelige Yngste, der stod med en helt enestående mulighed for på én gang at kunne bringe Lysets sandheder ud til både læg og lærd. De stod med muligheden for at gennemføre en reformation, ”Hvis Genlyd var naaet langt du over Landets grænser”; dvs en revision af den danske kirkes lære, som havde banet vej for en international åndelig vækkelse. Og denne vækkelse skulle så igjen have medvirket til at inddæmme de igangværende stridigheder på Jorden. I bispernes hænder var V.m.L. således en nøgle, nøglen til den dør, der skjulte Lysets udviklingsvej.”

Det er meget vanskelig å få fatt i hva CE egentlig mener er så avgjørende for BBs utforming, at det først og fremst er rettet til de ni bispene. Han er ikke særlig konkret på hva dette skulle innebære for det åpne brevet, men når man tar i betraktning hva han skriver et annet sted om at Gud og de yngste i 1938 var sterkt preget av de truende eteropptegnelsene, så må vi vel anta at han mener at brevet vil være preget av bekymring og frykt for hva som eventuelt kunne komme til å skje, og det er i hvert fall tydelig at han mener at BB må anses som et kraftig varsko, et varselrop om handling, og for riktig å vekke opp bispene og få dem til å innse alvoret, var det i følge CE nødvendig å vise tydelig for dem hvilke grusomme konsekvenser det ville kunne få for dem selv og for hele menneskeheten, dersom de sviktet sitt ansvar. Og vi vet også fra CEs eget skrift fra 2005 at han var fullt klar over at BB inneholder passasjer hvis hensikt er å skremme biskopene, og at dette gjøres på en måte som må kunne kalles ukjærlig.

For å si det litt kort og enkelt, kan vi altså hevde at BB i følge CE tegner opp det verst mulige skrekkscenario for bispene, delvis fordi Gud og de yngste er sterkt preget av de skrekkelige utsiktene som truet i horisonten i 1938, og delvis for å skremme bispene opp til handling. Ut fra det CE skriver både i forsvarsskriftet og i sitt skrift fra 2005, er min ovenstående utlegning det nærmeste jeg kan komme en forståelse av hvorfor BB måtte utformes slik det er, som et litt skremmende og ukjærlig varsko. Og vi som er motstandere av BBs ekthet, vi klarer altså ikke å forstå at dette var en helt nøvendig konsekvens av at det ikke henvender seg til hele menenskeheten, men kun til noen få uetterrettelige yngste. Men er det virkelig det som er årsaken til vår motstand? Selvfølgelig ikke, men det er meget typisk for CE og hans forsvarsskrift, at det faktisk er han som ikke har forstått hva som er grunnlaget for våre innvendinger. Jeg er nemlig helt med på at en eventuell henvendelse til bispene ville være av en noe annen karakter enn en generell henvendelse til hele menneskeheten, og faktisk så har vi jo allerede fra før av to slike henvendelser, for både ”Kristi andre tale” og ”Ignatius Loyolas tale” i ”Forsoningslæren og Genvejen” er for store deler slike henvendelser direkte til prestene og biskopene, og jeg har omtalt før at de i visse avsnitt er meget direkte overfor prestene, men de inneholder også passasjer av nærmest guddommelig skjønnhet, som viser at disse har sin opprinnelse fra lysets ånder, mens BB til sammenligning er simpelt, truende og ukjærlig tvers gjennom. Og i tillegg så inneholder BB en del avsnitt som klart og tydelig strider mot VmL, og det er derfor jeg og mange andre ikke kan godta at BB stammer fra de samme lysets ånder! Men dette har ikke CE forstått, og han ender derfor helt feilaktig opp med å påstå at f eks undertegnede ikke vet hva et åpent brev er for noe. Selvfølgelig vet jeg godt hva et åpent brev er – jeg har selv skrevet opptil flere. Og det er ikke riktig, som CE hevder, at man gjør en henvendelse til noen få til en offentlig sak ved å gjøre brevet åpent, kun for å gjøre det vanskeligere for dem å fortie saken, det er også fordi man mener at opplysningene i saken har så stor viktighet at man mener de bør komme offentligheten for øre. Er det ikke også litt søkt å påstå at en opplysning om at Gud kan komme til å bryte all forbindelse med menneskene, slik det påstås i BB, ikke har interesse for andre enn ni danske bisper? Jeg skulle da mene at det var en opplysning av en ikke ubetydelig interesse for hele menneskeheten? Nei, du godeste CE; igjen forsøker du å gjøre motstanderne av BB mindre begavede enn det vi faktisk er. Vi er ikke mot BB fordi vi ikke skjønner at brevet kun er til de ni danske bispene, eller fordi vi ikke forstår hva et åpent brev er for noe; vi er mot BB fordi vi aldri kan tenke oss at Gud, selv i en personlig henvendelse til noen få, vil skremme eller true, og vi mener dessuten at BB inneholder opplysninger som klart strider mot VmL, ja hele BB formidler et bilde av ”Gud” som er totalt uforenlig med den Gud vi kjenner fra VmL.

CE henviser for øvrig til Elsa Folmer-Hansens protestskrift mot brødrene Hagel-Sørensens tre utredninger om BB, og han hevder at hun ”klart og kyndig” gjendriver brødrene Hagel Sørensens utlegninger om BB. Fremtiden får vise i hvor stor grad man vil anse Elsa Folmer-Hansens skrift for å være klart og kyndig; selv oppfatter jeg hennes skrift som en eneste lang misforståelse av hva VmL egentlig går ut på, og brødrenes briljante og intelligente analyser står skyhøyt over hennes og hennes manns meget emosjonelle og uetterrettelige beskyldninger mot brødrene, om at de går inn for å undergrave tilliten til hele VmL og at ingen intelligente mennesker noensinne vil tro på deres ”vås”. Elsa Folmer-Hansen går endog så langt som til å fraråde brødrene å følge sin samvittighet. For en som kjenner VmL, er det en ganske hårreisende ting å anbefale et av sine medmennesker, for i følge VmL er vår samvittighet den eneste sikre rettesnoren vi har for våre liv!

CE fortsetter videre med å sitere noen passasjer fra Kristi tale i FOG og fra Guds tjeners tale i VmL, og det er smukke ord han her viderebringer, som hensetter leseren i den stemningen av lys og håp som utstråler fra disse ordene om følgene av å anerkjenne VmL som sannheten. Men man må ikke glemme at disse ordene stammer fra 1920, og det var da og i de nærmeste årene etterpå at alt lå til rette for denne smukke og skjønne reformasjonen av den danske kirken, som ville vekke gjenlyd langt utenfor Danmarks grenser. Men det er helt tydelig ut fra hva JA skriver noen få år senere at det kun var i løpet av de aller første årene etter utgivelsen av VmL, at prestene og bispene hadde sin sjanse – men de grep den altså ikke, og til dette skrev JA 27. juli 1923 i et brev til Peder Wemmelund:

”Præsterne - Hyrderne - har alle som een svigtet deres til Gud givne Løfte, deres Tid er forbi.”

Og det er helt tydelig på dette tidspunktet, at en reformasjon av kirken, etter at prestene ikke grep sjansen, nå utelukkende kunne skje som en følge av at de yngste i menighetene tok initiativet til å rense ut i kirkens lære; prestene og bispene hadde alle som en forspilt sine sjanser.

Dessuten er det helt klart at CE helt for egen regning tillegger en viktig informasjon til hva som kunne bli følgene av en reformasjon i Danmark når han skriver at…

”…denne vækkelse skulle så igjen have medvirket til at inddæmme de igangværende stridigheder på Jorden.”

Det står intet annet sted i VmL eller de tilhørende verkene, at en reformasjon av den danske kirken ville ha den effekt at ”igangværende stridigheter” ville bli ”inddæmmet”, altså at de ikke ville bre seg videre, og at verden kunne reddes fra en grusom katastrofe – dette er en helt og holdent ny opplysning, som det heller ikke finnes noe grunnlag for å utlede fra VmL. Det som kan synes klart, er at en reformasjon i Danmark, om den bredte seg også til andre europeiske land, helt sikkert ville forløse en stor lysbølge over verden, og at dette ville kunne medvirke, på lengre sikt, at mørkekreftene ble tilsvarende svekket. Men man må ikke glemme at selv Ardors tilbakevending til lyset ikke førte til noen øyeblikkelig forandring på jorden, og det skyldes selvsagt at hans eteropptegnelser fremdeles var i virksomhet, og at det fremdeles var inkarnert millioner av de eldste på jorden. Derfor var det ikke mulig for de yngste å avverge eteropptegnelsene til den første verdenskrigen, til tross for at vi vel må tro at de diskarnerte yngstes arbeide med å avverge eteropptegnelsene fra å bli virkelighet ble langt enklere på grunn av den økede lysstyrken. Og så var jo dessuten millioner på millioner av de jordbundne åndene vendt hjem til sfærene, og de fleste av de inkarnerte eldste hadde frivillig begrenset sin mørkeutstrålning. Men det er jo merkelig å tenke på at CE kaller det for ”uhyrlige” påstander når jeg i en artikkel har referert til at Gud lovet de yngste at lysere tider ville opprinne for dem alle dersom snarveien lyktes, men så kunne altså, i følge CE, en reformasjon av den danske kirken i 1940 føre til at ingen videre krigshandlinger ville finne sted og at dessuten verden ville bli reddet fra en kommende, grusom katastrofe. Er ikke det ganske merkelig? Snarveien kunne i følge CE ikke føre til lysere tider, men at de ni danske bispene anerkjente VmL ville medføre at 2. verdenskrig ble avsluttet før den i det hele tatt hadde kommet ordentlig i gang? Står disse hendelsene og deres konsekvenser i et rimelig forhold til hverandre? Nei, selvsagt ikke, og så er det da intet i VmL som skulle tyde på at de ni danske bispenes anerkjennelse av VmL som sannheten og en reformasjon av den danske kirken i 1940, nærmest øyeblikkelig, som ved et mirakel, kunne medføre at Hitler og hans generalstab avsluttet sin angrepskrig for å oppnå verdensherredømme.

Som ledere i flere europeiske land satt noen av de mest skruppelløse og maktsyke eldste som noensinne har vært inkarnert, og de hadde bygget opp sine imperier gjennom en årrekke og hjernevasket befolkningen i sine land gjennom nådeløs propaganda. Er det noe som tyder på at disse frivillig ville gi fra seg makten i 1940? Nei, disse forestillingene om at 2. verdenskrig ville ha blitt avverget gjennom de danske bispenes omvendelse virker som de reneste drømmerier. Sympatiske og velmente drømmerier - ja, vi kan gjerne si det, men dessverre så urealistiske. Jeg har også tidligere spurt om hvordan kirkene i de ulike europeiske landene overhode skulle ha tid og krefter til å sette VmL på dagsordenen når deres land befant seg i krig og under okkupasjon av en fremmed krigsmakt. Er det tiden da et lands kirke setter seg fore å reformere sin tro? Neppe; kirkene hadde garantert mer enn nok med å hjelpe de nødstilte, skjule forfulgte jøder fra naziregimets masseutryddelser og ellers forsøke å fortsette kirkens vanlige trosliv så godt det kunne la seg gjøre når landet var i krig. En religiøs vekkelse over hele eller deler av Europa midt under verdenskrigens herjinger og grusomheter synes for meg helt utenkelig.

Men om vi nå likevel, til tross for at JA er helt klar på at de danske prestene og bispene hadde forspilt sine sjanser, og at mulighetene for en reformasjon var glidd ut av deres hender, og til tross for at Europa i 1940 befant seg i krig, skulle dvele litt ved tanken om at det som CE påstår er riktig; at en reformasjon av den danske kirken ville føre til at en større ”vækkelse så igjen (skulle) have medvirket til at inddæmme de igangværende stridigheder på Jorden.” Hvor lang tid ville en slik vekkelse trenge for å nå ut til de fleste Europeiske landene, og når ville man for alvor kunne begynne å merke den virkningen som CE påstår reformasjonen ville få? BB ble utsendt i slutten av februar 1938 og bispene ble gitt en frist på to år til å diskutere innholdet i VmL, ta en felles bestemmelse om å anerkjenne verket og så reformere den danske kirken på grunnlag av VmL. Fristen gikk altså ut i slutten av februer 1940. Jeg vet ikke hva som er saksgangen i den danske kirken, eller hva som var saksgangen i 1940, men man må vel tenke seg at bispenes eventuelle beslutning om å reformere kirken ville måtte tas opp i de forskjellige kirkelige organer og vinne tilslutning på de ulike nivåene i kirken. Mange nye eksemplarer av verkene måtte sannsynligvis trykkes opp, og prester og andre kirkelige ansatte måtte få opplæring i VmL, og det å tilegne seg innholdet i verket er jo ikke gjort i en håndvending¨- det tror jeg alle som har lest VmL kan tilslutte seg. Deretter måtte alle kirkelige ritualer og liturgien omarbeides og nytt innhold i Gudstjenestene ville måtte utarbeides. Man måtte sannsynligvis forkaste de fleste av salmebokens tekster, og nye måtte diktes, selv om man selvfølgelig kunne anvende de salmene Michael Agerskov diktet før sin død, men disse måtte jo tonsettes, og nye salmebøker måtte trykkes opp og salmene innlæres av organister og menigheter. Nye dåpsritualer måtte utarbeides, konfirmasjonsundervisningen måtte legges helt om, og det samme måtte ritualene ved begravelser. Hvor lang tid ville det ta å gjennomføre en fullstendig reformasjon av den danske kirken? Kunne et anslag på ca fem år virke rimelig å anta at man ville måtte bruke? Jeg kan i hvert fall ikke tenke meg at det kunne gjennomføres bare i løpet av to år. Men om vi nå er superoptimister, og tenker oss at en full reformasjon av den danske kirken kunne gjennomføres i løpet av to år? CE hevder at denne reformasjonen så ville føre til en åndelig vekkelse i hele Europa, men vi må vel anta at VmL måtte oversettes til de ulike landenes språk før det kunne bli aktuelt med en virkelig omfattende folkelig vekkelse? Hvor lang tid bør vi beregne til oversettelse av VmL til engelsk, tysk, fransk, belgisk, nederlandsk, polsk, russisk osv osv? Ett år for å oversette og trykke VmL på de ulike landenes språk virker som et minimum på meg, for man må vel også regne med at noe tid ville gå med til å ordne med finansiering, finne aktuelle oversettere, forlag osv. Da er vi kommet frem til 1941 – og vi har da vel og merke vært meget optimistiske i våre anslag. Men om VmL forelå på mange ulike språk i 1941, måtte vel også disse landenes kirkeledere få en viss tid til å sette seg inn i verket, og til å diskutere innholdet for å komme frem til en beslutning om hvorvidt de ønsket å følge i Danmarks fotspor og reformere landets kirke. De bør vel ikke gis noe mindre tid enn det de danske bispene hadde fått? Altså må vi gi dem to år. Vi er da fremme ved 1943 – og Hitlers angrepskrig hadde nådd sitt høydepunkt!

Dette meget optimistiske overslaget over hvor lang tid det ville måtte ta å reformere kirkene i Europa fører altså til at vi kan anslå at en slik reformasjon i aller beste fall kunne være fullført i 1943, men dette anslaget må nærmest karakteriseres som overoptimistisk. Og vel og merke; den internasjonale reformasjonen skulle altså gjennomføres mens disse landene var i krig eller under okkupasjon, og led under en prekær mangel på alle typer varer. Og hvordan ville den tyske okkupasjonsmakten stille seg til at de okkuperte landene gikk bort fra den kristne tro? Ville de sittet stille og latt det skje? Men uansett ville det jo slett ikke være stort igjen å forhindre, når reformasjonen etter all sannsynlighet ikke en gang ville være en realitet før krigen var avsluttet. I den sammenhengen er det forresten meget interessant å lese hva som står i BB selv om hvor lang tid det ville ta før man virkelig ville begynne å merke endringer som en følge av at refromasjonen nådde ut til resten av Europa og verden. Dette står det i et lengre avsnitt som CE siterer fra på side 56 i sin bok:

”Inden ret mange Aars forløb vil vor Fader da kunne se,  n a a r  det Tidspunktet indtræder, da Han i Aand og i Sandhed kan være – ikke alene  e n k e l t e  M e n n e s k e r s  Gud og Fader – men  M i l l i o n e r s! Thi det er Hans ønske og Villie: at alle Folkeslag (…) skal samles under Hans Ledelse paa Grundlag af en                   f æ l l e s  Religion – den sande, den der gives i ”Vandrer mod Lyset”. Men I maa vide: at selv om Gud helt og fuldt overtager Ledelsen af Menneskenes Vandring fra Mørke til Lys, til Maalet – Hans Rige – er naaet, saa vil det dog vare flere jordiske Aar, inden de nuværende kaotiske Tilstande vil bedres nævneværdigt, inden de kan afløses af Orden, Fred og Ro paa Jorden! Thi mange – af Ardor inkarnerede – Ældste vil endnu i længere Tid leve deres Liv i den jordiske Verden.”

Skal tro om CE virkelig har finlest hva som står i dette avsnittet? Det er vanskelig å forestille seg at han har innsett den fulle konsekvensen av disse formuleringene, for de slår jo bena fullstendig vekk under hans argumentasjon! Det står da her vitterlig at selv etter at reformasjonen i mange land er gjennomført, og Gud helt og fuldt har overtaget Ledelsen af Menneskenes vandring, som det her er formulert, så vil det gå flere jordiske år før de nåværende kaotiske tilstandene vil bedres nevneverdig og orden, fred og ro vil herske på jorden. Og i den etterfølgende presiseringen står det hva som er årsaken til at det vil vare flere år før kaoset kan avløses av fred: jo, det er fordi mange av de eldste fremdeles er inkarnert på jorden. Altså kan vi trekke den slutningen på grunnlag av dette, at så lenge det finnes inkarnerte eldste på jorden, så kan ikke kaoset avløses av orden, fred og ro! Og når døde de siste inkarnerte eldste? Sannsynligvis en gang på 1980 eller -90-tallet!! Det er, mildest talt, oppsiktsvekkende at ikke CE tar opp disse setningene fra BB til vurdering! Hva som står her, kan vanskelig tolkes på annen måte enn at etter at en eventuell reformasjon av den danske kirken ble vedtatt, og etter at mange de andre europeiske landene (pluss eventuelle andre, som USA, Australia, New Zealand…) fulgte etter, så ville det gå enda flere år inntil man ville merke virkelige forandringer på jorden, og hvordan i all verdens land og rike kan CE få dette til å rime med det han påstår om at de allerede igangværende stridighetene på jorden ville "inddæmmes" som en følge av den åndelige vekkelsen? I følge BB selv ville man jo ikke merke nevneverdige endringer før alle de inkarnerte eldste var gått bort – i 1980-90-årene! Nei, her svikter det visst totalt for CE, og man kan bare spørre seg om han har oversett denne ”kamelen”, eller om han på sedvanlig vis har valgt å overse den og late som den ikke eksisterer. Det samme må sies om følegnde avsnitt fra BB, der forfatteren spør:

”…om I for Alvor mener, at Menneskene lige med eet, fra at være syndefulde Væsener, kan blive englerene!! Thi mener I det, da tager I meget fejl, noget saadant vil aldrig nogen Sinde kunne ske! Aarhundred efter Aarhundred, Aartusind efter Aartusind maa Slægter fødes og dø, førend der for Alvor kan blive Tale om en virkelig synlig Forbedring. Men udfører I den Mission, vor Fader har paalagt eder, da vil I have gjort de første Skridt til at forbedre Menneskene og til at skaffe dem blidere Kaar i deres jordiske Liv.” (Min uthevning).

Århundre etter århundre, årtusen etter årtusen må altså slektene fødes og dø, før det kan bli tale om en virkelig synlig forbedring for menneskenes vedkommende. Og effekten av at bispene knesetter VmL, vil i følge forfatteren være at de har gjort de første skritt til å forbedre menenskene og til å skaffe dem blidere kår i deres jordiske liv. Skal vi dømme etter dette utsagnet, synes det ikke som om de endringene som ville komme som en følge av en eventuell reformasjon av kirken å være særlig store. Det er vanskelig å se at dette støtter opp under CEs påstander om at den ville inddemme alle igangværende kamper og avverge en eller flere mulige katastrofer. I følge BB selv, ville følgen av reformasjonen kun være de første skritt på veien mot bedre kår, men virkelig synlige forbedringer vil først komme om tusener av år! Har CE oversett også dette, som så mye annet?

Jeg vil for øvrig også påpeke den merkelige formuleringen i dette avsnittet, der det står at Gud skal overta ledelsen for menneskenes vandring. Det er da vitterlig Gud som allerede er den øverste lederen av menneskehetens vandring, han har bare overdratt den daglige ledelsen til Kristus og de yngste. Men Gud følger alle, og han ser alt og hører alt, og der de yngste ikke evner å lede menneskene på den beste måten, griper Gud inn som en forsterket samvittighet. Så Gud er definitivt den øverste lederen av menneskenes vandring!

Men vi kan altså fastslå at en åndelig vekkelse og en religiøs reformasjon av mange lands kirker selv med de mest optimistiske prognoser neppe ville la seg gjennomføre før krigen var over i 1945. Det ville således ikke være mye igjen å avverge i den forbindelsen, for freden ville atter ha senket seg over størstedelen av verden innen en reformasjon av et større omfang kunne bli en realitet. Dessuten synes det meget vanskelig å se bort fra hva som står i BB, om at fra det øyeblikket Gud ble den øverste lederen for millioner av mennesker, som det står uttrykt, som tydeligvis betyr at VmL ble akseptert av millioner av mennesker, ville det ennå gå flere år inntil det jordiske kaoset kunne avløses av orden, fred og ro fordi mange av de eldste fremdeles var inkarnert på jorden. De siste av dem døde først i ca 1980-90. Hvordan i all verden kan CE få dette til å rime med at de igangværende stridighetene i 1938 skulle kunne avgrenses og ingen nye bryte ut som en følge av at de ni danske bispene aksepterte VmL som sannheten? Bevisene mot hans teorier er så overveldende at bare en som er forblindet av BBs løgner kan unnvære å se det!

 

 

Oslo, 05.10.10
Sverre Avnskog