Kapittel 4: "På vegne af Gud"

Det fjerde kapittelet i Christian Eversbusch’(CE) forsvarsskrift for Bispebrevets(BB) ekthet, er på bare drøyt en side, og omhandler et forhold som mange synes er ganske merkverdig; forfatteren av BB opplyser at han er en av de yngste, men han oppgir ingen steder sitt navn fra noen av sine inkarnasjoner. Hva som forundrer meg minst like mye, er at CE enten bevisst, på grunn av en forglemmelse eller rett og slett uvitenhet unnlater å nevne hva som er kanskje den viktigste årsaken til at mange stiller seg noe uforstående til at forfatteren av BB ikke oppgir sin identitet. I et personlig brev til I. P. Muller fra 16.01.32, gjengitt i hennes Kopibøker, skrev nemlig Johanne Agerskov(JA):

 "Enhver aandelig Intelligens, der ikke kan eller "ikke maa" give sit sande Navn, har intet med Gud, Lyset eller Sandheden at gøre."

Igjen må jeg si at det er ganske oppsiktsvekkende at et medlem i bestyrelsen av det forlaget som utgir VmL, i en bok til forsvar for BBs ekthet, unnlater å viderebringe de eksemplene som klart motsier hans argumentasjon, i dette tilfellet er det altså et ganske entydig sitat fra et av JAs brev som må sies å tale meget sterkt imot at forfatteren av BB er en representant for lysets ånder!

At JA skriver så direkte og rett frem at enhver ånd som ikke kan eller ikke får oppgi sitt navn, ikke kan ha med Gud, lyset og sannheten å gjøre, er jo ikke så lett å komme utenom vil jeg hevde, om man altså tar alle JAs brevbesvarelser på alvor – og det gjør jo i høyeste grad CE, som har understreket at han mener at alle JAs brevbesvarelser kommer i samme kategori som VmL og de andre skriftene. Det synes vanskelig å tolke hennes utsagn i 1932 på annen måte enn at alle lysets ånder alltid vil oppgi sin identitet når de vil komme med en meddelelse til menneskene. Men det gjør altså ikke forfatteren av BB! Selv har jeg den oppfatningen at forfatteren av BB var meget godt kjent med at JA en gang hadde uttalt seg slik, og at det har gitt vedkommende eldste som forfattet brevet en ekstra skadefryd å klare å få JA til å utgi et skrift som så opplagt går mot hva hun selv tidligere har uttalt, uten at hun merket det… Jeg kan vanskelig tolke det på annen måte at denne ”kamelen” har sluppet gjennom i dikteringen av BB, enn at den bevisst er plantet med den hensikt å sette JA i forlegenhet. Men dette forholdet har altså ikke funnet veien til CEs bok, merkelig nok, selv om CE tydeligvis har hatt god hjelp av alle underskriverne av boken, til å finne argumenter i VmL-skriftene som kan imøtegå kritikernes innvendinger. En av dem CE takker, er Steen Ribers, som har gjort ham oppmerksom på at heller ikke forfatteren av ”Guds tjeners tale” oppgir noe annet navn enn ”Budbringeren”, men han er altså en av Guds første skapninger, en av Guds tolv tjenere. I mine øyne er det ganske stor forskjell på å oppgi sin identitet til å være ”Budbringeren” og det å ikke oppgi sin identitet overhode. For alt vi vet, kan jo godt ”Budbringeren” være et navn som vedkommende av de tolv tjenerne anvender om seg selv, det kan eventuelt hende at hans navn betyr ”Budbringeren” om det oversettes fra åndelig språk til jordisk. Vi vet forøvrig fra VmL at de åndelige intelligensers navn ikke en gang for alle er fastsatt, men de yngste kan f eks velge å ta et nytt navn, etter hvert som deres åndelige utvikling skrider fremad, og etter hvert som de gjennomlever sine ulike inkarnasjoner. Ofte kan de velge å anvende sitt navn fra en jordisk inkarnasjon der de har lyktes i stort monn å sette sitt åndelige preg på den jordiske personligheten. Jeg har f eks ofte lurt på om JAs åndelige leder, den ”avdøde” Rasmus Malling-Hansen, har valgt å anvende navnet Leo fordi han i et av sine jordiske liv var pave Leo I, som var et ganske ekstraordinært stort menneske, og et meget begavet og høyt elsket overhode for den katolske kirke. Men dette er altså bare en antagelse fra min side, men altså med en viss basis i hva som står om de yngstes navnevalg i VmL.

Jeg vil også bestride sammenligningen med forfatteren av BB med ”Budbringeren” av ytterligere en grunn, og det er at ”Budbringeren” står i en særstilling i VmL-verkene i og med at han er den eneste av Guds tolv tjenere som ytrer seg, mens flere av de yngste altså står frem med sine meddelelser, som f eks; Jesus, Paulus, Ignatius Loyola og Leo, og felles for disse yngste, utenom forfatterne av de åpne brevene fra 1938, er at de alle navngir seg enten med sitt åndelige eller sitt jordiske navn fra en av sine inkarnasjoner, eller med begge deler! Forfatterne av brevene fra 1938 er altså de eneste av de yngste som ikke navngir seg, til tross for at JA i 1932 skrev til I P Müller at den av lysets ånder som ikke kan eller får navngi seg ikke har noe med sannheten, Gud eller lyset å gjøre! Er ikke det temmelig påfallende? Og som så mange ganger før i CEs forsvarsskrift holder ikke den analogien han mener å kunne påvise for å sannsynliggjøre sine standpunkter. Det er meget lite til felles mellom den av de yngste som forfattet BB uten å navngi seg, og den av Guds tjenere som bruker navnet ”Budbringeren” om seg selv.

La meg også understreke igjen at når forfatteren av BB selv hevder å handle på Guds vegne, så kan dette selvsagt ikke regnes som et bevis for at utsagnet medfører riktighet. Hvem som helst av de eldste kan hevde noe slikt.

CE skriver nesten til sist i dette kapittelet:

”JA’s belysning af forfatterforholdene i brevet herover forklarer selvfølgelig også de stilistiske forskelle, der findes mellem Bispebrevet på den ene side og de af Leo dikterede skriftene på den anden side.”

Er det ikke litt merkelig å uttrykke seg slik, når han nettopp har fastslått at BB også er diktert av Leo, selv om det er forfattet av en av de andre yngste? CE mener kanskje å skrive at forfatterforholdene forklarer de stilistiske forskjellene på BB og på de skriftene som er forfattet av Leo? Men hans poeng er tydeligvis at det vil forefinnes stilistiske forskjeller mellom de ulike meddelelsene som er forfattet av ulike åndelige vesener, og de stilistiske forskjellene gjenspeiler de åndelige personlighetenes individuelle uttrykksmåte. Men at det er langt mer enn bare stilistiske forskjeller som skiller BB fra de andre VmL-skriftene håper jeg vi fremgå meget klart når jeg snart går i gang med å analysere og kommentere de neste kapitlene, for i neste kapittel går CE faktisk i gang med å omtale selve innholdet i BB.

 

 

Oslo, 19.09.10
Sverre Avnskog