Kapittel 12: "Memoria damnata"

Jeg fortsetter relativt hurtig med denne artikkelserien nå som jeg er kommet i gang igjen, og starter på kapittel 12 i Christian Eversbusch’(CE) bok til forsvar for Bispebrevets(BB) sannhet, for jeg må innrømme at jeg er i ferd med å gå inderlig lei av å beskjeftige meg med hans forvirrede og formørkede tankeverden. Det er tungt i lengden å se sitt eget verdensbilde bli så til de grader forvrengt og forfalsket, og å bli konfrontert med så mange misforståelser og feiltolkninger. Det kan best sammenlignes med å vasse i gjørme, og det eneste man ønsker er å komme seg fortest mulig vekk fra det hele. Men jeg har satt meg fore at jeg ikke vil gi meg før jeg har gjennomgått hver eneste side av CEs skrift, så jeg gir meg ikke før jeg er kommet helt til slutten.

Kapittel 12 fortsetter i samme spor som de sist forutgående med CEs spekulasjoner for å sannsynliggjøre at det kunne gått så uendelig mye verre etter andre verdenskrig, dersom de totalitære regimene hadde vunnet krigen. Dette er et hovedpoeng for ham, fordi hans tolkning av BB er at det ble utsendt som en siste desperat handling for å forhindre noen grusomme katastrofer som truet menneskeheten, og at det i realiteten var menneskene som avbrøt forbindelsen med Gud og ikke Gud som muligens måtte avbryte all forbindelse med dem. Dette selv om hans kanskje viktigste kilde, Inger Agerskov, i sine brev til forsvar for BB er helt klar på at det faktisk var tale om at Gud ville avbryte all forbindelse, for å sette dem i "skammekroken" som hun uttrykker det, hva det da også står tindrende klart i selve BB. Men CE gjør sitt beste for å pynte på dette grusomme scenarioet, etter forbilde av mange kristne som har forsøkt å pyntet på den gamle forsoningslæren for å gjøre den mer spiselig.

Det store problemet knyttet til CEs strategi, er at han glemmer å ta hensyn til særdeles viktige faktorer i sine spekulasjoner. Og han overser eller utelater bevisst å reflektere over viktige ubesvarte spørsmål som reises av hans tankespinn. Jeg skal ikke gjenta alle disse spørsmålene til det kjedsommelige, men man kan etter min mening ikke la være å drøfte hvordan det kan henge sammen at Gud likevel kunne fortsette å hjelpe menneskene, og kunne opprettholde forbindelsen til menneskene uten å bryte den, til tross for at det som påpekes i BB som forutsetninger for at det mest grusomme ville inntreffe, ble oppfylt, uten å miste sin troverdighet fullstendig. CE gjentar flere ganger at de syv danske bispene var Guds siste desperate håp for å unngå at verdenshistoriens verste katastrofer skulle inntreffe, og alle vet at bispene sviktet, men likevel inntraff ingen av grusomhetene? Må det ikke ha lydd et himmelropende ”HVORFOR” i CEs ører? Hvordan har han kunnet unngå å oppdage dette gigantiske mysteriet? Er hans ører lukket for alle tanker som ikke følger hans eget resonnement? Tror han ikke på det som står i BB overhode?

I kapittel 12 kommer CE inn på et i og for seg meget interessant emne, nemlig hvordan et regime kan være i stand til å utradere enkeltpersoner fra sin historie. Et fenomen som går under betegnelsen ”memoria damna” – ”forbannet være hans minne”. Og CE hevder, med støtte i et avsnitt på side 18 i BB, der det heter at de eldste bestemte seg for i fellesskap å føre en åndelig kamp videre mot Gud og de yngste, at det ville være sannsynlig at de eldste ville forsøke å utrydde menneskenes erindring om eksistensen av Gud, slik at de heller ikke ville finne på å be for ham.

Nå må jeg innrømme at jeg har litt vanskelig for å se for meg hvordan de stadig inkarnerte eldste skulle være i stand til å ta en bestemmelse i fellesskap om å føre en felles kamp videre. Kom disse eldste sammen i massemønstringer i søvnfrigjort tilstand der de førte diskusjoner med hverandre og tok felles avgjørelser? I så fall er det det første vi hører om et slikt fenomen, og CE har jo tidligere i sitt skrift argumentert for at det var ytterst få av disse eldste som beholdt sin evne til å bevege seg over store avstander fra legemet under søvn, og dermed faller jo muligheten helt bort for at store skarer av dem kan ha møttes. Og det som kjennetegner de eldste var jo deres manglende evne til å samarbeide. Det mest typiske karaktertrekk for noen som er besatt av mørket, er splittelse, og at de eldste skal ha hatt evner til å legge en felles strategi er etter min mening helt utenkelig. Sitatet fra BB om at de eldste bestemte seg for i fellesskap å kjempe mot Gud og de yngste må derfor være tvers igjennom falskt, etter min mening – for det var disse formørkede vesenene rett og slett ikke i stand til. De kjempet en og en i en alles kamp mot alle i en uavbrutt maktkamp. Og om det kan være tale om at de fulgte en plan, så må det ha vært Ardors eteropptegnelser som styrte dem, og han kan jo ha lagt planer for ett stort og utbredt autoritært rike, men selv innad i et slikt rike ville en ustanselig rivalisering og maktkamp foregå, som etter all sannsynlighet ville rive riket i stykker innenfra, slik alle tidligere riker der de eldste har overtatt makten har gått til grunne!

CE er innom flere forfattere og trekker frem gode eksempler fra historien på at enkeltpersoner som er blitt ”persona non grata”, systematisk raderes ut fra historiebøkene, men virker det realistisk at de gjenværende inkarnerte eldste etter Ardors omvendelse skulle kunne klare å utradere minnet om Gud i den menneskelige verden? Og virker det troverdig å utnevne George Orwell, som er CEs viktigste kilde mht et fremtidig totalitært styre på jorden til en seer? CE skriver:

”Havde Anden verdenskrig fået et annet utfald, end den fik, mener jeg, det er nærliggende at forestille seg, at et eller flere totalitære rædselsregimer ville have bedrevet en så konsekvent memoria damnata mod alle uvelkomne idéer, at selve tanken om Gud på længere sikt kunne være blevet udryddet. De Ældstes måder at underkue og styre menneskers tanker på i de historiske epoker, vi netop har strejfet, kunne formentlig sagtens have fået det resultat, hvis blot man havde ladet dem virke over længre tid, og hvis blot styret,der brugte dem havde været tilstrækkeligt magtfuldt og velcementeret.

Hvordan man vedligeholder et terrorregime og dets evne til at udelukke alle forbudte tanker, var netop hva arkitekterne bag Big brother-styret i George Orwell fremtidsgyser 1984 funderede over. George Orwell var en seer.”

Det er jo ikke noe galt i å fundere over dette, slik CE gjør, men det problematiske ved hans refleksjoner er at han som vanlig mangler et helhetsperspektiv som inkluderer alle viktige faktorer, som helt utelukker at det han her beskriver skulle ha kunnet bli virkelighet, f eks tidsperspektivet. Den høyst begrensede tiden de gjenværende eldste hadde til rådighet som mennesker setter nemlig en uhyre effektiv stopper for CEs spekulasjoner! De eldste hadde nemlig ikke mer enn ca 40 år igjen å leve som mennesker, og garantert ikke mer enn 50, og i løpet av disse årene ville de gradvis dø ut og bli færre og færre! Hvordan i all verdens navn skulle disse langsomt svinnende eldste klare å hviske ut minnet hos menneskene om Gud, i løpet av bare i overkant av 40 år? Mange av de menneskene som var født og hadde fått sin religionsopplæring i 1938 levde jo stadig vekk da den siste av de inkarnerte eldste døde en gang ca 1980! Og at et slit totalitært styresett skulle føres videre og opprettholdes av menneskeåndene synes helt urealistisk. Man trenger ikke gjøre annet enn å skue til vår store nabo i øst, Russland for se hva som skjedde med det totalitære styresettet der da de siste eldste døde ut: det brøt fullstendig sammen i løpet av mindre enn et tiår! Derfor fremstår det som helt og holdent utenkelig, ja, nærmest lattervekkende når CE i fullt alvor taler om hva som kunne bli resultatet dersom et totalitært styresett hadde fått virke over lang tid. Og nei, george Orwell var nok definitivt ikke en seer! Han var kun forfatter, om enn en dyktig en!

For meg fremstår det ikke som annet enn tragikomisk når CE på side 96 skriver:

”Når generation efter generasjon voksede op uden kendskab til Hans eller den oversanselige verdens eksistens, ja, havde lært at forbande alle andre tanker end styrets, så ville det selvsagt være en umulighed at forestille sig et menneske bede. Ja, for hvordan henvende sig til et væsen, ens tanke verken kender eller har ord for?”

Hvordan man skulle klare å presse inn generasjon etter generasjon i løpet av ca 40 år krever det jo en del fantasi for å forestille seg, og jeg må innrømme at jeg sitter og småhumrer litt over CEs forestillingsverden, der han tror at et slikt lite mikroskopisk tidsintervall skulle kunne utrydde ordet Gud fra menneskenes felles bevissthet, for lengre enn det kunne ikke et slikt regime eksistere, fordi de som skulle opprettholde det rett og slett var utdødd! Men det har visst CE glemt å tenke på i sin iver etter å sannsynliggjøre BBs grusomme spådommer.

Og han glemmer ikke minst å ta i betraktning at de eldste aldri maktet å underlegge seg hele jordens befolkning i et slikt skrekkregime selv i den perioden da Ardor fremdeles var mørkets fyrste, da helvetsessfæren fortsatt var en realitet og millioner på millioner av jordbundne ånder skapte store forstyrrelser i menneskenes liv. Og når de ikke klarte det da de sto på høyden av sin makt som mørkets herskere og slaver, hvorfor i all verden skulle de klare å skape og opprettholde et slikt verdensomspennende rike, etter at lyset hadde vunnet den endelige seieren i den åndelige verden og Ardor og alle de jordbundne åndene var vendt hjem og helvetessfæren slettet? Og hvordan i all verden skulle et slit regime opprettholdes av menneskeåndene  i millioner av år? Det er jo komplett absurd!! Straks de siste eldste var utdødd, ville mørket helt mangle representanter som kunne stå i veien for menneskehetens vandring fremover mot lyset. Og den siste store anstøtsstenen, Ardors eteroppregnelser ville garantert ikke ha kunnet føre til opprettholdelsen av et terrorregime av de dimensjonene CE beskriver, nå når de eldste ikke lengre kunne føre kampen i egen person.

Nei, jeg kan ikke karakterisere CEs spekulasjoner som annet enn en ren eventyrfortelling, forfattet på meget sviktende evner til å bedømme realitetene. Og jeg kan dessverre ikke si annet enn at selv om CE tydeligvis har en viss kjennskap til rene overfladiske fakta fra VmL, så mangler han enhver dybdeforståelse av verket.

Mot slutten av dette kapittelet, på side 96, hevder CE at det er en kjensgjerning at det er Leo(Rasmus Malling-Hansens ånd) som har inspirert Johanne og Inger Agerskovs brev til forsvar av BB fra 1938, og han hevder at det er relativt tydelig at det er Leo som har brakt deres tanker inn på noen alt ødeleggende diktaturer og/eller kriger. Han skriver:

”At mulighetden for nogle altødeleggende diktaturer og/eller krige er blevet indskudt i JA’s tanke af Leo, fremgår forholdsvis tydelig af brevene til Christian Jørgensen. I skrivelsen af 17. marts ’38(på s. 8) opholder JA sig således en del ved tanken om, at bogen V.m.L. kan gå til grunde – og hvordan skulle dét kunne ske, hvis ikke pga. krige eller areligiøse diktaturer? Også IA dvæler i sit brev af 10. marts ved denne tanke (s. 4-5). Slønt både mor og datter de nævnte steder reagerer på en spekulation af Chr. Jørgensen, og altså ikke selv fører drøftelsen ind på emnet, må det antages, at Leo har godkendt betragtningernes relevans; efter Agerskovs opgivelser er det jo ham, der står bag brevene til Chr. Jørgensen. Og efter Agerskovs opgivelser ved vi jo tillige, at JA altid sikrede sig Guds accept af sine breve under bøn – samt at hun stod helt inne for de breve, hendes datter besvarede på hendes vegne.”

Dette avsnittet i CEs bok er meget viktig å merke seg, for her fremsetter CE en del udokumenterte påstander som er høyst tvilsomme! Når han skriver at Agerskovs har oppgitt at det er Leo som står bak brevene til Chr Jørgensen fra 1938, så kan jeg ikke se at han kan oppgi en eneste kildehenvisning som bekrefter dette. Det er riktig at JA skriver i et av brevene at datteren fikk inspiratorisk hjelp fra oversanselig side når hun skrev, men legg merke til at hun ikke skriver at det var Leo som inspirerte datteren! Er det ikke ganske sannsynlig å tro at dersom Leo dikterte eller inspirerte til brevene, så ville JA si det rett ut, at brevene bli til etter tankeinspirasjon fra Leo? Men det skriver hun altså ikke. Og en såpass vag formulering, som at datteren mottok inspiratorisk hjelp fra oversanselig side, er ikke noe sikrer ”bevis” på at brevene ble inspirert eller diktert av Leo, enn om f eks jeg, som sitter og skriver dette, påstår at jeg mottar inspiratorisk hjelp fra oversanselig side. Hvem kan kontrollere eller verifisere det? Det er kun en påstand, som IA kanskje har brakt videre til sin mor, som så har skrevet det i sitt brev. Nei, det eneste som kunne verifisere denne påstanden med en viss sikkerhet, var om JA selv skriver like ut at brevene var diktert eller inspirert av Leo. Og skriver hun det noe sted? Nei, hun skriver tvert imot dette i brevet til Christian Jørgensen, 26. mars 1938:

 

”Dernæst vil jeg pointere – skønt min datter har sagt det samme i sit Brev – at Leo ikke oftere giver Kommentarer til noget som helst. Hans arbejde med ”V. M. L.” er forbi!”

 

At noen, etter å lest ovenstående utsagn fra Johanne Agerskov, fremdeles påstår at Agerskov selv oppgir at det er Leo som står bak brevene til Chr Jørgensen i 1938 er jo et ganske uforståelig mysterium. Og hva som gjør at CE ikke makter å oppfatte at JA sier like ut at Leo ikke oftere giver Kommentarer til noget som helst, fordi hans arbeide med VmL er forbi, ja se det må forbli en gåte. Er det ønsketenkningen som har blindet ham? Jeg vet ikke.

 

I et senere kapittel skal vi se at CE støtter seg på noen brev fra bestyrelsen i Selskabet til VmLs Udbredelse, der det påstås at JA alltid fikk hjelp av Leo til sine brevbesvarelser. Disse brevene er underskrevet av betsyrelsen i Selskabet, Sigurd Folmer-Hansen, Knud Brønnum og Inger Agerskov. Personlig finner jeg det oppsiktsvekkene at Inger Agerskov har underskrevet flere brev der denne påstanden fremsettes, for både hun og moren skriver i sine personlige brev i denne perioden at Leo intet mer har å tilføye! Kan utsagnet i JAs brev om at Leo ikke lengre gir kommentar til noe som helst, og at hans arbeide med VmL er forbi virkelig bety at det er Leo som har inspirert hennes brev? Det virker helt utenkelig på meg, og det setter Inger Agerskovs virkelighetsoppfattelse i et tvilsomt perspektiv! Jeg mener hun må ha underskrevet på bestyrelsens brev mot bedre vitende, og hun fremstår for meg gjennom sine brev som en ikke særlig tillitvekkende person, for ikke å si ikke særlig sympatisk. Dette styrker meg i min egen oppfattelse av at Inger Agerskov var en av de eldste, og jeg har tildigere lansert henne som en mulig forfatter av BB. Hun var jo brevets fremste forsvarer, og hennes brev til forsvar av BB er bygget opp på en meget kalkulert måte, der hun makter å snike inn noen falske premisser, som til slutt leder frem til at det blir en helt naturlig følge av den logiske oppbygningen at Gud må avbryte forbindelsen med menneskene. Og vi ser også i dag hvordan Inger Agerskovs brev til forsvar for BB er blitt den kanskje aller viktigste kilden dagens forsvarere av BB støtter seg på for å sannsynliggjøre brevets ekthet. Og det ville være en følgerekkefølge fullt ut verdig de eldste, dersom Inger Agerskov først i søvnfrigjort tilstand klarte å narre sin mor til å motta et tankediktat som var forfattet med det målet å forfalske innholdet i VmL, og når brevet var blitt en realitet og ble angrepet av tilhengere av VmL for å stride mot VmL, så kunne Inger Agerskov, selve forfatteren av brevet, forsvare det overfor kritikerne. Hvem kunne vel utføre et slikt forsvar mer effektivt og overbevisende?

 

Det er definitivt ikke sant, slik CE også påstår, at vi vet at JA alltid fikk alle sine brevbesvarelser bekreftet i Guds navn før hun sendte dem ut. Vi vet at dette er riktig når det gjelder de første tiårene av hennes virksomhet som medium, men vi vet intet om at hun gjorde det også i 1938, da hun var meget syk og svekket. Hun forteller bla a til Jørgensen at hun ble fryktelig sliten bare av å skrive de to brevene til ham, hvor meget mer sliten må hun ikke ha blitt av å gjennomføre alle de seansene som måtte til for å motta BB? Om hun gikk gjennom alle passasjene av dette brevet og fikk dem godkjent i Guds navn sier hun intet om, og det gjør heller ikke hennes datter, til tross for at de til sammen skrev mange titalls brevsider til forsvar for BB. De nevner intet om at det er godkjent av Gud, bare at JA var blitt ufeilbarlig. På meg virker det som de er blitt temmelig desperate etter å bevis at BB ikke kunne være galt fordi de begge to visste godt at det ikke var godkjent av Gud avsnitt for avsnitt, slik prosedyren hadde vært tidligere i JAs ”karriere”. Om denne prosedyren hadde vært fulgt, hadde det ikke vært nødvendig med all den nærmest ”krampaktige” bevisførselen, de kunne ganske enkelt ha sagt at de visste at brevet var ekte fordi det var godkjent avsnitt for avsnitt av Gud. Men det sier de intet om!

 

Det at JA i et av sine brev oppholder seg ved tanken om at VmL kunne bli utryddet fra verden, viser også bare at hun må ha glemt hva som står på side 32 i Supplement I:

”V.m.L. har fået indpas i den menneskelige verden, dens tanker og meddelelser kan aldrig udslettes og forsvinde”.

 

Etter å ha sitert et avsnitt fra et av brevene til IA, der hun spekulerer over tilstanden under den perioden da Gud har avbrutt all forbindelse med menneskene for millioner av år, avslutter CE kapittel 12 med følgende utsagn:

 

”Et totalitært Mørkesamfund af den slags, jeg netop har beskrevet, kunne have udgjort baggrunden for denne hypotese fremsat af IA under Leos tankepåvirkning. Af denne hypotese fremgår jo også – hva der er nok så vigtigt – at Gud selvfølgelig ville finde veje til at bibeholde sin forbindelse til de mennesker, der måtte ønske den.”

 

Det er nesten så man ikke tro hva som her står! Etter å ha skrevet nesten en hel bok til forsvar av Bispebrevet, der det står så krystallklart som det kan få blitt, at Gud muligens må avbryte all forbindelse med menneskene, påstår altså her CE ”i forbifarten” at dette likevel ikke er riktig, for Gud vil likevel opprettholde forbindelsen til dem som måtte ønske det. Så all forbindelse betyr altså likevel ikke all forbindelse, det betyr bare forbindelsen til dem som ikke ønsker å være i forbindelse med Gud! Oh, hellige enfold! Størstedelen av menneskeheten kan altså komme til å beholde forbindelsen til Gud! Denne opplysningen fra CE er jo høyst oppsiktsvekkende, og slår jo bena vekk under nærmest alt han tidligere har skrevet om den avbrutte forbindelsen! Jeg må innrømme at jeg er sjokkert over denne mannens stadige krumspring! Han er altså likevel ikke tilhenger av at hva som står i BB er riktig?

 

Men hvorfor har ikke den godeste CE fortalt oss før at han ikke selv tror på alt det som står i BB? Som så mange andre spørsmål, må dette bli stående ubesvart som nok et uløst mysterium! Denne mannens evne til å sno seg omkring i BB, snart mene det ene og snart det andre, argumentere for og mot en sak med de samme argumentene – ja, jeg må visst bare slutte å bli forundret! CEs forsvar for BB og JA fremstår mer og mer som en usammenhengende sammenrasket samling argumenter som ikke ”henger på greip”, som vi sier i Norge!

 

 

 

Oslo, 05.05.11

Sverre Avnskog