Kapittel 10: "Mørke fremtidssyner"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter å ha kommet meg gjennom to kapitler med Christian Everbusch’(CE) gjennomgang av all verdens elendighet, som han mener ni stakkars danske bispene fra 1938 bærer store deler av skylden for, fordi de ikke knesatte Vandrer mod Lyset! og sørget for å reformere den danske kirken, går jeg videre til kapittel 10, som fortsetter i samme ånd. Men i dette kapittelet går CE et skritt videre og forsøker gjennom en slags meget amatørmessig historisk analyse, der overfladisk kunnskap, ja man må vel nesten si direkte uvitenhet, er opphøyd til historiske kjensgjerninger, å påvise at det 20. århundrets totalitære regimer vokste frem så godt som uten motstand. Dette skal underbygge hans postulat om at det i realiteten ikke var Gud selv som eventuelt avbrøt forbindelsen med menneskene slik det hevdes i Bispebrevet at han kanskje måtte gjøre, men menneskene selv som valgte bort Gud og vendte seg fra ham, og dermed hadde ikke Gud noe annet å gjøre enn å respektere menneskenes valg. Endelig får vi altså en forklaring fra CE på hvordan den kontroversielle setningen i BB skal oppfattes. Og som vanlig har CE snudd hele saken på hodet, og ser helt bort fra hva som faktisk står i BB, for der står det da vitterlig at det er Gud som kanskje vil bryte forbindelsen, og ikke at det er menneskene som vil gjøre det! Snakk om å få terrenget til å stemme med kartet og ikke omvendt!

Jeg vil også påstå at det er en hån mot de millioner av mennesker som ofret sitt liv i sitt arbeide for enten å forsøke å forhindre de skruppelløse diktatorene i å komme til makten, eller for å forsøke å motarbeide deres grusomme politikk. Når CE kan skrive en setning som den følgende, så avslører han en grov mangel på innsikt i de faktiske forhold:

”De gudsfornektende totalitære styreformer stødte således på alt annet end folkelig modstand i de forskellige lande”.

Man spør seg straks om dette virkelig kan være et synspunkt som deles av flertallet av historiske forskere, og hvem er det han kan fremføre som kilde?

Jo, han bygger sin påstand bl a på denne setningen fra boken ”Kina, Japan og Korea”, utgitt på Politikens forlag i 1971:

”ingen tvivl om, at et overvældende flertal af det kinesiske folk (…) hilste kommunisternes sejr velkommen”.

Han bygger videre på at de studentene som demonstrerte på den himmelske plass i 1989, hyllet Mao som en befrier, og i en russisk popularitetskonkurranse i 2008 kom Stalin på tredjeplass. Dette er altså de ”beviser” CE kan vise til for at befolkningen i de landene som ble styrt av totalitære diktaturer selv valgte dette styresettet, og dermed vendte seg bort fra Gud, slik at forbindelsen ble brutt. Jeg kan ikke annet enn å gjenta at dette er ignoranse opphøyd til historisk analyse. Man vet ikke helt om man skal le eller gråte over at CE på en så utrolig lettvint måte kan komme til den konklusjonen at den samlede befolkningen i Sovjet, Kina og Italia frivillig valgte diktaturet og støttet det!

Selv har jeg spesielt studert den russiske revolusjonen – og kan fortelle at det kommunistiske regimet i Sovjetunionen ble etablert gjennom systematisk utrenskning av politiske opponenter og en systematisk undertrykking av politiske motstandere, og jeg kan bare anbefale den godeste CE å søke opp kildene og forsøke å danne seg et sannere bilde. Faktum var at det lå igjen tusener av ofre i form av myrdede mennesker på ”slagmarken” etter at Stalin hadde konsolidert sin maktposisjon som landets suverene enehersker, ved å utrydde alle sine motstandere. Mange tror kanskje at det var kommunistpartiet som ledet revolusjonen i det gamle Russland, men det var det så langt derifra! Det plagede og utarmede russiske folket gjorde opprør mot et tsardømme, som i mange årtier hadde nektet å gjennomføre reformer for å bedre folkets kår, og gi politisk makt til opposisjonen, og selv levde adelen i en ufattelig luksus som overgikk alt hva man kan tenke seg av overdådig pengesløseri på festligheter og smykker! Det var ikke noe å si på at de fattige bøndene og arbeiderne til slutt fikk nok, selv om vi vet fra VmL at en blodig revolusjon ikke er den veien Gud ønsker at vi skal gå, men at samfunnet gradvis bør forbedres. Men når den ene parten, dem som sittet med makten og med alle godene i århundrer ikke forstår at deres regime er dømt til å bli styrtet dersom de ikke letter på trykket for det lidende folket, så kan de egentlig ikke takke annet enn sin egen steilhet og grådighet for at de til slutt blir styrtet. Men det var altså det russiske folket som gjorde opprør, bøndene, arbeiderne og soldatene! Og de var definitivt ikke ledet av kommunistpartiet. Men Lenin, Stalin, Trotskij og de andre bolsjevik-lederne klarte snart å manøvrere seg inn i nøkkelstillinger, og det kommunistiske partiet hadde en strategi klar for å få valgt inn sine egne i fabrikk-komiteene, rådene og sovjetene som ble opprettet, og de mer demokratisk og frihetlig innstilte forsto ikke før alt for sent at de ble utmanøvrert av maktsøkende og upålitelige medlemmer av kommunistpartiet., som etter hvert etablerte det såkalte proletariatets diktatur, som i realiteten ble kommunistpartiets diktatur! Sannsynligvis var hundretusener av de eldste i aksjon i under den russiske revolusjonen, og mot deres skruppelløse maktsyke og geniale evner var den jevne russer selvsagt sjanseløs, og de eldste manøvrerte seg med stor selvfølgelighet inn og besatte alle viktige maktposisjoner. Dette må jo ha vært som en ønskedrøm for de eldste, gjennom ondsinnet intrigemakeri å stige i makthierarkiet og utrydde sine konkurrenter med hard hånd! Og utrenskningene av politiske motstandere startet kort tid etter at revolusjonen var et faktum. Allerede i 1918 er det kjent at revolusjonære grupperinger som konkurrerte om makten med bolsjevikene ble systematisk presset ut og de politiske mordene av meningsmotstandere tok til! Og de første større opprørene fant også sted, blant annet blant annet blant de ukrainske bøndene i 1918 og det berømte Kronstadt-opprøret i 1921 blant matrosene i Kronstadt. Begge disse opprørene var ledet folk med et mye mer demokratisk sinnelag enn bolsjevikene, men ble raskt og effektivt(og blodig) slått ned av rødegardistene, og det er fra 1921 at Trotskijs beryktede ord stammer, da han ga ordre til soldatene:

”Plaff dem ned som rapphøns!”

Anarkismen, eller den frihetlige sosialismen hadde lange tradisjoner i Russland, mye takket være store internasjonalt kjente revolusjonære tenkere som Michael Bakunin og Peter Krapotkin. Bakunin, som bl a ble ekskludert fra den første Internasjonalen etter stridigheter med den meget autoritære Karl Marx, var bl a så fremsynt at han spådde allerede før sin død i 1876 at dersom et marxistisk styresett ble etabler i Russland, så ville det i løpet av få år utvikle seg til et tyrannisk regime mange ganger verre enn tsardømmet. Og han fikk så rett så rett!

Mange av dem som var aktive i opprøret i 1917 tilhørte frihetlige grupper, inspirert av de gamle russiske anarkist-kjempene, og de forsøkte å motarbeide den konsentrasjonen av makt som bolsjevikene gjennomførte, og det skulle komme til å koste dem livet. De ble utryddet av det hemmelige partiet som bolsjevikene sørget for å få opprettet, og partiet begynte også å organisere systematisk angiveri, slik at alle ”fiender” av den nye staten, de "kontrarevolusjonære" kunne utryddes! Bare i løpet av de første få årene av bolsjevikenes styre ble tusener av motstandere drept, for ikke å snakke om alle dem som støttet tsardømmet eller det skjøre demokratiet som var forsøkt stablet på bena – de ble myrdet i milliontall. Og da Lenin døde tidlig på 1920-tallet, kom den grusomme Stalin til makten, men ennå ble det faktisk avholdt valg i sentralkomiteen i partiet, så en viss mulighet var det for å få byttet ham ut utover 20-tallet. Men ved det siste valget på begynnelsen av 1930-tallet, ble Stalins motkandidat på mystisk vis myrdet rett før valget – og selvsagt var det Stalin som sørget for å få ryddet sin aller siste opponent av veien. Og som man vet gjennomførte Stalin systematiske utrenskninger av både motstandere og venner utover i sin karriere, og hans paranoide og uhyggelige personlighetstrekk fikk utfolde seg uhindret med det russiske folket som ofre for hans onde politikk! Men hadde det russiske folket samlet valgt ham? Nei, selvfølgelig ikke. Det kan ikke kalles annet en fullstendig fordreining av de faktiske forholdene; forsøk på historieforfalskning ligger nær på tungen. Millioner av døde ofre lå igjen der kommunismen hadde gått frem, og å påstå at det ikke fantes folkelig motstand mot det kommunistiske diktaturet er som sagt en hån mot disse stakkars ofrene. Og man fristes jo også til å spørre CE om han også inkluderer jødene, de venstreradikale, de homofile og handikappede som ble gasset i hjel eller brukt i umenneskelige medisinske eksperimenter blant dem som etter hans mening frivillig valgte Hitler og hans naziparti? Disse seks millioner jødene hadde kanskje også vendt seg bort fra Gud, slik at han ikke kunne nå dem – selv om de kanskje ba sine inderlige bønner til sin Gud om hjelp til å overleve Hitlers masseutryddelser? Å, nei, nå holdt jeg jo på å glemme at CE mener at Gud ikke besvarer bønnene til andre enn VmL-tilhengere, så da kunne Han selvsagt ikke besvare bønnene til noen stakkars millioner jøder, som sto i ferd med å bli utryddet i gasskamrene! I det usendte brevet til bispene fra bestyrelsen for Selskabet til VmLs Udbredelse fra 1939 heter det at Gud ikke besvarer bønner som kommer fra de kristne, fordi de enten tror på den gamle jødiske krigsguden Jahve, eller den oppkonstruerte treenige Gud, og dette sier CE seg enig i sitt forsvarsskrift. Det kan ikke forstås på annen måte enn han mener at Gud heller ikke ville besvare bønner om hjelp fra de seks millioner jødene som ble gasset i hjel i Tyskland, for de trodde jo alle på Jahve. Det er vanskelig å ikke bruke meget sterke og fordømmende om CEs holdninger i denne saken, for det er nærmest grotesk at en VmL-tilhenger virkelig kan stå for slike gudsbespottelige synspunkter. Selvsagt bønnhører Gud alle fortvilede mennesker, og selvsagt gjør han ingen forskjell på om man er kristen eller jøde eller VmL-tilhenger! Gud forstår selvsagt at det er Ham vi alle ber til, uansett vår religiøse tro! Nei, min kjære CE, dine synspunkter er fullstendig ute av takt med hva som står i VmL, og jeg kan ikke fatte at du kan hevde at hele den tyske, russiske, italienske og kinesiske befolkningen frivillig valgte diktaturet, og at de dermed vendte seg bort fra Gud! Det var aktive motstandsbevegelser i alle disse landene, og i Tyskland hjalp bl a motstandsbevegelsen mange jøder til å flykte fra den visse død i Hitlers gasskamre.

Jeg har også selv erfaring med marxistiske partier, for vi hadde et relativt stort marxixt-leninistisk parti i Norge på 1970-tallet, Arbeidernes Kommunistparti(marxist-leninistene) som merkelig nok klarte å rekrutterte store deler av den kulturell og kunstneriske eliten i Norge. Det er et temmelig mørkt kapittel i norsk kulturhistorie, da presumptivt ressurssterke, kunstnerisk mennesker hyllet Mao og Stalins autoritære ideologi, og denne bevegelsens spesiale var i det skjulte å manøvrere sine medlemmer inn i folkelige organisasjoner, og kuppet dem, slik at de ble rene undergrupper av AKP(m-l), helt i stil med kommunistpartiene i Sovjet og Kina. Andreledes tenkende ble presset ut takket være kommunistenes skjulte agenda, deres systematisk oppbygde organisasjon og kaderdisiplin, som det kaltes. De opererte til og med med dekknavn, slik at selv nærstående partimedlemmer ofte ikke kjente de virkelige navnene til sine partifeller. På denne måten kuppet AKP feministgrupper og støttegrupper for ulike god formål, og gruppene ble gjort til lydige redskaper for AKPs politiske strategi – og alt dette etter mønster fra totalitære partier i Sovjet, Kina, Albania og andre kommunistiske diktaturer. Selv var jeg også i sterk grad påvirket av den radikale vinden som blåste over hele den vestlige verden på 1970-tallet, men følte en dyp avsky for disse totalitære strømningene. Jeg følte meg mye mer tiltrukket av anarkismen, eller den frihetlige sosialismen, med dens meget positive, men temmelige utopiske menneskesyn. Målet var det ideelle samfunn, der alle sammenslutninger av mennesker skal skje på fullkommen frivillig basis, uten noen stat, og der samfunnet bygger på frivillig gjensidig utveksling av varer og hjelp, og direkte demokrati, der den som en avgjørelse angår, skal ha retten til å fatte avgjørelsen. Alt etter modell bl. a. av den russiske tenkeren Peter Krapotkin og hans bok ”Mutual aid”. Krapotkin døde forresten i 1921, og var da vendt hjem til Sovjet etter mange år i eksil, og under hans gravferd marsjerte tusener på tusener av russiske bønder og arbeidere for å hedre ham, og kommunistregimet kunne ikke annet enn å tillate det pga den store mengden som deltok. Men det er lett å se i ettertid at anarkistenes syn på menneskets iboende evne til å velge det gode, ikke stemmer overens med den skrøpelige menneskenaturen, der noen alltid vil velge å snylte, tiltrue seg goder og utøve selvtekt. Troen på det gode i mennesket var grenseløst naiv, og drømmen om det utopiske samfunnet, der alle elsker og respekterer hverandre og ingen utøver tvang mot andre, kunne nesten minne om et himmelrike på jord. Selv var jeg dypt fascinert av denne tankegangen!

Når det gjelder de fascistiske og kommunistiske diktaturene kjenner jeg altså personlig flest detaljer fra det sovjetiske, men selvfølgelig sluttet ikke befolkningen unisont opp om diktaturet verken i Tyskland, Italia eller Kina heller! Selv om Hitler kom til makten gjennom valg, så må man ikke glemme at han ikke fikk mer enn drøyt 30% av stemmene, og de resterende nesten 70% stemte altså ikke for Hitlers nasjonalsosialistiske parti. Blir det ikke da litt drøyt å påstå, slik JA gjør i et avbrevene til Chr. Jørgensen fra 1938, at folket selv har valgt å underlegge seg Hitlers nazistiske diktatur? Og de som stemte for Hitler, stemte jo helle ikke for at han skulle bli rikskansler, det var en posisjon han tiltvang seg, og det var selvsagt mange som ikke støttet hans eneveldige makt, mange flyktet fra landet i frykt for sine liv, og mange ble drept av SS under utrenskningene som fulgte Hitlers eneveldige makt! Om Kina, kan man si det samme; til tross for at store deler av befolkningen hilste kommunistenes seier velkommen, så visste de svært lite om hva de hadde i vente, og regimets systematiske undertrykking skapte stor frykt blant befolkningen, og angiveriet og hjernevaskingen gikk så langt, at selv sønner og døtre angav deres foreldre for å være kontrarevolusjonære selv om de var fullt klar over at det betydde at det kunne bety døden for deres foreldre! Og at demonstrerende studenter i 1989 anså Mao for å være en stor leder og frigjører, burde ikke forundre noen. Disse unge har vokst opp i et samfunn med systematisk hjernevasking og ensretting, og deres bilde av Mao er selvfølgelig tvers gjennom falskt, og bygger på en glorifisering og opphøyning av ham nærmest til gudestatus – på akkurat samme måte som med Hitler, Stalin og Mussolini – for ikke å si Fidel Castro! Det som forundrer meg, er at CE så til de grader er villig til å avsløre sine manglende kunnskaper om historiske kjensgjerninger. Han må da forstå at hans ganske amatørmessige forsøk på å fordreie historien vil bli avslørt? Om historisk kyndige mennesker utenom det lille VmL-miljøet skulle komme til å lese hans historiske analyser, må de jo tro at vi VmL-tilhengere er en gjeng med virkelighetsfjerne idioter? Nei, om dette blir stående som et eksempel på VmLs troverdighet, så tror jeg vi kan regne med at et gjennombrudd for VmL i vår tid blir en utenkelighet! Hvordan skal vi kunne nå frem til folk, når vi så grundig avslører vår uvitenhet? Det skremmer meg, må jeg innrømme, om dette skal bli ansett som et eksempel på vår standard!

I tillegg til sine nærmest hjelpeløse historiske analyser, presenterer CE en hel rekke med antagelser og spekulasjoner om fremtideni kapittel ti, og sammen skal disse tjene til å sannsynliggjøre at BB var et ekte skrift fra lysets ånder, skrevet for å avverge visse grusomme fremtidshendelser. Og om hans historiske analyser er amatørmessige, er det også nærliggende å undre seg over hvor stor verdi alle disse spekulasjonene om hva som kunne ha skjedd dersom, hvis, såfremt, i fall kan sies å ha. CE skriver f. eks.:

”Hvad hvis Hitler og/eller Stalin således havde fået bomben før amerikanerne? Tankeeksperimentet er uhyggelig. Begge ville muligvis have tvunget Amerika og England i knæ først. Derefter var verden vel kommet til at bestå af to totalitære blokke: en nazistisk-fascistisk over for en kommunistisk. Uansett hvem af disse to der havde sejret i en endelig storkrig, ville verden herefter have været en trøstesløs ødemark, så vel fysisk-materielt som åndelig-kulturelt.”

På denne måten fortsetter CE, og trekker den konklusjonen at dersom dette hadde blitt virkeligheten, så ville til slutt ett av regimene ha gått seirende ut av diverse kriger, underlagt seg hele jordens befolkning, og innført en verdensomspennende diktaturstat der all religion ville være forbudt.

Min største innvending mot disse spekulasjonene er at det var jo ikke slik det skjedde! Tyskerne eller sovjeterne fikk ikke atombomben først, de nedkjempet ikke USA og Europa – tvert imot; Naziregimet ble nedkjempet og det kommunistiske Sovjet fikk bare en levetid på ytterligere ca 50 år etter krigens avslutning, og så var det også slutt for dette regimets eksistens! Dette er altså virkeligheten og bør vi ikke først og fremst forholde oss til den? Og det at krigen ikke fikk den grusomme slutten som den muligens kunne ha fått dersom vi lar fantasien løpe løpsk, så kan det i hvert fall ikke være takket være BB at det ikke gikk så galt, for BBs strategi viste seg jo totalt mislykket; Ingen reformasjon fant sted verken i Danmark, Europa, eller i resten av verden! Og selv om de danske bispene var det absolutt siste ”kortet” Gud hadde å ty til for å forhindre katastrofene, slik CE hevder, så kan det altså ikke ha vært dem som forhindret katastrofene, for de holdt jo fast ved den tradisjonelle kristendommen. Altså må det være helt andre grunner til at krigen tross alt fikk en såpass ”akseptabel” slutt, og ikke endte i de grusomme skrekk-scenarioene som CE trekker opp.

Men om man likevel skal komme med noen kommentarer til CEs utlegning av livet under et nazistisk eller kommunistisk verdensherredømme, så viser all historisk erfaring at slike regimer kun får en ganske begrenset levetid, og at maktapparatet ikke makter å kontrollere hvert eneste hjørne og hver eneste avkrok i et så utstrakt rike. Og om all religionsutøvelse var forbudt, så viser all historisk erfaring også at det er komplett umulig å utrydde den religiøse praksis som utøves i hemmelighet i hjemmene og i skjulte forsamlinger. Selv i Sovjet, som var en 100% ateistisk stat, levde den folkelige religiøse tro i beste velgående, og da Sovjet-staten falt, viste det seg raskt at troen hadde overlevd i folkedypet, og kirkene var fullere enn noensinne da det igjen ble tillatt å utøve sin tro i all offentlighet!

Men at denne typen spekulasjoner skal ha noen relevans i forhold til om BB kan være ekte, er altså meget vanskelig å se. Hadde CE enda kunnet si som følger: ”Her er hva som kunne ha skjedd dersom ikke BB hadde lykkes i å frembringe den reformasjonen som reddet verden fra disse katastrofene!” Da kunne jo slike hypoteser ha en viss interesse! Men det kan man ikke si, for BB var jo en fiasko, og det forunderlige er at grusomhetene likevel ikke inntraff ! Og det er jo det som burde forundre og kanskje bekymre en fanatisk BB-tilhenger! Men dette forholdet, som altså river bena vekk under hele CEs logikk, det overser han elegant, og han kommenterer det så vidt jeg kan se overhode ikke! Burde han ikke i hvert fall bekjentgjøre at han er klar over at det ikke kan ha vært BB som reddet menneskeheten fra katastrofen, siden han bruker såpass mye plass på å spekulere i eventuelle grusomheter som aldri ble noe av?

CEs forsøksvise spekulasjoner har altså ikke et fnugg av logisk konsekvens, og i stedet for å forklare og sannsynliggjøre noe som helst reiser de noen meget avgjørende spørsmål, som CE enten ikke oppdager, eller velger å overse! Og det meget spesielle med det onde riket som CE mener kunne ha oppstått som en konsekvens av at Hitler eller Stalin fikk atombomben først, som skiller det ut fra alle andre onde riker fra før i historien, det er at etter at dette hypotetiske riket hadde eksistert i kanskje 40 år, så ville ingen av de eldste lengre være inkarnert på jorden, og det ville være fritt frem for de yngste til å inkarnere i store skarer med det formålet å la riket gå sin oppløsning i møte! Og dessuten så har CE selv argumentert for at det kun fantes et meget lite mindretall igjen av de inkarnerte eldste med sin fulle kapasitet intakt, og vi vet jo alle som kjenner VmL at de eldste som ikke fremdeles var inkarnert, hadde vendt tilbake til lyset! Det kreves selvsagt de eldstes geniale maktsyke for at et slik ondt rike skulle kunne bestå, og når det i BB tales om at Gud muligens måtte bryte all forbindelse for flere millioner år, så virker det temmelig meningsløst – i 1980/90 ville det jo kun finnes menneskeånder og de yngste inkarnert på jorden, mørkets makt ville være brutt og de eldstes æra på jorden ville være over. Fra da av kunne det bare gå en vei i jordelivet – fremover mot lysere tider!

På meg virker det som om CE fantaserer ganske fritt om et fremtidig ondskapens rike, uten overhode å vurdere sine hypoteser opp mot hvilke faktiske forhold som taler for og ikke minst mot mulighetene for et slik rike til å få utvikle seg. Det er mildest talt vanskelig å tro at hele befolkningen i de siviliserte landene i den utviklede del av verden, skulle degenererer til primitive og usiviliserte individer nærmest over natten. CE overser helt at de vestlige demokratiene var befolket av de høyest utviklede menneskeåndene og store skarer av de yngste, og en hjernevasking av denne befolkningen i de dimensjonene som CE ser for seg, vil jeg påstå må ha vært umulig. Visst er det mulig å holde en lite utviklet befolkning i sjakk et visst antall år, slik som i Kina og Sovjet, men det var kun mulig gjennom beinhard undertrykking, systematisk manipulering og hjernevasking, og ikke minst – hermetisk lukkede grenser som ikke slapp noen fri informasjon inn i landet! Å ”lukke” en hel verden er selvsagt ikke mulig – selv ikke for Hitlers naziregime ville en slik gigantisk oppgave være gjennomførbar. Og om et slikt regime i det ytre ville være i stand til å undertrykke den frie tanke i en viss tidsperiode, så ville den ikke kunne kontrollere den delen avfolks frie tankeliv og religiøse liv som fant utløp i det skjulte!  Og selvfølgelig ville det ha oppstått motstandbevegelser rundt omkring overalt på jordkloden, i tillegg til at motstanden garantert ville ha økt innad i det onde rikets ledelse, nøyaktig som under Sovjetstatens fall.

Og at menneskene i et slikt rike ville slutte å be til Gud, slik flere tilhengere av BB hevder på fullt alvor, er jo en hypotese som virker helt virkelighetsfjern. Hvorfor skulle menneskene slutte å be til Gud fordi de led under et brutalt styresett? Finnes det noen eksempler på slikt fra historien? Sluttet russerne å be til Gud under Sovjetregimet? Nei, det vet vi med 100% sikkerhet at de ikke gjorde – tvert imot! Min erfaring er at jo verre folk har det, jo større er sjansene for at de vil ty til bønnen til Gud som en siste utvei – ja, selv innbitte ateister kan i ytterste nødsfall finne på å be en bønn til Gud, selv om de aldri før har bedt i hele sitt liv! Så her er CE etter min mening fullstendig på villspor!

CE henviser på side 79 til noe som JA skrev i et av sine brev til Chr Jørgensen i 1938:

”De glemmer at tage dette meget betydningsfulde Forhold med i Betragtning: at talrige Mennesker af fri Villie har overgivet sig i de forskjellige Usurpatorers Hænder – Stalin, Mussolini o.s.v. Havde Menneskene i de forskellige Lande straks vendt sig imod disse Usurpatorer saa havde meget set annerledes du. De er frivilligt gaaet ind under Aaget – men hvorledes skal de kunne befri sig for det? Det kan kun ske ved at modtage Gud som deres Fader og Leder! Dér, i Menneskenes frivillige følgen de forskellige Usurpatorer, ligger – efter vor mening – Hovedaarsagen til Guds eventuelle Bestemmelse for Menneskehedens Fremtid.”

CE vil for øvrig gjerne ha det til at JA, når hun her skriver ”etter vor mening” også må tale på vegne av Gud, og ikke bare på vegne av seg selv og sin datter, fordi hun på et langt tidligere tidspunkt har hevdet at hun aldri sendte et brev med besvarelser av spørsmål av sted før hun hadde bedt en bønn om å få det skrevne godkjent av Gud. Men et slikt ”bevis” kan selvsagt ikke ha gyldighet fremover i tid. At JA i 1930 alltid ba om Guds godkjenning, fører ikke automatisk at hun gjorde det samme i 1938! En slik bønn måtte i tillegg bes med den dypeste tillit fra hjertets dyp, og ethvert avsnitt i brevet måtte godkjennes for seg. Om dette var tilfelle i 1938 vet vi intet om, og CE kan således ikke ta et utsagn fra 1930 som et bevis for hva som skjedde i 1938. Og i og med at brevene fra 1938 intet forteller om at de avsnitt for avsnitt ble godkjent av Gud, må det eneste rette etter min mening være å regne med at disse brevene utelukkende står for JAs egen regning. Hun påstår da selv heller intet annet!

Men i følge JA og CE, ligger altså mye av forklaringen på at Gud muligens måtte avbryte all forbindelse med menneskene i at mange av menneskene frivillig hadde underlagt seg diktatorenes ledelse. CE henviser da også til at f eks Adolf Hitler først kom til makten gjennom frie valg. Det er jo riktig nok, men han ble ikke valgt til diktator, det var en posisjon han selv tiltvang seg, etter å ha latt sine stormtropper gjøre sitt ”dirty work” og etter å ha manøvrert seg inn i en posisjon der ingen til sist kunne opponere mot hans utnevning til reichskansler. Men det er meget vanskelig å følge CE når han mener at selve dette faktum at Hitlers parti i første omgang ble valgt gjennom lovlige valg skulle ha en slik avgjørende betydning for at Gud muligens måtte bryte forbindelsen. Betyr det at dersom Hitler var kommet til makten gjennom et statskupp, så ville det ikke vært nødvendig for Gud å bryte forbindelsen, fordi menneskene da var mindre skyldige i at han kom til makten? Det er vanskelig å se en logisk sammenheng her, for grunnen til at Gud skulle bli nødt til å bryte forbindelsen med menneskene var vel ikke for å straffe de ulydige menneskene, men nærmest å betrakte som en slags uunngåelig lovmessighet? Dersom det var tilfelle, er det vanskelig å se at det skulle gjøre noen forskjell om menneskenes lidelser på grunn av verdenskrigen hadde oppstått som en følge av menneskers valg av Hitler, eller som en følge av at Hitler kom til makten gjennom et statskupp. Hva man likevel må si at han gjorde – etter først å ha blitt valgt. Menneskenes lidelser blir vel verken større eller mindre i noen av tilfellene?

Ellers må jeg tilstå at JAs brev fra 1938 dessverre avslører at JA ikke selv var utstyrt med særlig store evner på noe område utover det å være et gudbenådet medium! Hennes brev er både ulogisk og selvmotsigende og legg f eks merke til at hun skriver at den eneste måten menneskene kunne bli fri fra diktatorenes makt på, var ved å ”modtage Gud som deres Fader og Leder.” Man må vel regne med at hun med denne formuleringen mente at de måtte motta og ta til seg VmLs sannheter. Det gjorde jo så godt som ingen, men likevel er jo både den tyske nazismen og den russiske kommunismen havnet på historiens avfallsdynge, og folket er befridd fra disse diktaturregimene! Historien har altså vist at JAs utsagn ikke er korrekt! Hun tok feil helt og holdent på dette punktet! Det er ikke til å komme forbi, dessverre. Selv hun var så påvirket av BB, at hun ikke lengre klarte å tenke klart og selvstendig!

Og CE ender så sine overveininger omkring sitatet fra JA med å snu hele saken fullstendig på hodet ved å hevde at det ikke var så mye Gud som muligens måtte avbryte forbindelsen med menneskene som det var menneskene som avbrøt forbindelsen med Gud:

”Hvorom alting er: ifølge dels ovenstående citat, dels hva der fremgår af min egen historiske skitse, er det ikke så meget Gud, der afbryter forbindelsen til menneskene, som det er menneskene, der afbryder forbindelsen til Gud. I værste fald at måtte vælge den udvej – for en kortere eller længre tid – at lade menneskene gå deres egne veje ville for Gud være den logiske, om end hjertesskærende følge af menneskenes egne valg.”

Hvor i CEs historiske skisse fremgår det at menneskene selv har avbrutt forbindelsen til Gud, spør så jeg! Jeg kan ikke se at han på noen som helst måte har klart å vise noe slikt? Hvor levde alle disse menneskene som i følge CE hadde vendt seg fra Gud? Vi vet at det religiøse livet var levende i Stalins Russland, og de tyskerne som trodde på Gud, sluttet vel ikke med det selv om nazistene rådde? Og hva med menneskene i de okkuperte landene; Norge, Danmark, Frankrike, Nederland, Belgia, osv, osv, sluttet alle i disse landene også å tro på Gud og å henvende seg til Gud i bønn? Og hva med England og USA? Sluttet alle her å tro på Gud? Og hva med de millioner jøder, muslimer, hinduer, buddhister, naturfolk osv rundt omkring i verden. Hadde samtlige av dem også vendt seg bort fra Gud og sluttet å be til ham? Jeg har ærlig talt aldri sett noen kilder som forteller om at i 1940 så sluttet hele verdens milliarder av troende mennesker å tro på Gud og at de samtidig sluttet å henvende seg til Ham i bønn? Nei, her er igjen CE på fullstendig ville veier! Selvsagt fortsatte jordens troende å tro på Gud, og de vendte seg slett ikke vekk fra Gud, slik CE mener han har ”bevist”! Den arme CE, skjønner han ikke selv hva det er han skriver? Hans resonnementer og slutninger er av og til så uendelig langt bortenfor normal sunn fornuft og logisk tankegang at jeg faktisk har problemer med å forstå at han ikke ser det selv? Når han i fullt alvor kan hevde at så godt som hele menneskeheten i 1940 kollektivt hadde vendt seg bort fra Gud og sluttet å tro på Ham, og sluttet å be, så er det neste så man må undres på om CE virkelig selv tror på det han skriver? Det fremstår som luftige fantasier uten noen rot i virkeligheten! 

Og hva om det kan bevises at det fantes mennesker som i 1940 fortsatte å be inderlig til Gud om Hans hjelp til menneskeheten? Jo, da faller jo hele bunnen ut av CEs resonnementer nok en gang. Jeg vet og jeg kan bevise at slike mennesker eksisterte i 1940! Min mor ba som ung pike hver eneste dag for menneskene, og i hennes slekt fantes det mange som hver dag ba inderlig til Gud om hjelp til de lidende! Min mor var 9 år da krigen brøt ut i 1940, og hun har selv fortalt meg at hun tidlig vendte seg til å be, ikke bare for seg selv og sine nærmeste, men for hele menneskeheten. Og hun kom fra en tallrik slekt i en vestlandsbygd i Norge, der en lys og nestekjærlig versjonen av kristendommen hadde vært levende i flere tiår, der man ikke hadde hengt seg opp i det ytre i troen, men praktiserte Jesu’ nestekjærlighet i praksis. Og enhver fornuftig tanke tilsier at slike kjærlige, vennlige og varme mennesker eksisterte på jorden i millionantall i 1940, og at bønnene til Gud om Hans hjelp mot de truende farene overgikk alt av hva menneskene noensinne hadde bedt om før i historien! Ut fra hva min mor har fortalt meg, så er jeg sikker på at hennes kjærlige slektninger heller ville dø enn å svikte Jesus og Gud!! CE mener altså at Gud ville overhøre disse inderlige og kjærlige bønnene fullstendig, og bryte all forbindelse også med dem som i sitt hjerte hadde hengitt seg fullstendig til troen på hans kjærlighet og hans hjelp! Nei, nei og atter nei! En slik tanke er så uendelig fjernt fra hva Gud kunne tenkes å gjøre, og at en som utgir Guds egen bok, Vandrer mod Lyset, kan få seg til å tro noe slikt, er aldeles ufattelig!

CE fortsetter på side 80 og 81 med å sitere fra den østerrikske forfatteren Stefan Zweig som har skildret den eksalterte begeistringen krigsutbruddet i 1914 utløste hos deler av den østerrikske befolkningen!  Og CE forteller videre at lignende scener utspant seg f eks i USA da Roosevelt erklærte japanerne krig i 1941. Og han har selvsagt helt rett i at krigens onder har forfulgt menneskeheten som en forbannelse gjennom størstedelen av vår historie. Og det er selvsagt også slik at en bønn om Guds hjelp i krigføringen, eller en bønn til Gud om å velsigne våpnene er fullstendig nytteløse, Gud besvarer selvsagt ikke slike bønner! Hans sorg er uendelig stor over menneskenes stadige krigføring, som kun bringer  sorg, lidelse og hat med seg! Men når CE begynner å beskjeftige seg med hva som skjer med vårt forhold til Gud når nasjonene står mot hverandre i krig, at det synes som om det helt kortslutter for den godeste CE. Han skriver på side 80:

”Uansett hvor almenmenneskelige sådanne reaktionsmønstre er, og uanset hvor let de kan forklares på baggrund af de historiske omstændigheder, der udløste dem, så må konklusionen være, at når først krigens rørelser flammer op i menneskene, så brydes forbindelsen til Gud. Gud kan intet stille op med os, så længe vi beherskes af begejstring for krig og længsel efter hævn.

Derfor er det også fuldstændig misvisende, når én kritiker gengiver Bispebrevets passus om den brudte forbindelse som Guds ”trussel” om at ville ”straffe” menneskeheden ved at ”lade den synke ned i Mørke”. Dette svarer til at man siger: ”Gud straffer en forbryder ved at dømme ham til at blive offer for en forbrytelse i sit næste jordeliv.” Her er sandelig ikke tale om nogen ”straf” fra en ”dømmende” gud; nej, Gud stadfæster blot den dom, forbryderen har fældet over sig sælv i og med sin forbryderiske levevis. Ligesådan her: du fra summen af de enkelte personers frie vilje til krig og vold vælger menneskeheden selv at synke ned i Mørke. Og det er dette, der afstedkommer en brudt forbindelse.”

I såpass kompliserte emner som dette, synes det som det er så mange faktorer å forholde seg til, at det rent baller seg til for den godeste CE. Og der han bommer mest kapitalt, er i hans oppfattelse av at Gud forholder seg til menneskeheten som en kollektiv enhet – det gjør selvsagt Gud ikke! For ham er hver eneste en av oss en individuell skapning med vår helt egne unike historie, og våre helt unike følelser og motiver! Og når det i VmL står at Gud vender seg bort fra oss når vi kriger, så skal dette selvsagt ikke forstås som at så lenge det pågår en eller annen krig i verden, så vender Gud seg bort fra hele menneskeheten. Det ville jo være grovt urettferdig, og er det noe Gud definitivt ikke er, så er det urettferdig. Den omtalte setningen skal selvsagt forstås billedlig, som et symbol på Guds uendelige sorg over all den lidelse og død som følger av en krig! Men vår allmektige Fader fortsetter selvfølgelig som alltid å følge hver eneste en av sine skapninger uansett hva slags livssituasjon vi befinner oss i. I våre dager er jo f eks både Danmark og Norge teknisk sett deltagere i en krig – i Afghanistan – men selv CE tror vel ikke av den grunn at Gud har brutt forbindelsen med hele den danske og norske befolkningen? Og det er heller intet som tyder på at Han har brutt forbindelsen med de dansker og nordmenn som er stasjonert i Afghanistan, men at han følger hver enkelt i hans/hennes ferd og griper inn der det er nødvendig. I tilfelle med krigen i Afghanistan, så er soldatene med på frivillig basis, så de må selv bære ansvaret for krigens følger, mens i andre verdenskrig, var mange av de millioner soldater som deltok utkommandert av landets ledere, og hadde således intet annet valg enn å delta om de ville beholde sitt liv, og vi vet jo fra VmL at i så tilfelle bærer den enkelte soldat intet ansvar for følgene av selve krigen. Men enhver må jo likevel stå til ansvar for sine handlinger, om det f eks oppstår en valgsituasjon, der man kan velge å opptre humant, eller unødvendig brutalt. Velger den enkelte soldat å opptre med brutalitet og kynisme, vil han selvsagt stilles til ansvar for sine handlinger, men der en soldat er utkommandert i krig, og han løser sine oppgaver på en human og menneskelig måte, er han i følge VmL helt skyldfri i krigens redsler, for Gud krever ikke av oss at vi selv skal ofre livet for å ikke pådra oss skyld i en slik situasjon.

CE har nok rett når han hevder at det enkelte individ for en periode kan miste forbindelsen til Gud, men det er definitivt ikke fordi Gud bryter forbindelsen, det er utelukkende fordi vedkommende selv blir så innhyllet i mørke, at Guds tanke ikke kan nå vedkommende. I følge VmL vil Gud aldri bryte forbindelsen med oss, uansett hvor dypt ned i mørke vi måtte synke. Dette sies tydeligst i Guds Tjeners tale, side 125 i VmL:

”Mennesker!  E d e r s  F a d e r  l æ n g e s  e f t e r  e d e r;  Han følger eder i godt og i ondt. Han følger eder i Sorg og i Glæde, hva enten I vandre i det dybeste Mørke eller i det klareste Lys.  H a n s  K æ r l i g h e d  t i l  e d e r  e r  u m a a l e l i g,  o g  H a n s  T a a l m o d  e r  u d e n  G r æ n s e.”

Kan det sies tydeligere enn dette at Gud følger oss selv I det dypeste mørke? Her er det noe virkelig fundamentalt som CE ikke har oppfattet i Guds forhold til oss! Det finnes ikke det mørke som er dypt nok til at Gud ikke vil følge oss, og det gjelder selvsagt også i krig! Og det at individet selv mister forbindelsen til Gud, betyr definitivt ikke at Gud slutter å følge vedkommende i hans ferd og i hans lidelser. Og om vi vender tilbake til andre verdenskrig, så er det riktig at tusener på tusener lot seg hisse til krigsbegeistring, men så lenge det fantes kun ett eneste individ igjen i et land, som ikke lot seg rive med, så kan man ikke tale om at hele nasjonen mistet forbindelsen til Gud, og å hevde at hele menneskeheten noensinne skulle komme til å miste forbindelsen til Gud er ganske meningsløst. Blant jordens ca 2 milliarder mennesker i 1940 var det jo blant annet inkarnert flere millioner av de yngste! Å tro at alle som en av disse yngste skulle falle så katastrofalt for mørket at ikke en eneste en av dem bevarte tankeforbindelsen til Gud, synes temmelig urealistisk, spør du meg! Særlig med tanke på at det ikke fantes diskarnerte eldste som kunne lede dem på avveier!

Nei, her har CE latt mørket føre seg fullstendig på villspor, og hans forklaring i sitatet litt tidligere, om at Guds avbrytelse av forbindelsen til menneskene ville komme som en slags automatisk lovmessighet, finnes det overhode intet grunnlag for i VmL! Tvert imot står det flere steder at Gud aldri vil svikte oss, og at han alltid vil følge oss uansett om vi befinner oss i det dypeste mørke eller i det klareste lys! Så denne lovmessigheten kan ikke skyldes annet enn fri diktning fra CEs side – den er jo ikke en gang nevnt i BB! Der står det tvert imot at det var de store menneskelige lidelsene som var årsaken til at Gud muligens måtte avbryte forbindelsen, fordi han i lengden ikke kunne utholde å følge med på dem! Altså ikke et ord der om at det er menneskene som har avbrutt forbindelsen! Det har også CE og hans meningsfeller diktet opp! Og når han benekter at det fremstår som en trussel i BB, når det står at Gud muligens må avbryte all forbindelse med menneskene dersom ikke de danske bispene knesetter VmL, så er det som om man undres på om han vet hva en trussel egentlig er for noe?  Han kan gjerne benekte at dette er en form for trussel i det uendelige, men det vil ikke noensinne endre på det faktum, at det er en trussel når det påstås at dersom ikke bispene velger som Gud ber dem om, så vil han muligens måtte avbryte all forbindelse med menneskene, muligens for flere millioner år!

CEs gjengivelse av gjengjeldelsesloven gir dessuten et helt galt bilde av hvordan loven fungerer. Jeg har aldri i VmL lest at det står noe sted at et menneske som en følge av gjengjeldelsesloven automatisk vil bli utsatt for en forbrytelse i sitt neste liv! Om det var slik det fungerte, så ville det jo dessuten være helt korrekt å si at Gud dømmer noen til en straff, selv om dommen skjer ganske automatisk, og så stadfestes av Gud. Men selv gjengjeldelsesloven har CE misforstått, det viser hans valg av eksempel meget tydelig. For det første, så står Guds barmhjertighet alltid over gjengjeldelsesloven, og det er helt umulig på forhånd å si hva følgene av en forbrytersk handling vil bli, for først skal forbryteren gjennomtenke sitt liv, alle sine gjerninger og alle sine tanker, og det er vedkommendes reaksjon, stilt overfor Kristus, som avgjør hva følgene vil kunne bli. Om vedkommende føler sorg og angrer sine dårlige gjerninger, vil følgene bli en helt annen enn om han er forherdet og hard og nekter å innse at han har skadet andre. Det er altså ikke noen automatikk i at den og den forbrytelsen automatisk fører til den eller den ”straffen”. Og ingen blir selvfølgelig ”dømt” til å bli rammet av en forbrytelse. Men de steile og harde, som ikke føler verken sorg eller anger, vil på grunn av sin steilhet kunne bli født til sin neste inkarnasjon uten Guds beskyttelse på et eller flere områder, og denne manglende beskyttelsen vil kunne medføre at de selv rammes av forbrytelser på disse områdene i livet! Men dersom vedkommende angrer og ønsker handlingene ugjort, vil han/hun nesten alltid kunne få sone sine ugjerninger ved en eller annen kjærlighetgjerning, uten selv å mangle beskyttelse. Det finnes, så vidt jeg vet, bare en unntagelse fra dette, og det er i tilfelle et menneske har begått drap og ikke blitt straffet av det jordiske rettssystemet. Da vil vedkommende kunne bli pålagt å redde et tilsvarende antall mennesker fra døden i et kommende liv, men vil selv mangle Guds beskyttelse, og det vil oftest medføre at vedkommende selv blir drept eller alvorlig kvestet. Men merk altså: Vedkommende dømmes ikke til å bli drept, men vil på grunn av sine egne onde gjerninger mangle beskyttelse mot å bli drept, og det er noe helt annet!

CEs forsøksvise forklaring på BBs trussel: at det ikke så mye er Gud som avbryter forbindelsen med menneskene, som det er menneskene som avbryter forbindelsen med Gud, er for øvrig nesten identisk med enkelte kristnes forklaring på hvorfor det er rettferdig at de ikke-troende skal havne i helvete! Jeg har selv hørt den forklaringen fra relativt frisinnede kristne, at oppholdet i helvete ikke skal oppfattes som at man dømmes av Gud til evige pinsler som en form for straff, det skal oppfattes som en ganske automatisk konsekvens av at man selv har valgt bort Gud, og Gud respekterer valget, ved å la vedkommende lide i evighet i helvete uten å gripe inn. Nøyaktig samme logikk som den CE står for! Og så har jeg jo også flere ganger vist hvor tett opptil den klassiske kristendommen BB befinner seg – og det er ikke noen tilfeldigheter – begge består jo for en stor del av Ardors tanker! Og CE er en av dem som har gått fullstendig på limpinnen! Ja ikke bare har han gått på limpinnen – han har gjort det til et hovedanliggende å være mørkets talsmann! Og hans ord på side 82 om den som har gitt seg mørket i vold, passer bemerkelsesverdig godt på ham selv; det er hans gudsbespottelige og blasfemiske skrift det aller beste bevis for:

”Når man giver sig Mørket i vold, kan tanken om Gud ikke leve i ens bevidsthed; når Mørket binder en, kan man simpelthen ikke fatte Gud (altså den sande gud, kjærlighedens gud.)”

Men hvor godt disse ordene passer på CE selv er han nok ikke klar over, for han er jo selv overbevist om at kun han og noen få andre VmL-tilhengere er de eneste som kjenner den sanne Gud, og også er de eneste Gud bønnhører! Akk og ve, hvor fjernt han dog befinner seg fra å fatte Guds storhet og sin egen litenhet! For Gud betyr det selvsagt intet hvilken religion man bekjenner seg til! Han er den kjærlige Fader for alle uansett, og bønnhører alle som ber til Ham av et tillitsfullt hjerte!

Skal tro om CE er klar over det meget problematiske i at Gud ville forlate hele menneskeheten når det i følge hans egen formulering bare var stort flertallet som fornektet ham?

”…verden (kunne) formentlig sagtens være kommet i en situasjon, hvor et helt overvældene flertal af menneskeheden fornægtede enhver tanke om Gud.”

Har han selv dvelt ved tanken på dem som ikke fornektet Guds eksistens? Har han i sitt stille sinn ønsket at han kunne skrive at hele menneskeheten kunne tenkes å komme til å fornekte Gud, men så skjønt at det sannsynligvis ville bli litt for overdrevent? For selv CE må vel ha ofret det en liten tanke - bare en ørliten tanke, som kanskje kan ha skurret litt i hans resonnement, at det kanskje ville være litt urettferdig mot den delen av menneskeheten som aldri mistet troen på Hans kjærlige og barmhjertige vesen å også la dem synke dypt ned i mørke, synd og ugjerninger når Han avbrøt forbindelsen med hele menneskeheten? Kan det ha slått CE, at Gud muligens følte medynk med disse tillitsfulle barn av sitt eget? Ja, at tanken på å svikte dem sågar ville gjøre Gud sorgfull? Men Gud er jo allmektig, så Han måtte vel kunne leve med en slik sorgfull visshet om at Han lot sine tillitsfulle barn i stikken, og brøt all forbindelse med dem for å la dem synke dypt ned i mørke, synd og ugjerninger? Og det var jo ikke Guds skyld at Han måtte bryte forbindelsen, men de andre menneskenes, så Gud kunne vel bare toe sine hender?

Noe slikt ville selvsagt ikke Gud noensinne la skje! Jeg er overbevist om at den sorgen et slikt svik ville påføre Gud, ville ha tilintetgjort Ham! Men hva slags tanker CE har gjort seg om dette, er ikke lett å vite. For ham er det altså tilstrekkelig at et stort flertall av menneskene avviser Gud, til at Gud i sin tur vil avvise dem og også avvise dem som fortsetter å ha tillit til ham! Jeg kan ikke la være å se for meg et bilde av en kjærlig mor, og hennes vesle barn som tillitsfullt strekker sine små armer opp mot henne, i trygg forvissning om å alltid finne trøst og trygghet i hennes favn – men så vender moren ryggen til sitt barn og forlater det, overlatt til seg selv i mørke og kulde! Den som kan se for seg ett slikt scenario uten å føle sorg og medynk med det lille barnet, og uten å føle morens sorg over å forlate sitt barn hjelpeløst – kjenner ikke Gud! Men dette er BBs budskap i et nøtteskall! Og den som kjenner Gud vet i sitt hjerte at det som står i BB er ondsinnet løgn og bedrag! Han vil aldri noensinne forlate oss! Det kan vi stole på!

Om den hypotetiske verdenen, der flesteparten av menneskene fornekter Guds eksistens skriver CE på side 83:

”Såfremt Gud i en sådan verden vedblev med at prikke sine børn på skulderen, da ville han Han gå mot deres vilje. Og dét gjør Han som bekendt aldrig. Jf. Med V.m.L. s. 211:

”Men da Gud ingen Sinde paatvinger nogen sine Gaver, har Han tillige udrustet enhver skabt Aand med en fri Villie, Selvbestemmelsesretten”.

Som IA skriver til Chr. Jørgensen d. 3. marts ´38 (s.2):

”hvor inderlig Gud end længes efter at give sin Hjælp, saa formaar Han intet at udrette, hvor Hans Hjælp er uønsket!””

CE avslører på disse få linjene noen nærmest gigantiske misforståelser! Er det å vedblivende prikke noen på skulderen det samme som å påtvinge noen noe? Hva slags merkelig tolkning er det? Man påtvinger da slettes ingen noe som helst ved å minne dem på at det finnes en kjærlig Gud, at det finnes tilgivelse og at det finnes en vei til fred og tilfivelse? Og at IA kan finne på å påstå at Guds hjelp ikke var ønsket på jorden i 1938 sier mest om hennes eget formørkede sinn! Selvfølgelig var Guds hjelp ønsket på jorden da som alltid, og å innbille seg at et overveldende stort flertall av jordens befolkning på 2 milliarder fornektet Guds eksistens og ikke ønsket Hans hjelp er absurd! Det fantes garantert mange millioner troende som henvendte seg til Ham i daglig bønn i full tillit til Hans hjelp!

Jeg kan forresten ikke erindre at de tusenvis av de eldste som vendte hjem som en følge at av Kristus og de yngste oppsøkte dem i helvetessfæren og på jordeplanet, og førte til Johanne og Michael Agerskov slik at de kunne be for dem, først hadde henvendt seg til Gud for å få hjelp! Jeg kan heller ikke erindre at det står noe sted at djevelen noensinne hadde henvendt seg til Gud og bedt om hjelp før Kristus oppsøkte ham og ba ham følge med til mennesker som ville be for ham? Jeg kan heller ikke erindre å ha lest at alle de millioner av menneskeånder som befant seg i helvetessfæren og på jordeplanet hadde oppsøkt Gud for å be om hjelp før de Kristus og de yngste hjalp dem alle hjem til deres boliger i sfærene? Men selv om Guds hjelp var uønsket, så viste det seg med all tydelighet at Han likevel kunne hjelpe. Å påstå at Gud intet kan utrette der hans hjelp er uønsket er meningsløst! Var det så bare for moro skyld at han advarte de eldste da de var falt for mørket? Var det bare for moro skyld at Han fortsatte å kalle på dem, til tross for at de ikke hadde bedt om Hans hjelp? Var det bare for moro skyld at han advarte dem da de planla å skape menneskene?

CE fortsetter nedover hele side 83 og 84 å fremføre sitt fatalistiske og gudsbespottelige budskap om at Gud intet kan utrette når menneskene selv har valgt å gå mørkets vei:

”Såfremt Gud uafladeligt forsøgte at hindre os mennesker i at gå Mørkets veje, ville vi heller aldrig blive bevidste om vort ansvar. Netop derfor greb Gud jo heller ikke ind, da Mørket i sin tid vældede ind over både jordkloden og Lysverdenen uden om denne; de Ældste måtte selv høste frugten af deres fald, og deres afbrydelse af forbindelsen til Gud varede som bekendt årmillioner. Havde det ikke været for de Yngstes bøn, ville Gud ikke engang have ladet sin stemme lyde til de Ældste den sidste stund i hver tidsevighed.”

Det er nesten så man ikke tror at en mann som har sluttet seg til VmL virkelig kan skrive noe så fjernt! Har mannen slett ikke forstått, at hadde det ikke vært for Guds inngripen både før og etter de eldstes fall, så hadde de eldste utslettet både seg selv og sine skapninger, menneskene? Det er bare fordi Gud var forutseende nok til å legge en lysomhylning om jorden, at de eldstes fall ikke fikk fatale konsekvenser for dem. Og opp gjennom hele historien har Gud grepet inn ved hjelp av sine utsendinger, de yngste, og sammen har de klart å bekjempe og overvinne jordens mørke, slik at menneskeheten nå står ved en korsvei, der de eldstes æra er over, og jorden kan bli et sted preget av kjærlighet og fred. Dersom CE tror at dette kunne skje uten at Gud griper inn, så har han ikke skjønt et eneste fnugg av den boken han mener å forsvare! Men det spesielle med Gud, er at han griper inn uten å krenke menneskenes frie vilje, han griper inn ved hjelp av lysets metoder, gjennom å utstyre oss alle med en samvittighet og en skytsånd, og ved å gi oss alle de påminnelser og all den hjelp vi trenger for å makte å stå mot mørkets påvirkning!

Det er jo faktisk essensen av menneskenes liv på jorden vi her taler om, og så forsøker CE å innbille oss at Gud ikke er i stand til å hjelpe oss dersom vi velger å gå mørkets vei, men at Han heller bryter all forbindelse med oss og lar oss synke ned i mørke, synd og ugjerninger! Men selv de eldste som gjennom sitt fall førte mørket inn i vår verden, ble aldri oppgitt av Gud, og Han brøt aldri forbindelsen med dem! For Gud hjelper oss hele tiden når det er nødvendig, og en kjærlig bønn til ham om Hans hjelp vil alltid bli besvart! Og om det så bare er ett eneste menneske igjen på jorden som ber til Gud, så vil Han fortsette å hjelpe oss – ja, selv om ingen lengre ber til Gud, så vil Han likevel fortsette å hjelpe oss til å finne igjen lysets vei! Stol på det!

 

 

Oslo, 02.01.11
Sverre Avnskog