Kapittel 1 - side 22-26

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er stadig ikke kommet lengre enn til første kapittel i mine vurderinger av Christian Everbusch’(CE)forsvarsskrift for Bispebrevets(BB) ekthet. Og grunnen til at jeg dveler så lenge ved disse sidene, er at det er her CE fremfører sine ”beviser” for at Johanne Agerskov(JA) ikke kunne narres av en av mørkets ånder, fordi hun, i følge CE, hadde gjort seg selv helt uavhengig av mørkets påvirkning.  Dette har jeg bestridt under henvisning til bl. a. hennes frie vilje, som må ha vært satt ut av spill, dersom hun ikke lengre kunne velge på frivillig basis hvem hun ville følge og ha tillit til. Men jeg har samtidig sagt meg helt enig med CE i at JA i de første årene av sin virksomhet som medium for lysets ånder viste seg usedvanlig pålitelig og dyktig, slik at sjansene for at noe kunne gå galt i løpet av de første mange årene var uhyre små. Jeg mener da også at hun kun gjorde seg skyld i noen ørsmå unøyaktigheter som straks ble rettet fordi hun alltid ba om å få det meddelte bekreftet i Guds navn – gjennom nesten 30 års virksomhet – helt frem til 1938, da hun gikk i sitt 65. år. Men noen absolutt garantier for at intet kunne gå galt så lenge hun levde, fantes selvsagt ikke. JA hadde en fri vilje, og hun hadde, ifølge sitt åpne brev fra 1936, ingen ekstra beskyttelse verken fra Gud eller de yngste fordi hun hadde lykkes med sin misjon. Hun var underlagt de samme lovmessigheter som ethvert annet menneske som lever på jorden.

På side 32 siterer CE et avsnitt fra VmL, side 195, som forteller om hvordan den av de yngste som lykkes i å erindre et løfte som han har avlagt før sin inkarnasjon, gjennom denne første store seieren vil vokse i styrke og myndighet, og denne åndelige styrke vil kunne øke gjennom hele det videre inkarnasjonsforløp, og ikke stanse før vedkommende gjennom døden løses fra all videre forpliktelse. CE henviser også til hva som står som en fotnote til Ignatius Loyolas tale i Genveien og Forsoningslæren, side 46, om at JA, fordi hennes misjon var lykkes til fulle,var en av dem som dermed var løst fra all videre forpliktelse. Og sett i lys av henvisningene til VmL og GOF kommenterer CE JAs virksomhet som medium slik:

”Hun gav sig gradvis ind under Lysets ledelse, efter hendes ”afdøde” far havde kaldt på hende den siste af tre gange, han af Gud havde fået lov til at kalde på hende. Og nøyaktig som beskrevet i stykket herover, var JA’s arbeide én lang række af sejre over Mørket, hvilket udviklede hende stadig mer. På denne velkendte baggrund vil det være meningsløst at hævde, at JA så sent som i 1938 kunne falde tilbage til et længst tilbagelagt stadium og lade sig narre af en Mørkets ånd.                                                                                                                                     

     Når de Yngste allerede i Forsoningslæren & Genveien, altså i 1920, kunde fremsætte den oplysning, vi netop har hørt: at JA efter sin inkarnation ville blive løst fra al videre forpligtelse, så bekræfter det blot, hva vi allerede har slået fast: at JA, i overensstemmelse med en eller flere af Lysets love, for længst havde stillet sig aldeles afvisende over for Mørket. Havde Gud set, at der endnu var en lille risiko for, at JA ville kunne bedrages på et senere tidspunkt, da havde den omtalte sætning ikke stået i Forsoningslæren & Genvejen. Når værkernes oversanselige ophavsmænd altså kunne tale med en sådan sikkerhed om deres sekretær på Jorden, må der have ligget urokkelige lovmæssigheter til grund.”

Som vanlig føler CE behov for å bruke meget store ord om alt som gjelder JA og hennes evner. Det er jo ikke noe i veien for å beundre og elske henne for hennes enorme innsats, det gjør jeg også selv – men i motsetning til CE og hans medarbeidere er jeg ikke fullstendig blind for hennes små svakheter, og jeg har ikke det samme behovet for å opphøye henne til en helgenaktig ufeilbarlig person som for alltid var uangripelig for mørket. Når CE skriver at det er ”meningsløst” på bakgrunn av det han har sitert, å tro at hun en gang kunne bli narret av en av de eldste, så fremstår det mer som en besvergelse enn som et veloverveid og velbegrunnet standpunkt. Det er jo strengt tatt ikke JA man skriver om i det avsnittet han siterer fra VmL, side 195, det er en mer generell beskrivelse av hva som kan skje i de yngstes liv når de lykkes i så høy grad at den lovede misjonen utføres nærmest til det fullkomne. Om beskrivelsen har gyldighet i JAs tilfelle, burde vel strengt tatt kreve en nærmere undersøkelse og begrunnelse.

Nå synes jeg ikke CEs beskrivelse av JAs virksomhet som medium som en ”én lang række af sejre over Mørket, hvilket udviklede hende stadig mer.” Det er vel langt mer korrekt å si at hun ganske raskt aksepterte sin ”avdøde” far som sin åndelige leder, og at hun fattet full tillit til de yngstes og til Guds ledelse og beskyttelse, og da hun ble utsatt for en narreånd, så avviste hun ham ganske kontant, men derfra virker det som forbindelsen var så fast og sterk at arbeidet skred frem ganske jevnt og trutt uten at JA stadig ble utsatt for mørkets angrep. Hun beviste altså meget raskt, kanskje i løpet av noen måneder, at hun aktet å oppfylle sitt løfte fra før sin inkarnasjon, og satte seg således utenfor mørkets påvirkning, så lenge som forbindelsen besto på dette nivået.

Men det er ett meget viktig punkt som skiller JAs misjon fra den som står beskrevet i VmL, og fordi CE overser denne viktige detaljen, så kommer han til å trekke helt feil konklusjoner, og hans slutning om at Gud kunne forutse at hun aldri noensinne kunne begå en feil, hviler således på sviktende grunnlag.  Legg nemlig nøye merke til hva Ignatius Loyola skriver i sin tale der han omtaler JAs innsats:

”Dette vort Arbejde for eder, I Mennesker, er nu til Ende, vor tornefulde Vandring iblandt eder er afsluttet; thi vi har bragt eder de Gaver, vor Fader har paalagt os at bringe eder.

    Da vi efter Hans Anvisning, for en Del Aar tilbage i Tiden, fik Forbindelse med det Menneske, der er bleven Midler mellem os og eder, lod Han en af sine Tjenere bringe et Budskab til denne vor jordiske Medhjælp. Nogle af de Ord, som Guds Tjener talte, lød saaledes: "Tre gyldne Frugter vil falde i dit Skød, del disse Frugter med dine Medmennesker; men behold selv Kernerne!"

    Ved vor Faders Hjælp og under Hans Vejledning har vi bragt eder de lovede: tre gyldne Frugter, og vor Midler har gjort dem tilgængelige for eder; hver den, der ønsker det, kan faa sin Del af Gaverne; men den Rigdom, der ligger i det at eje Frugternes Kerner, den tilkommer med rette vor jordiske Medhjælp; thi Kernerne er den aandelige Berigelse, der er opnaaet gennem vort Samarbejde, og Kernerne er Visheden om: at ved vort fælles Arbejde er det Maal naaet, som vi alle i Aarmillioner har stridt os henimod!”  FOG side 46

I følge Ignatius Loyola var altså de yngstes arbeide med JA som medium slutt i 1920! ”Dette vort Arbejde for eder, I Mennesker, er nu til Ende, vor tornefulde Vandring iblandt eder er afsluttet; thi vi har bragt eder de Gaver, vor Fader har paalagt os at bringe eder.” De er kommet til veis ende – de har oppfylt det løfte de hadde avlagt til Gud om å bringe menneskene de ”tre gyldne Frygter” – og arbeidet er avsluttet - finito! Og derfor kunne også Johanne Agerskov bli løst fra alle videre forpliktelser – ikke fordi Gud visste at hun aldri i fremtiden kunne feile, men fordi hun hadde fullført sin misjon som medium for de ”tre gyldne frugter” til det fullkomne! Ja, skal vi tro hva JA selv skriver om sitt løfte fra før sin inkarnasjon i et av sine brev fra kopibøkene, så hadde hun utført langt mer enn det hun hadde lovet! Ikke merkelig at Gud og de yngste kunne la det bli kjent at hun var løst fra all videre forpliktelse!

JA sier selv flere steder at hennes eneste misjon var å være medium ved mottagelsen av de tre gylne fruktene - hun hadde ikke lovet å arbeide for selve utbredelsen av VmL – den delen av arbeidet var det andre som hadde lovet å ta seg av – men de sviktet dessverre. Så i 1920 hadde hun allerede utført langt mer enn hva noen kunne forvente! Og det er nettopp her CEs logikk svikter så totalt, han glemmer helt å ta i betraktning at JAs misjon var avsluttet i og med avslutningen av de tre guldne fruktene; ”Hilsen til Danmark”, ”Vandrer mod Lyset!” og ”Forsoningslæren og Genveien”!

Så disse ganske meningsløse og oppdiktede lovmessighetene som CE stadig vender tilbake til, som altså skulle gå ut på at JA for alltid hadde kommet utenfor mørkets påvirkning, de mangler stadig sin begrunnelse, og sin sannsynliggjøring gjennom henvisninger til VmL.

Men JA fortsatte som kjent å motta meddelelser fra sin åndelige leder, men nå på en helt annen måte enn det som var tilfellet under arbeidet med de tre gylne fruktene! Da hadde de yngste vært til stede i rommet der seansene foregikk og gitt JA sine tankemeddelelser i det danske språk. Men etter 1920, ble det opprettet en radiofonisk forbindelse direkte fra Leo til JA, slik at han kunne meddele seg til henne uansett hvor han befant seg hen i universet. Og meddelelsene ble ikke lengre gitt på dansk, men ved hjelp av det ”åndelige” språk, som ble oversatt i mediets åndelige hjerne og så overført til hennes fysiske.

Det er altså et meget klart skille etter at arbeidet med de tre gylne fruktene var avsluttet med FOG i 1920. De yngste som var involvert i arbeidet med "snarveien", var ikke lengre til stede i JAs nærhet, og meddelelsene ble gitt radiofonisk. Alt som fremkom etter 1920, ble også regnet som supplementer til det egentlige arbeidet med de tre gylne fruktene! Og da de to supplementene var avsluttet i 1930, fremkom det bare ganske sporadiske brevbesvarelser i begynnelsen av 1930-årene, for de siste kjente brevene kom i 1934. Og så var det en lang pause frem til 1938, da BB ble utgitt. Men alt dette som utkom etter 1920 var ikke forhåndsannonsert og lovet JA – det var kun de tre gylne fruktene! For som Lolyola skrev i sin tale i 1920:

”Dette vort Arbejde for eder, I Mennesker, er nu til Ende, vor tornefulde Vandring iblandt eder er afsluttet; thi vi har bragt eder de Gaver, vor Fader har paalagt os at bringe eder.”

Og den fotnoten i Loyolas tale, som CE henviser til lyder slik:

”Selv om vi intet mere har at bringe Menneskene paa denne Maade, vil den Forbindelse, der forlængst er bleven oprettet mellem os og vor jordiske Midler, blive opretholdt, indtil den jordiske Død frier vor Midler fra al videre Forpligtelse. Vi kan saaledes i Fremtiden vedblivende støtte og vejlede hende overfor de Angreb, der rettes mod de Værker, som vi, gennem hende, har overgivet til Menneskeheden.

Når jeg leser i forsvars-/angrepsskriftet til CE slår det meg svært ofte hvordan tilhengerne av BB faktisk tolker alt hva som står i VmL i lys av BB (og også omvendt) og dermed ender de ofte opp med å fullstendig misforstå hva som egentlig står i VmL. Jeg har tidligere beskrevet hva som lett kan skje dersom man tar innholdet i BB ukritisk til seg; over tid glemmer man hva som står hvor, og BBs forvrengninger av VmLs innhold erstatter sakte men sikkert de enkle sannhetene i VmL, og man ender opp med å bli en forkjemper for BB i stedet for en forkjemper for VmL. Og jeg er selv overbevist om at dette er et resultatet av en nøye uttenkt strategi fra forfatterens side – men det er selvsagt umulig for tilhengerne å forstå, fordi de har gått fullstendig på limpinnen, og vet ikke selv hva som egentlig har foregått. Og dette kan bare skje fordi CE og hans medarbeidere på det groveste undervurderer de eldstes evner, og innbiller seg at de var noen helt ufarlige, nærmest retarderte idioter, som bare kunne fremstille forvrøvlet vås, som enhver VmL-tilhenger lett kan avsløre. Dermed overser de også at BB er fullt av både små og store avvik fra VmL, og når man først aksepterer de små avvikene, ender man gjerne også opp med å akseptere de store. Men jeg må si at det ofte har forbløffet meg hvordan tilsynelatende begavede mennesker er i stand til å svelge kameler, for å få BB til å stemme overens med VmL. Men det skyldes selvsagt at forfatteren av BB i sin genialitet har klart å kamuflere kamelene såpass godt, at den som ikke leser BB med de mest finstilte briller, og med den mest fintfølende intuisjon, slett ikke merker at han/hun ganske langsomt blir lokket inn i en felle; et usynlig nett, som binder deres tanker og hindrer dem i å se løgnene som ligger gjemt i teksten. Og mange av dem som burde kjenne VmL så godt at de straks burde avvise de mange falske påstandene, blir når de først har blitt med inn i forfatterens falske verden, så forblindet at i stedet for å reagere på løgnene i BB, så endrer langsomt deres oppfatning av sannhetene i VmL seg i retning av BBs løgner. Og akkurat som JA ikke var klar over at hun ble svindlet, er selvfølgelig tilhengerne av BB heller ikke klar over at de er blitt tankemessig svindlet, og forvandlet til forkjempere for de eldstes lære i stedet for de yngstes, akkurat slik som de kristne er blitt forkjempere for Ardors lære i stedet for Jesu’. Aller lengst har kanskje Jørgen Degn gått i å akseptere BBs løgn om at Gud kan tenkes å avbryte forbindelsen med menneskene for flere millioner år, når han i sitt forsvar for BB spør om hva hensikten skulle være med at Gud følger menneskene i alle våre lidelser, og mener at det må karakteriseres som en form for selvpineri for ham. Så langt har han beveget seg vekk fra den Gud som i VmL lover å følge oss i alt vi gjør og opplever uansett om vi befinner oss i det dypeste mørke eller i det klareste lys – at man kan ikke si annet enn at hele hans gudsbilde er blitt forvrengt av BB. Andre uttrykker ikke sine misforståelser like åpenlyst som Jørgen Degn, men forsøker på finurlig vis å vri og vende på ordene i BB, og finner opp nye tolkninger som skal pynte på den grusomme påstanden om at Gud muligens vil avbryte all forbindelse med oss – hva som er totalt uforenlig med hva som står i VmL!

For å opprettholde sin lit til det brevet som er blitt selve hovedgrunnlaget for deres tro, er det selvfølgelig av den aller største viktighet for tilhengerne å forsøke å føre bevis for at det ikke kan være falskt, og den strategien CE har valgt, er altså å forsøke å bevise at Johanne Agerskov ikke kunne feile fordi hun var kommet inn under noen lovmessigheter som hadde gjort henne uangripelig for mørkets påvirkning. Men som jeg har vist ovenfor, så kjemper CE ganske forgjeves for å finne noe i VmL som virkelig kan bekrefte disse "lovene" i lyset, og hans bestrebelser for å begrunne sitt standpunkt strander på at han ”glemmer” å ta i betraktning meget viktige faktorer, noe som fører til at han grovt feiltolker hva som står i VmL.

På side 22 kommer ennå et forsøk på å begrunne JAs uangripelighet ut fra VmL, og han mener at dette er den mest avgjørende av de lovmessighetene som ligger til grunn for at JA var blitt det ufeilbarlige mediet hun var, etter hans mening. CE siterer et langt avsnitt fra Supplement II, side 99-101, der det meget utførlig beskrives hvordan de yngste som lykkes med å utføre den misjonen de har påtatt seg i sitt jordeliv, vil kunne oppleve å få sin tanke og vilje sammensmeltet til en fast og uangripelig enhet, der mørket ikke lengre er i stand til å trenge inn og danne mørkekomplekser.

La meg først si, at jeg er helt enig med CE i at JA må være en av de yngste som har fått sin tanke og vilje sammensmeltet, men som tidligere begrunnet, så finner jeg det mest sannsynlig at hun oppnådde det i en tidligere inkarnasjon, idet det oppgis at hun ble inkarnert for å hjelpe Kristus og de yngste med å gjennomføre ”snarveien” fordi hun tidligere hadde bevist sin enestående evne til å følge sin samvittighet. Og hun og MA tilhørte altså en gruppe av de yngste som tidlig hadde påtatt seg å forsøke å erindre bønnen for Ardor i et jordeliv.

Men er det virkelig slik som CE tror, at de yngste som hadde fått sammensmeltet tanke og vilje ikke lengre kan synde eller feile når de inkarnerer som mennesker på jorden? Nei, definitivt ikke – og igjen har vi et eksempel på at CE i sin forblindede iver etter å gjøre JA ufeilbarlig feiltolker hva som står i Vml og de tilhørende skriftene. Det fremgår ganske tydelig i det kapittelet han siterer fra at det er tale om at de yngste med sammensmeltet tanke og vilje som åndelige vesener er blitt upåvirkelige for mørkets utstrålinger. Mørket kan ikke lengre danne mørkekomplekser i deres åndelige hjerne, som de vil måtte gjennomleve nye inkarnasjoner for å rense ut. Legg merke til at det står, som CE siterer, at den av de yngste som har fått sammensmeltet tanke og vilje vil fremstå:

”…som en i alle Henseender lyssterk Personlighed, der i al Evighed er og forbliver upaavirkelig af Mørkets Udstraalinger og mangeartede Kræfter-”

At det er ikke kan være tale om et menneske, men om et åndelig vesen, fremgår ganske tydelighet av at det står at vedkommende ”i al Evighed” er og forblir upåvirkelig av mørkets utstrålninger; et menneske lever jo ikke i all evighet, men kun en liten mannsalder. Men dette at de yngste med sammensmeltet tanke og vilje ikke lengre, som åndelige vesener, kan forurenses av mørket, betyr selvsagt ikke at deres menneskelige bevissthet er fri for mørkepåvirkning! De yngstes bevissthet når de er menneskeliggjort er jo bygget opp på nøyaktig samme måte som menneskeåndenes; deres bevissthet er tredelt og består av den åndelige, den astrale og den fysiske hjerne. Både den astrale og den fysiske hjerne består jo av rent mørke, og intet menneske kan selvfølgelig bli fri for mørkepåvirkning. Det er i virkeligheten en helt absurd tanke, egentlig, for enhver impuls som tilflyter den åndelige hjerne fra den astrale, er jo i realiteten en mørkeimpuls. Ja, vår bevissthet ”bombarderes” kontinuerlig med mørkeimpulser dagen lang, både fra vår egen astrale hjerne og fra det omliggende mørke i den jordiske mørkeverden. Det finnes selvfølgelig ikke noe sånt som et menneske som er upåvirkelig for mørket, da måtte i så fall de yngste inkarneres uten fysisk og astralt legeme, og det ville jo ikke være noen inkarnasjon overhode… men en absurditet. Som jeg tidligere har skrevet, så måtte til og med Gud, om han skulle inkarnere seg selv som menneske, være mottagelig for mørkeimpulser, for også han ville måtte utstyres med fysisk og astralt legeme og en fri vilje til å velge godt eller ondt.

Nei, her beveger den godeste CE seg nok en gang på meget tynt grunnlag! Han feiltolker igjen hva som står i VmL-verkene, og trekker opplysningene langt ut over hva det er dekning for. Disse yngste som har fått sin tanke og vilje sammensmeltet inkarneres jo stadig vekk som mennesker, og de utgjør i antall ”talrige skarer” – det må altså dreie seg om tusenvis av dem. Kan noen fortelle meg hvor vi finner alle disse rene, syndfrie og ufeilbarlige menneskene i historien? Så vidt jeg vet eksisterer ikke, og har aldri eksistert, noe sånt som et syndfritt menneske. Et av de kristne dogmene går riktignok ut på at Jesus var syndfri, men det vet vi fra VmL ikke medfører riktighet – og det medfører selvsagt heller ikke riktighet at Johanne Agerskov var et syndfritt menneske, eller et ufeilbarlig medium!

CE avslutter emnet om den sammensmeltede tanke og vilje slik:

”Opnåelsen af denne tilstand vil klart begrunde, at man fra oversanselig side udtaler sig så bestemt om den mediumistiske eners uangribelighed, som vi netop har hørt, for som det står, op. Cit. S. 99: ”Naar alle Mørkekomplekser er eliminerede, saa at Tanke og Villie danner en fast Enhed, har Mørket intet at arbeide med.” Det er utvivlsomt dette, der er sket i JA’s tilfælde.”

Men hvor i all verden sto det noe om at man fra oversanselig side uttalte seg så bestemt om den mediumistiske eners uangripelighet i de avsnittene CE siterte fra? Jeg antar at han med ”den mediumistiske ener” mener Johanne Agerskov? I de avsnittene han har sitert fra, står det jo overhode intet om henne – det dreier seg kun om en generell beskrivelse av sammensmeltingen av tanken og viljen hos de yngste! Det står jo intet om Johanne Agerskov som medium?! Det hele koker ned til at CE fullstendig har misforstått hva det vil si for de yngste å sammensmeltet sin tanke og vilje, det er kun i hans fantasi det står at disse yngste ikke kunne påvirkes av mørket som mennesker. Det er i deres åndelige hjerne at mørket ikke lengre kan trenge inn og danne mørkekomplekser! Jeg må også arrestere CE når han trekker den slutningen at det var et motsetningsforhold mellom JAs og de andre yngste med sammensmeltet tanke og vilje sin forpliktelse til å inkarnere flere ganger. Det står ikke i SOS at de andre yngste som hadde fått sin tanke og vilje sammensmeltet var forpliktet til å inkarnere flere ganger, det står kun at ”disse vil fortsætte deres Genfødsler saalænge, som deres Fader behøver deres Hjælp!” Ut fra denne formuleringen er det faktisk helt umulig å si om disse yngste fortsetter deres inkarnasjoner frivillig fordi de ønsker å fortsette å bidra på lik linje med de øvrige yngste, eller om de er forpliktet til det ut fra et avgitt løfte! Men det er ganske betegnende for CEs presisjonsnivå i sin måte å tolke hva som står i VmL; han har en skremmende tendens til å ”se” betydninger som det ikke er grunnlag for i teksten, og bare gjennom denne meget frie og upresise måten å tolke VmL på, kan han komme frem til de konklusjonene han trekker. Jeg er for øvrig selv meget overbevist om at JA vil fortsette sine inkarnasjoner på nøyaktig samme grunnlag som jeg selv antar disse andre yngste fortsetter – fordi det sikkert vil føles utrolig utilfredsstillende for dem, som de eneste yngste, å ikke bidra til lysets fremgang gjennom å inkarnere som menneske! Dessuten er jeg også bombesikker på at hun vil ønske å bidra til å oppklare den store forvirringen som har oppstått som en følge av at mange VmL-tilhengere, deriblant flertallet av bestyrelsen i forlaget som utgir VmL, er blitt talsmenn for det formørkede BB i stedet for å kjempe for utbredelsen av VmL!

CE fortsetter sin ”bevisførsel” for JAs ufeilbarlighet med å sitere et langt avsnitt fra et av de brevene som hennes datter, Inger Agerskov(IA) skrev til forsvar for BB til forfatteren Chr Jørgensen i 1938. Og han påpeker at brevene fra IA ganske riktig var godkjent av JA selv, så vi kan trygt regne med at disse brevene også gir uttrykk for hennes oppfatninger, ellers må vi vel regne med at hun ville ha grepet inn. Jeg er klar over at JA i et av sine brev til samme person skriver meget positivt om sin datters evner, og hevder at hun også mottok inspiratorisk hjelp. Selv tillater jeg meg å ha mine tvil om hvorvidt denne inspiratoriske hjelpen virkelig kom fra lysets ånder, jeg er mer tilbøyelig til å tro at inspirasjonen kom fra henne selv, eller fra en av de eldste, for i disse brevene er det opplagt ingen direkte tankemeddelelser fra Leo, men det er IA og JA som privatpersoner som ”taler”. Inger Agerskov brev er preget av påståelighet, og noen premisser jeg personlig finner ganske meningsløse, blant annet spør hun et sted om det overhode finnes menneskeånder  i 1938 som evnet å be til Gud på den rette måten. Det er en ganske hårreisende spørsmålsstilling, i og med at vi vet at Gud oppfatter selv en sorgfull tanke som en bønn om hjelp, som han vil bønnhøre. Var det altså ikke en eneste menneskeånd blant de flere enn to tusen millioner menneskene som levde på jordkloden i 1938 som evnet å tenke en sorgfull tanke? Her beveger vi oss inn på det totalt meningsløse, som kun de eldste kan stå bak. Dette stammer definitivt ikke fra de yngste – det er jeg selv 100 % sikker på!

Det er også litt merkelig at CE virkelig velger å bygge sin argumentasjon på IAs brev, all den tid hun bare ca 11 år senere ble pasient ved Frederiksberg Hospital, psykiatrisk avdeling, hvor hun forble pasient i tre år. Hun ble betegnet som uhelbredelig sinnssyk av sin behandler, psykiatrisk overlege Ib Ostenfeld. IA kom aldri mer i arbeid, men ble hjulpet økonomisk bl a av noen av sine tanter. Mot slutten av sitt liv ble hun karakterisert som fullstendig krakilsk og forvirret. Kan dette virkelig være en av de yngste som mottok oversanselig inspirasjon? Jeg er forundret over at ikke CE opplyser leserne om disse forholdene, for de bør ha avgjørende innvirkning på i hvor stor grad man kan tillegge IAs brev noen særlig vekt. Selv finner jeg altså hennes brev både formørkede, kalde og påståelige, og hun og moren valgte å avbryte all forbindelse med Chr Jørgensen, helt i tråd med BBs "Gud", som muligens vil avbryte all forbindelse med menneskene. Dette til tross for at Jørgensen var en av ekteparet Agerskovs aller beste venner og støttespillere gjeenom nesten 20 år. Og jeg finner IAs bevisførsel for at JA ikke kunne feile, mer enn merkelig. Det vil si, hun har ingen andre beviser enn at hun påstår:

”Nei, hun vidste, at Meddelelserne kom fra Leo, hvem hun altid med lethed genkender, og hvem hun har den fulde Tillid til, og hun vidste, naar det var Ardor, Kristus eller andre, der meddelte sig, fordi Leo som den absolutte Garant over for hende i Forvejen gav hende Besked om det og tilmed altid selv var til Stede sammen med vedkommende. … De maa efter dette kunne se, at der ikke paa nogen Maade kan være Tale om, at min Moder kommer med Oplysninger fra oversanselig Side i ”god Tro”, hun ved, at Leo er Meddeleren og Garanten, og den, der ved noget med usvigelig Sikkerhed, tager ikke feil eller handler i ”god Tro”. Altsaa: naar min Moder siger, at hun har faaet en Meddelelse fra Leo, saa er det Sandhed, …”

Jeg finner det altså mer enn forunderlig at CE velger å benytte dette sitatet som et bevis på JAs ufeilbarlighet, for det som slår en i øynene her, er jo at det som fremsettes kun er påstander uten begrunnelse. Og som bevis på BBs ekthet har hun intet annet å fare med, enn at Ja var ufeilbarlig, og ikke kunne ta feil av sin fars ånd. Men i VmL får vi vite at det bare er GUD som kan garantere for mediumistiske meddelelsers riktighet, og at JA alltid avsluttet seansene frem til 1920 med å be om at alt ble bekreftet i Guds navn. Om hun gjorde det samme da hun mottok BB, hvorfor skriver så ikke hun eller IA dette direkte i noen av sine brev? Hvorfor skrev de ikke til Chr Jørgensen at hele innholdet i BB ble bekreftet som sannheten i Guds navn? Eller at hun hver gang Leo henvendte seg til henne for å diktere BB alltid ba om Guds beskyttelse? Dette er mer enn mistenksomt, og det gjør at jeg selv har min meget store tvil om innholdet virkelig ble bekreftet i Guds navn. For nå heter det ikke lengre at BB er sannheten fordi den er bekreftet i Guds navn, men fordi Johanne Agerskov kunne gjenkjenne sin far med stor sikkerhet at hun ikke kunne ta feil av ham. Og nå er det altså denne gjenkjennelsen av Leo som er garantien for at BB må være sant! Det bekrefter mine mistanker om at JA var blitt sikker på seg selv og sin evne til å avgjøre om hun sto overfor en lysets eller mørkets ånd, at hun ikke lengre mente at det var nødvendig å be om Guds beskyttelse, ikke en gang for sikkerhets skyld!

Når forfatteren Chr Jørgensen bragte på bane muligheten for at en ”fremmed” ånd hadde klart å innsnike noen forfalskninger i meddelelsen, hvorfor svarte ikke JA bare ganske enkelt at det ikke kunne ha skjedd fordi hele innholdet ble bekreftet i Guds navn? På dette er det bare ett fullgodt svar; fordi innholdet ikke ble bekreftet i Guds navn…

 

 

Oslo, 24.08.10
Sverre Avnskog