Kapittel 1 - side 19-20 

Jeg er ”oppholder” meg fremdeles i første kapittel i mine kommentarer til og analyser av Christian Eversbusch'(CE) forsvarsskrift for at Bispebrevet(BB) stammer fra samme kilde som Vandrer mod Lyset!(VmL). I min forrige artikkel, som omhandlet sidene 15-19 i CEs skrift, avsluttet jeg med å tilbakevise CEs påstand, om at

”…såfremt JA pludselig kunne blive narret af en Mørkets ånd, ville hendes pålidelighed ikke være vedvarende; da ville hun ikke længere være éneren blant de mindst 10.000 medier. Hun havde da ikke kunnet ”anvendes konstant” i Lysets tjeneste.” CE på side 18.

Denne argumentasjonen vil jeg meget gjerne kommentere ytterligere, da det avslører ganske presist hvordan CE i mange sammenhenger bygger opp sin argumentasjon ved å bevisst svartmale og overdrive følgene av at JA eventuelt begikk en feil meget sent i sitt liv – i sitt 65. år, på et tidspunkt da hun for lengst hadde avsluttet arbeidet med å motta de ”tre gylne fruktene”, som var lover henne!

CEs argumentasjon bygger gjennomgående på den påstanden, som også finnes i tittelen på det første kapittelet i hans avhandling, (”Avvisningen av BB vil aldri kunne stå alene”) at dersom JA virkelig begikk en feil i 1938, så må det føre til at man stiller spørsmål ved alt som fremkom gjennom hennes mediumitet, og det vil åpne for at alle og enhver vil begynne å sette spørsmålstegn ved både det ene og det andre i verkene. Han mener sågar at det vil kunne skape et nytt presteskap, av dem som mener å kunne tolke ”skriftene” bedre enn andre. I forlengelsen av dette, mener CE altså at JA ville være ubrukelig som medium for de oversanselige åndene dersom hun kunne bli narret ”når som helst”.

Her må jeg igjen få arrestere CE for hans fremstilling av synspunktene til motstanderne av BBs ekthet. I prinsippet kan jo et hvert medium bli utsatt fro forfalskere når som helst, men jeg tror ikke det finnes særlig mange som virkelig tror at sannsynligheten for at JA skulle bli narret i de første mange årene som medium var særlig stor. Hun hadde fått nøye instrusksjoner om hva slags aktiviteter hun ikke burde innlate seg på, og hun lærte tidlig at alle mediumistiske meddelelser måtte bekreftes i Guds navn, og så lenge JA var fast bestemt på å holde seg til disse forholdsreglene, var i realiteten faren for at hun skulle bli narret svært liten, vil jeg påstå. Men dette skyldtes altså ikke at hun stolte alene på sin sikre evne til å gjenkjenne sin fars ånd, for hun erfarte jo ganske tidlig at dette ikke var tilstrekkelig for å sikre seg mot å bli svindlet! Og det er jo tydelig at man fra oversanselig side hadde full tillit til JA gjennom årene fra hun innledet sin virksomhet i 1908 og i årene fremover, og hun beviste da også gjennom nærmere 30 år at hun var tilliten verdig. Ingen av de verkene hun mottok i denne perioden, bærer noe preg av å være forfalsket av de eldste. Tvert imot, alt tyder på at hun gjennom en periode på 30 år ikke begikk annet enn små unøyaktigheter, som straks ble rettet fordi hun alltid ba om å få bekreftet det mottatte i Guds navn! Det er altså CE som påstår at dersom hun kunne bli lurt i 1938, så kunne hun bli lurt når som helst. Slik er det definitivt ikke, slik jeg ser det, og jeg synes det er temmelig drøyt å hevde, at et medium som ikke begikk annet enn mindre unøyaktigheter gjennom 30 år, ikke kan sies å ha en ”vedvarende pålitelighet”! Men det synes tydeligvis ikke CE. Man må i denne sammenhengen ikke glemme at JA og Michal Agerskov(MA) ikke var de eneste som var inkarnert i det øyemed å hjelpe Kristus – i følge VmL var det inkarnert flere andre som kunne påta seg den samme oppgaven. I VmL hevdes det at det var fordi Danmark så ut til ikke å ville bli trukket inn i den første verdenskrigen at JA ble inkarnert akkurat i dette landet, men Kristus og hans medhjelpere gjestet små seansekretser over hele verden før kretsen rundt JA ble valgt. Blant andre land som ikke ble trukket inn i krigen, var jo både USA, Sverige, Norge, og flere andre, så det er ikke usannsynlig at det også i disse landene var inkarnert meget begavede medier! Men da JA og kretsen rundt henne fattet full tillit til Kristus og hans medhjelpere, og viste seg å kunne fullføre oppgaven til Guds fulle tilfredshet, så var det intet behov for Kristus å gå videre til noen av de andre som var inkarnert med det samme formålet for øyet! Men ut fra disse opplysningene, må vi vel kunne trekke den slutningen at JAs evner ikke var enestående som CE og andre vil ha det til – sannsynligvis var det inkarnert opp til flere kvinner rundt omkring i verden med evner på omtrent det samme nivået. Men dem ble det altså ikke bruk for i denne sammenhengen, fordi JA viste seg så kapabel og så tillitsfull!

For JA besto alle de prøvelsene hun ble stilt overfor, helt fra det ble kalt på henne tre ganger i hennes hjem, og hun til slutt fattet lit til at det var en kallelse, til hun forsto ved seansebordet for første gang, at det var henne åndene ønsket kontakt med, til hun gikk med på å danne en seansekrets i hennes og hennes manns hjem, og frem til hun på egen hånd maktet å avsløre en av mørkets ånder som forsøkte å forvirre henne, ved å be med full viljestyrke om at budskapet ble gjentatt i Guds navn! JA kunne meget godt ha feilet lenge før det kom så langt som til at Kristus henvendte seg til henne, og MA forteller da også i NPO, at dersom ikke JA hadde svart på den siste av de tre kallelsene, så hadde det ikke blitt kalt på henne flere ganger, og hun ville ikke ha kunnet bli den som mottok de ”tre gylne fruktene”! Men Fru Agerskov fulgte sin samvittighets anvisninger hele veien, og det resulterte i at hun, etter min mening, nådde sitt kulminasjonspunkt i det øyeblikket en av de formørkede åndene forsøkte å skape forvirring og forstyrrelser, for muligens å få henne til å oppgi hele foretagendet. Johanne Agerskov var da på det absolutte høydepunktet i sin misjon som medium for lysets ånder, og hadde hengitt seg i full tillit til deres ledelse, men hun hadde ennå ikke opplevd å bli stilt overfor en av mørkets ånder. Jeg ser av CEs bok, at han mener at JA nådde sitt kulminasjonspunkt under bønnen for Ardor, men etter min mening virker ikke dette sannsynlig, da hun på det tidspunktet for lengst hadde blitt stilt overfor mørket, og beseiret det. Bønnen for Ardor hadde ikke noen karakter av å være en prøvelse på hennes evner, men mer en følge av at hun allerede i dypet av sitt hjerte hadde avgjort at hun ville oppfylle sitt løfte fra før sin inkarnasjon om å være Kristus medhjelper på jorden, slik at snarveien kunne bli en realitet. I den avgjørende stunden beseiret hun mørket, og Gud kunne sette en lysmur mellom henne og mørkets ånder, slik det står i VmL, fordi hun krevde med full viljestyrke å få høre sannheten i Guds navn, og derved mistet den formørkede ånden makt til å lure henne igjen. Hadde hun i det øyeblikket vaklet, hadde hun blitt oppgitt og forvirret, og ikke evnet å kreve sannheten fra sitt hjertes dyp og med full tillit til Gud hjelp, ville øyeblikket være forspilt, og hun ville ha tapt for mørket, akkurat slik som de eldste gjorde, og som Jesus gjorde – dessverre. For en vaklende bønn uten tillit ville ikke ha noen virkning – slik det står flere steder i VmL! Men den lysmuren Gun kan beskytte et medium med mot mørkets ånder, er selvsagt ikke evigvarende. Den dyptfølte bønnen om beskyttelse må selvsagt bes igjen og igjen hver gang mediet er i kontakt med åndene! Så Johanne Agerskov vandret selvsagt ikke rundt med en konstant beskyttende lysmur omkring seg! enkelt er det ikke å være medium!

Men den situasjonen som utspant seg da JA ble stilt overfor en formørket ånd, er verdt et nøyere studium! Hva som synes helt klart, var at denne prøvelsen var helt nødvendig for at hun skulle oppnå den skjelneevnen og myndigheten som var nødvendig for å bli et selvstendig og sterkt medium. Og det synes også helt klart at hennes fars ånd og de andre yngste, tillot dette å skje, selv om de hadde muligheten til å avverge det – ja, man kan kanskje gå så langt som til å si at de var med på å arrangere JAs møte med en formørket ånd. Situasjonen kan altså godt lignes med det øyeblikket da de yngste og de eldste ble stilt overfor mørket av Gud, eller da Jesus sto overfor Ardors forsøk på å forvirre ham, og Gud minte ham på hans løfte om å be for den dypest falne. I alle disse situasjonene så kunne Gud ha ”reddet” situasjonen, med myndlingene ville da ikke gjennom sitt eget valg, gjennom en selvstendig avgjørelse, ha avvist mørket, og beseiret det! Men som i tilfelle med de yngste og de eldste, så ble JA etter min mening ikke stilt overfor mørket i dets fulle kraft, for det hadde kunnet bli fullstendig overveldende. Hadde hun f eks blitt latt alene og ubeskyttet overfor den eldste før hans omvendelse, er jeg redd hun hadde vært sjanseløs! Men de yngste hadde på det tidspunktet full kontroll over situasjonen, de var mange som kunne omgi henne, og jeg er ganske sikker på at de kunne velge nøyaktig hvem av de tilstedeværende formørkede åndene de tillot å henvende seg til henne, og ut fra hva MA skriver om situasjonen i NPO, så virker ikke denne ånden av de mest geniale, men mer som forvirret og noe desorientert, men i alle tilfelle dyktig nok til å kunne imitere JAs far, for hun var jo en stund overbevist om at det var faren som talte til henne. Så det var definitivt ikke fordi imitasjonen ikke var god nok, at JA forsto at det var en svindler som forsøkte å narre henne! Og JA besto prøvelsen fullt ut, og dette beredte veien for at hun sto så sterkt rustet til sin gjerning som medium for lysets ånder som hun overhode kunne, og det synes ganske tydelig fra VmL at hennes tillit til Guds hjelp, og til den store betydningen av at hun holdt sitt løfte om å bistå de yngste i deres arbeid, gjorde at hun i årene fremover var et meget, meget pålitelig medium for lysets ånder, og i disse årene er jeg sikker på at det var helt utenkelig at en av mørkets ånder skulle klare å narre henne! Jeg er altså helt og holdent uenig med CE i at JA kunne bli narret av en av mørkets ånder når som helst. Hun kunne nok ha sviktet ved flere tilfeller meget tidlig etter at det ble kalt på henne, men etter at hun besto prøven stilt overfor en formørkets ånd, ble hennes gjerning som medium konsolidert i så høy grad at hun ikke kunne vakle så lenge tilliten til Gud forble den samme.

Og at dette kulminasjonspunktet også var det øyeblikket da hennes tanke og vilje smeltet sammen, slik det fortelles om i VmL, er også meget godt mulig, slik også CE hevder i sit forsvarsskrift, selv om han mener at bønner for Ardor var kulminasjonspunktet. Dette under forutsetning av at JA ikke hadde fått sin tanke og vilje sammensmeltet fra tidligere inkarnasjoner – noe jeg vil holde for minst like sannsynlig – ja faktisk så heller jeg personlig til at både JA og MA allrede i tidligere inkarnasjoner hadde fått sammensmeltet sin tanke og vilje!. Det står i VmL at JA og MA tilhørte en gruppe av de yngste som tidlig hadde lovet å forsøke å erindre bønnen for Ardor, og de hadde også vist i tidligere inkarnasjoner at de hadde en meget velutviklet evne til å følge sin samvittighet! Men jeg har altså en helt annen oppfattelse om denne sammensmeltningen av tanken og viljen enn det CE tydeligvis har! Han mener at de yngste ble uangripelige for mørket når deres tanke og vilje var sammensmeltet, men det var selvsagt ikke som mennesker de var uangripelige for mørket, det var deres åndelige hjerne som ikke lengre kunne forurenses av mørket, ved at det kunne dannes mørkekomplekser i deres åndelige hjerne, som bare kunne renses ut igjen gjennom nye inkarnasjoner. En slik sammensmelting av tanken og viljen hos de yngste betydde at de kunne fremstå som mye mer helstøpte og viljesterke personer enn dem som ikke hadde oppnådd en slik sammensmelting, og mørket kunne altså ikke lengre danne varige mørkekomplekser i deres hjerne, som de ville bringe med seg til nye inkarnasjoner – men som mennesker var de selvsagt ikke uangripelige for mørket! Som mennesker på jorden er vi alle omgitt av mørke på alle kanter, og hele vår personlighet er en blanding av mørke(den astrale hjerne) og lys(den åndelige hjerne). Kristus har selvsagt, som de yngstes leder, sammensmeltet tanke og vilje. hadde han ikke det, ville han jo for lengst være forbigått av alle de andre yngste som har oppnådd en slik sammensmelting. Og i og med at sammensmeltingen bare kan skje under et jordeliv, og Kristus aldri mer vil inkarneres, ville han jo aldri oppleve å få sammensmeltet tanke og vilje, om han ikke allerede hadde det. Sannsynligvis oppnådde han dette allerede i en av sine aller tidligste inkarnasjoner! Og Jesus var jo helt opplagt ikke upåvirkelig for mørket!! Ardor fyrte opp under hans sinne, og inspirerte ham til å bruke grove ord mot sine motstandere, og mørket brøt ham sakte men sikkert ned slik at han ble en sliten og nedbrutt mann. Å påstå at han som menneske var upåvirkelig for mørket virker jo ikke særlig logisk, når det står rett ut i VmL at han ble nedkjempet av mørket – og like meningsløst er det å tro at JA var upåvirkelig for mørket som menneske. I så fall må hun i ett og alt hun sa og foretok seg kun ha handlet på impuls fra sin ånd og aldri på impuls fra sin astrale hjerne, og hun kan da ikke noensinne ha vært irritert, nedtrykt eller sint, da alle slike følelser hører til i den astrale gjenpart. Et slikt overmenneske var selvsagt ikke JA, selv om det er meget tydelig gjennom hele CEs utredning at han setter JA så høyt at han nærmest betrakter henne som et overmenneske!

Men jeg er altså personlig overbevist om at det var meget små sjanser for at en av mørkets ånder skulle klare å narre JA gjennom de neste tiårene, når hun arbeidet som medium for de oversanselige åndene! Ikke fordi hun var et overmenneske, for det tror jeg ikke hun var, men fordi hun hadde så stor tillit til Guds beskyttelse og så stor tillit til sine evner som medium, at lyset beskyttet henne mot alle mørkets angrep på hennes mediumitet. Og gjennom nærstudier av VmL og tilhørende skrifter gjennom to tiår, har jeg blitt overbevist om at alt som står i de ”tre gylne fruktene” og i de av brevene som ble diktert av Leo frem til 1938(som er kjent inntil nå) er i full overensstemmelse med lysets sannheter!! I mine øyne var altså JA et tilnærmet uangripelig medium i alle disse årene, og de feilene hun gjorde, var å regne som små bagateller – ved at hun oppfattet noen få ord feil, som straks ble rettet, fordi hun alltid krevde det meddelte bekreftet i Guds navn!

MEN – samtidig som JA utførte sin gjerning som medium nærmest til det fullkomne gjennom nesten 30 år, er jeg sikker på at de eldste ventet tålmodig på en sjanse til å finne et svakt punkt hos JA, et svakt punkt som de kunne benytte til å ramme henne. Hva som synes klart, er at mens de yngste som dikterte JA frem til og med FOG i 1920 alltid oppholdt seg i nærheten av JA, så ble det opprettet en helt annen forbindelse til Leo da supplementene ble diktert, d v s det kaltes en radiofonisk forbindelse, slik at Leo kunne diktere JA svaret på de fremkomne spørsmålene uten å være til stede i samme rom som henne, men kunne oppholde seg hvor som helst i universet. Jeg tolker dette dithen at det kun var JAs skytsånd(av de yngste) som fulgte henne kontinuerlig i årene etter at verkene var fullført. I tillegg til skytsånden, mener jeg også helt klart at hun må ha vært omgitt av de eldste, for det går klart frem av VmL at i de tilfellene der det handlet om å bringe den absolutte sannheten til menneskene har det vært meget maktpåliggende for de eldste å forhindre samarbeidet mellom de yngste, og å forsøke å forvanske og forurense budskapet!

Jeg kan ikke helt forstå det, dersom noen virkelig tror at de eldste ville forholde seg helt likegyldige og ikke gjøre et eneste forsøk på å forfalske VmL etter at den første av de formørkede åndene som forsøkte å narre henne mislyktes. Så lett tror jeg ikke de eldste ga opp! Nei, jeg er overbevist om at de benyttet enhver tenkelig mulighet til å trekke mørket omkring JA og også omkring hennes mann og hennes datter, for ved å langsomt svekke dem både fysisk og psykisk ved hjelp av mørkets ødeleggende kraft, må de eldste ha vært klar over, at det muligens ville by seg en anledning mot slutten av JAs liv, til at hun kunne bli mer sårbar overfor mørkets anslag! Vi vet fra VmL at mange sykdomsbakterier er uttenkt og skapt av Ardor, og det synes klart at de eldste hadde makt til å fremkalle sykdom hos mennesker, og det ville ikke forundre meg om de eldste hadde en finger med i spillet da JAs ektemann, Michael Agerskov ble rammet av et kraftig tilfelle av influensa(Spanskesyken) i 1928, som hadde som ettervirkning at han langsomt svant hen på grunn av muskellammelser, som til slutt rammet hjertemuskelen og tok hans liv, etter 5 år i lidelser! JAs nærmest kroniske bronkitt har jo også sannsynligvis skyldtes bakterier eller virus, og kan også ha vært et resultat av de eldstes medvirkning. Gallestensanfall vet jeg for lite om til å kunne si noe om hvorvidt det kan skyldes inngripen fra de eldste. Men hva som er helt klart, er at de yngste på ingen måte får noen særbeskyttelse mot lidelser fra Gud, fordi de har utført sin misjon til Hans tilfredsstillelse! (Som JA skrev i et åpent brev opplest ved årsmøtet i ”Selskabet til VmLs Udbredelse i 1936). Og de eldste kunne definitivt oppildne motstanden mot JA og hennes manns virksomhet i andre menneskers sinn, og vi må regne med at alle de prestene og andre som hadde lovet å stå frem som talsmenn for VmL, var særdeles hardt rammet av angrep fra de eldste, for å forhindre at de erindret sitt løfte. Og etter at de ”tre gylne fruktene” var fullført i 1920, må vi regne med at JA var utsatt for mørkets krefter på akkurat samme måte som ethvert annet menneske på jorden, og hun måtte selv gjøre sine valg i alle spørsmål som verdrørte hennes liv. Og hun var likeså mottakelig for mørkets angrep på alle livets områder som enhver annen. Og jeg mener altså at det må være i disse årene, etter at VmL-verkene var fullført, at de eldste først og fremst begynte å forfølge JA! Som tidligere nevnt var JA en meget viljesterk kvinne, og dette kan mørket lett utnytte til å skape selvrettferdighet, og svekke evnen til å lytte til andre og til å ta innvendinger ad notam, og til gradvis å utvikle overmot og overdreven selvsikkerhet! Og om mørket sakte men sikkert klarte å innsnike tanker i JAs sinn, om at hun var upåvirkelig og uangripelig for mørket, så var det et meget farlig utgangspunkt da hun ble kontaktet av en oversanselig ånd i 1938 – flere år etter at hun hadde mottatt noen meddelelser, etter hva vi kjenner til. De siste kjente dikteringer fra Leo før BB, stammer fra 1934, altså fire år tidligere.

Jeg ser for meg dette scenariet i 1938: JA begynte å bli en ganske gammel kvinne, og befant i sitt 65. år. Hun hadde vært hardt rammet av sykdom og store smerter gjennom hele sitt voksne liv. Hun hadde også måttet pleie sin mann, som langsomt visnet hen og ble pleiepasient gjennom flere år. Hun hadde viet hele sitt liv til det store prosjektet å være lysets medhjelper og medium på jorden, et meget trettende og krevende arbeide, men for å kunne utføre arbeidet tilfredsstillende, hadde hun gjennom alle år ofret alle selskapeligheter og sosiale aktiviteter, og hun holdt seg helst ganske isolert i hjemmet, med fortrukne gardiner, da sollyset svekket hennes mediumistiske evner. VmL hadde møtt liten forståelse hos kirken og hos menigmann, og følelsen av å bli tiet i hjel, har selvsagt merket JA, og gjort henne skuffet, og kanskje litt bitter? I hvert fall vitner det åpne brevet fra 1936 om en kvinne som føler sterkt behov for å forsvare seg og rettferdiggjøre seg overfor angrep fra dem som burde ha vist den aller største forståelsen for henne: medlemmer i det selskapet som var dannet for å virke for utbredelsen av VmL! Søsteren, Emma, skriver i en hilsen til forfatteren Chr Jørgensen fra 1938, at familien er overrasket over at JA i det hele tatt fremdeles er i live!!

Virker det ikke ganske naivt å påstå at JA ikke fremstår som en svekket kvinne i 1938? Svekket både fysisk og psykisk? I brevene til Chr Jørgensen der hun forsvarer BB skriver hun jo også at det har trettet henne usedvanlig mye å måtte skrive brevene, delvis om natten! Det virker derfor ganske virkelighetsfjernt når CE påstår på side 19:

”Og en således beriget person, en person, der på alle måder har sejret over Mørket, skulle altså, enda så sent som i 1938, lade seg narre af nogle ”forvirrede, vrøvlagtige, løgnagtige” Ældste? Påstanden savner ethvert tænkeligt grundlag.

Jeg kan godt respektere at CE er uenig i at JA eventuelt ble narret av en av de eldste, men at det savner ethvert tenkelig grunnlag er vel en ganske drøy påstand? Det håper jeg i hvert fall at jeg har klart å sannsynliggjøre. Og jeg ber leseren om å huske på at når jeg skriver om JAs sykdom, hennes skuffelser, hennes motganger og påkjenninger gjennom et langt liv, så er ikke det fordi jeg har et ønske om å fremstille henne som et dårlig menneske. Men gjennom alle de årene jeg har forsket i VmL og fremkomsten av verket, har jeg fått høre den påstanden om JA, at det var totalt umulig at hun en gang kunne bli narret av mørkets ånder fordi hun forble et ufeilbarlig medium helt frem til sin død. Og jeg kan godt huske at jeg på et tidspunkt tok den bestemmelsen at jeg på egen hånd ville undersøke alt jeg kunne finne ut om JAs liv, for selv å kunne avgjøre sannsynligheten av om også hun kunne bli narret, og gjøre en feil, slik alle mennesker på jorden av og til gjør! Og av det jeg har funnet ut om hennes liv, er det ganske tydelig at hun var en sliten, isolert og syk kvinne i 1938. At tilhengerne av BB ikke kan se dette, mener jeg må skyldes deres glorifisering av mennesket JA, slik at de kun kan se henne gjennom glansen av hennes bragder, og de makter simpelthen ikke å se at hun var svekket både mentalt og fysisk.

Jeg kan heller ikke si meg enig med CE når han påstå at JA ”på alle måder har sejret over Mørket”. Hun hadde seiret over mørkets ånder i sin gjerning som medium, det er riktig, men på alle andre områder i livet var hun en ganske vanlig kvinne, som var utsatt for mørkets påvirkninger nøyaktig som alle andre mennesker. Og det er heller ikke slik at om man en gang har seiret over mørket på et område, så er man for all fremtid blitt immun mot mørkets angrep. Som jeg har vist, er det ikke en gang tilstrekkelig med en bønn om beskyttelse til Gud, dersom ikke bønnen kommer fra hjertets dyp, med full tillit til Guds beskyttelse. Dersom bønnen av en eller annen grunn er vanemessig, vaklende, overfladisk eller ikke bes med tilstrekkelig tillit, så hjelper ikke bønnen det minste. Om vi tenker oss at en av de eldste overrumplet JA i et svakt øyeblikk, i et øyeblikk av nedtrykthet, eller tristhet, kan man vanskelig bebreide henne, om hun ikke maktet å be om beskyttelse med den tilstrekkelige overbevisning eller sjelestyrke. Og dermed var det fritt frem for den eller de av de yngste som omga henne, og de kunne, ved å trekke mørket tett sammen omkring henne, forhindre de yngste fra å manisfestere seg og nå frem til henne med en advarsel. Jeg har vanskelig for å se at man med grunnlag i virkeligheten, så kategorisk kan avvise en slik mulighet, som at den mangler ethvert tenkelig grunnlag…

Jeg mener også, som tidligere nevnt, at CE og mange andre tilhengere av BBs ekthet, sterkt undervurderer de eldstes evner til å fremkomme med meningsfulle meddelelser.

CE forsøker flere steder i sin redegjørelse å føre beviser for at de eldste ikke var i stand til å frembringe meddelelser av så ”høy” kvalitet som BB, og når han i i sitatet ovenfor betegner dem som ”forvirrede, vrøvlagtige, løgnagtige” så har han hentet det fra et sitat fra en kommentar JA skrev i ettertid til et brev til byfogd i Fredrikstad, Ludvig Dahl i 1934. Hele sitatet lyder slik:

”Men kender man noget til Lovene i de astrale Verdener, og véd man: 1) at en Menneskeaand, hvis den kommer med Guds Tilladelse, ret hurtig vilde fremvise en betydelig Ændring i Væsen, Udtryksmaade o.s.v. i en aandelig god Retning; samt véd man 2) at de Aander, der kommer uden Guds Tilladelse, er forvirrede, vrøvlagtige, løgnagtige o.s.v., ja, saa kan man uhyre let og meget hurtigt blive klar over: at man har nogle eller flere af de inkarnerede Ældste for sig. Og saa véd man, at man bliver bedraget, selv om det, der sker, synes at være i Overensstemmelse med Sandheden. Ogsaa dette burde vise mine Medmennesker, hvor fejlagtige Spiritisternes Paastande er, naar de angaar Forbindelser, der siges at være opretholdte igennem mange Aar med de "afdøde". –” (Min uthevning).

Her står det jo ikke strengt tatt at det er de eldste som er ”forvirrede, vrøvlagtige, løgnagtige”, men det står at dette gjelder ”de Aander der kommer uden Guds Tilladelse” – og de ånder som kommer uten Guds tillatelse kan meget vel være både en menneskeånd eller en av de eldste. Jeg mener dessuten det må være ganske opplagt at JA ikke mener at alle ånder som kan oppsøke seanser uten Guds tillatelse både er forvirrede, vrøvlagtige og løgnagtige, men at setningen skal forstås som at de kan vøre enten forvirrede, vrøvlagtige eller løgnagtige, for sammenholder vi det ovenstående sitatet med hva JA skriver om saken i et brev til Ludvig Dahl fra 1929, så skriver hun der:

Her maa vi tage de inkarnerede "Ældste" med i Betragtning. Disse Mennesker kan under Nattesøvnen frigøre deres aandelige Jeg og møde ved de jordiske Séancer, og som de højtudviklede Intelligenser de er, kan de meget let imitere baade afdøde og levende Mennesker paa en saadan Maade, at selv det skarpest dømmende Menneske kan tage Fejl. Tænk blot paa, hvad en jordisk Skuespiller med Efterligningstalent kan faa ud af sine Skuespilroller; hvor meget mere kan saa ikke de "Ældste" faa ud af deres Evner til Efterligning?”

Her står de eldste omtalt som ”højtudviklede Intelligenser”, og de kan imitere både avdøde og levende Mennesker på en slik måte at ”selv det skarpest dømmende Menneske kan tage fejl”.

Og i et brev til Chr. Jørgensen fra 1927 skriver hun følgende om de eldstes evner:

”Derfor mener jeg, at en eller flere af de diskarnerede Ældste, der jo ogsaa maa henregnes til de "jordbundne" Aander er optraadt ved hendes Séancer under kendte Menneskers Navne. At disse Aander havde let ved at imitere forskellige Personligheder, er en Kendsgerning. Tænk blot paa, hvad en dygtig Skuespiller kan faa ud af sine mange Roller! Hvor meget lettere er det da ikke for de Ældste at optræde som "Skuespillere i forskellige Roller", og hvor vanskeligt er det ikke at gribe disse overlegne Intelligenser i deres Bedragerier!”

Her skriver hun altså: ”hvor vanskelig er det ikke at gribe disse overlegne Intelligenser i deres Bedragerier!” Disse sitatene stemmer meget dårlig overens med CEs forsøk på å vise at de eldste kun var i stand til å frembring forvirrede og vrøvlagtige meddelelser som var meget enkle å avsløre. Men det er ganske typisk for CE, at han kun velger ut de sitatene som han synes støtter hans bevisførsel, mens de sitatene om samme emne som ikke støtter, eller endog står i direkte motsetning til det synet han forfekter hopper han elegant over!

Det er jo helt opplagt, særlig om man kjenner til Ludvig Dahls opplevelser, at de eldste var meget geniale både i sin måte å imitere andres måte å tale på, deres ordvalg og stemmeføring, men også til å lage meget troverdige meddelelser hva angikk innholdet i det de meddelte. Det virker jo også ganske usannsynlig at de eldste skulle være geniale til å imitere både utseendet og stemmen til den de imiterte, mens innholdet i meddelelsene var så idiotisk at alle og enhver måtte forstå at de var falske! Nei, de eldstes genialitet gjaldt selvfølgelig alle sider ved imitasjonen – de var, som JA skriver – overlegne, høytutviklede Intelligenser!

Nederst på side 19 og øverst på side 20 i sitt skrift skriver CE følgende om dem som tillater seg å gå mot BBs ekthet:

”De, der forkaster De to åbne Breve som bedragerier, mener ikke desto mindre sig selv i stand til at dømme klarere end JA, om hvornår det var en Lysets og hvornår det var en mørkets ånd, der sto for hende. Det ligger implicit i avvisningen av De to åbne breve, at man mener sig kompetent til at overtrumfe JA’judicium i åndelige spørgsmål, og hermed viser man – hvilket vi må sige med alt annet end glæde – at man slet ikke har begrepet, hvor enestående Agerskovs arbejde var.”

Som så mange ganger i sitt skrift, hevder CE at man blindt skal godta alt som fremkom gjennom JAs mediumitet, uten selv å etterprøve det for sin samvittighet eller sin forstand, for gjør man det, har man ikke begrepet hvor enestående JAs arbeide var. Dette går helt imot hva MA skriver i forordet til VmL, der det står at man skal nøye gjennomtenke innholdet og sette det for sin samvittighets domstol – det står intet om at man blindt skal godta alt selv om det går helt på tvers av ens egen samvittighet, hva jeg synes er et ganske hårreisende krav til et moderne menneske i år 2010! Med en slik holdning til selvstendig tenkende mennesker, er jeg redd det vil bli svært vanskelig å vinne tilhengere for VmL! Selvfølgelig er ethvert menneske i sin fulle rett til på helt selvstendig grunnlag å vurdere hver eneste side, ja hvert eneste ord i VmL og alle de tilhørende skrifter! Og ingen bør selvfølgelig godta noe som helst før det er gjennomtenkt og gjort til personens eget eie, integrert med hans egne tanker og forestillinger! Det er slik man gjør en tro til sin egen – ved å gjennomtenke, tvile, undersøke og resonnere – og ikke på den måten som CE krever, ved at man blindt skal godta ethvert ord kun fordi det stammer fra et opphøyet, ufeilbarlig mediums munn, eller penn!

 

 

 

Oslo, 12.08.10
Sverre Avnskog