Kapittel 1 - side 15 - 19

Jeg går videre i min omtale av Christian Eversbusch'(CE) forsvarsskrift for Bispebrevets ekthet, og det er veldig mye å si om hans argumenter; for det første så synes jeg han gjennomgående fremstiller motstandernes synspunkter på en fordreid måte, og for det andre, så er hans egen argumentasjon for sine synspunkter meget svak, i mine øyne. CE maner oss til å være meget sikre i vår sak med tanke på at vi kan påføre Johanne Agerskovs ære og ettermæle stor skade – men jeg vil hevde at det vil være uendelig mye mer alvorlig å underminere menneskenes tillit til Guds allmakt, og forsvare Bispebrevets(BB) påstander om at Gud kan tenkes å avbryte all forbindelse med oss mennesker – muligens for flere millioner år, fordi han ikke makter å hjelpe oss før VmL er knesatt som sannheten!

Jeg vil aller først dvele ved noe som CE skriver på side 15:

”I V.m.L. står, at langt de fleste Ældste efter Ardors tilbakevenden tillod Gud at bergrænse deres mørkeomhylningså meget, at de ”i Lighed med Menneskeaanderne kun kan fjerne sig i korte Afstande fra Legemet.” Denne store majoriteten af Ældste, som endnu befandt sig på Jorden i 1938, kan altså ikke komme i betraktning som mulige falske meddelere. Nogle få nægtede dog at underkaste sig denne begrænsning, så de fortsat kunne fjerne sig så langt, de ville, fra deres legemer. ”Men for saa vidt mulig at hindre disse væsener i at skade Menneskene, bliver de paa alle deres natlige Udflugter ledsagede af en af de Yngste” (s. 274).

     Hvis vi følger kritikernes tankegang om, at det var en av disse Ældste, der genialt imiterede Leo og dikterede De to åbne brevene til JA, så skal den af de Yngste, der fulgte den søvnfrigjorte Ældste, altså have valgt at se den anden vej. Ikke så meget som en advarende tankeindskytelse har JA fået. Er dét sandsynlig? Næppe!”

La meg ta det siste først: Her gjengir CE motstandernes synspunkter helt galt; det vil si han dikter opp en fremstilling som han så avviser. Men jeg har aldri sett noen av motstanderne hevde at ikke JA fikk advarsler mot en eventuell forfalskning, så dette står helt og holdent for CEs egen regning. Jeg har sagt det før, men må bare gjenta det, fordi CE stadig vender tilbake til denne falske fremstillingen av motstandernes synspunkter; det er ikke motstanderne av BB som hevder at Johanne Agerskov(JA) ble sviktet av de yngste eller av Gud, som han hevder et annet sted – det er CE og hans meningsfeller som mener at Gud kanskje vil svikte hele menneskeheten, og vi må vel gå ut fra at i det øyeblikket Gud avbrøt all forbindelse med menneskene, så måtte han også avbryte all forbindelse med JA, eller hva? Det uhyggelige skremselsscenariet i BB er jo at dersom ikke de danske bispene innen to år reformerte den danske kirken på grunnlag av VmL, så ville Gud muligens avbryte all forbindelse både med Johanne Agerskov og resten av menneskeheten, muligens i flere millioner år! Så om de verste spådommene i BB ble til virkelighet, så ville altså ikke JA ha forbindelse verken med Gud eller de yngste etter 1940! Det er det som er realitetene i denne saken, og når CE forsøker å pådytte oss at våre synspunkter medfører at vi tror at JA ble sviktet av de yngste da hun ble lurt til å motta BB, så er dette en meget grov og frekk uetterrettelighet! Han forsøker i realiteten å velte sine egne idéer over på oss, idéer som vi altså tar skarp avstand fra!

Så la det da være sagt meget høyt og tydelig, slik at det kan være fastslått en gang for alle: Jeg tror ikke at den eller de yngste som ledsaget den eller de eldste som narret JA vendte seg bort uten å advare JA. Jeg tror derimot at de yngste og Gud gjorde alt som sto i deres makt for å advare JA og forhindre at hun ble narret! Er dette tydelig nok slik at det går inn også hos CE og hans samarbeidspartnere?

Lureriet foregikk selvsagt på en helt annen måte enn at de yngste og Gud vendte seg bort fra JA! Legg for øvrig merke til at det i setningen fra VmL står at en av de yngste alltid ledsaget de eldste når de i søvnfrigjort tilstand beveget seg over store avstander fra sitt legeme, for ”saavidt mulig” å forhindre disse eldste fra å skade menneskene. Av denne setningen alene fremgår det jo tydelig at de ikke kunne forhindre at de gjorde skade i alle tilfeller, men at de ”saavidt mulig” ville forhindre det.

CE siterer i sin avhandling fra noen av de brevene JA skrev til henholdsvis byfogd i Fredrikstad , Ludvig Dahl og forfatteren Chr Jørgensen i forbindelse med at den førstnevnte hadde mediumistisk forbindelse med sin avdøde far og sine to avdøde sønner gjennom sin datter Ingeborg Køber, som var trancemedium. Her forteller Johanne Agerskov om hvordan forbindelsene hadde vært ekte i begynnelsen, men at på et visst tidspunkt noen av de eldste umerkelig hadde tatt slektningenes plass, og gjennom geniale imitasjoner klart å overbevise Ludvig Dahl og alle andre om at de fremdeles hadde forbindelse med faren og sønnene. Men det som også går tydelig frem av disse brevene, er at de ekte sønnene og den ekte faren forsøkte på mange vis å få slutt på den forfalskningen som de så foregikk uten byfogdens viten. Og det står at de flere ganger oppsøkte hjemmet der seansene foregikk og forsøkte å gi seg til kjenne, men de tilstedeværende eldste hindret dem i å gi seg til kjenne. Og her er vi ved sakens kjernepunkt, som for øvrig ser ut til å ha gått både CE og alle medhjelperne med hans skrift hus forbi: Det fortelles om mange tilfeller i VmL, der Gud og de diskarnerte yngste har søkt å få kontakt med de inkarnerte yngste, for å advare dem, minne dem på et løfte eller lignende, og så har disse inkarnerte yngste enten misforstått påminnelsen, de har overhørt den, eller det har slett ikke vært mulig å få forbindelse med dem fordi de har vært omgitt av mørke. Det beste eksempelet må vel være Jesus, som da han sto overfor Ardors forsøk på å villede ham, ble påminnet av Gud om at han skulle be for ham som har falt for mørket. Men Ardor maktet å forvirre Jesus i så høy grad, og trakk så mye mørke omkring seg selv og Jesus, at Jesus misforsto Guds manende røst, og ba om hjelp for seg selv i stedet for å be for Ardor. Bønnen for Ardor mislyktes altså, og dette tillot Gud å skje, fordi mørket var for sterkt til at Jesus evnet å oppfatte situasjonen riktig! Luther er et annet godt eksempel, han endte opp med å forbanne djevelen i stedet for å be for ham. Og VmL forteller flere steder hvordan lysets ånder ikke formår å sette seg i forbindelse med sine inkarnerte brødre og søstre fordi de er omgitt av for tett mørke. Tanken på at de eldste skulle kunne klare å forhindre JA fra å høre de yngste og Guds advarsler, er altså ikke spesielt enestående eller usannsynlig ut fra VmL for øvrig. Tvert imot så har det samme skjedd med så mange av de yngste tidligere i historien!

Jeg er altså overbevist om at de yngste og Gud forsøkte å advare JA, men at hun enten ikke kunne høre advarselen fordi de eldste hadde trukket mørket så tett rundt henne, eller at hun eventuelt misforsto eller i verste fall overhørte den, fordi hun selv mente at forbindelsen hun hadde var ekte, og at det var advarselen som var falsk!

Dernest vil jeg gjerne knytte noen kommentarer til antallet av de eldste som ikke frivillig lot Gud begrense deres mørkeomhylning, slik at de ble beskåret fra å bevege seg vekk fra sine legemer over lange avstander. CE henviser til sitater i VmL, som viser at bare noen få av de eldste nektet dette, og at den store majoriteten godtok begrensningen. Det er ganske betegnende for CE at han velger akkurat disse sitatene fra VmL, uten å komme inn på hvor mange av de eldste som egentlig var inkarnert i utgangspunktet. Slik han fremstiller saken, kunne man nesten forledes til å tro at det bare var noen få titalls av de eldste som kunne utføre slike forfalskninger som JA eventuelt ble utsatt for. Nå er jo for så vidt antallet ikke avgjørende i seg selv, for så lenge det fantes kun en av de eldste tilbake med sine fulle evner intakt, så kunne jo forfalskningen gjennomføres. Men i realiteten fortelles det i VmL, at det var inkarnert mange tusen av de eldste da Ardor vendte om, og i et av sine brev fra hennes Copibøker, hevder JA selv at det var inkarnert flere millioner av dem da Ardor vendte om.

I Oversikten står f eks dette:

”Naar de mange Tusinde Ældste, som - inkarnerede af den Ældste - endnu lever paa Jorden, ved Døden løses fra de fysiske Legemer, vil de, efterhaanden som de "dør", blive bragt til fjerne astrale Boliger i et af de tre andre Mælkevejssystemer, hvor de maa forblive, til Erindringen om deres Fald og deres mange Synder er vaagnet, hvorpaa de vil blive inkarneret under Guds Ledelse for at sone, og for at genopbygge deres Personlighed.” (Min uthevning).

Og Michael Agerskov omtaler i ”Nogle Psykiske Oplevelser” antallet av de eldste som hadde sine fulle evnet intakt, som mange:

”Og een Ting maa Spiritisterne ikke glemme: mange af de Ældste (de faldne Aander), der inkarnerede lever iblandt os Mennesker, kan under natlig Søvnfrigørelse møde ved Séancer og give sig ud for den og den, noget som Medierne meget vanskeligt kan kontrollere, da Lysets Aander ikke længer giver sig til Kende ved Séancer for at advare mod Mørkets Aander. Medierne har nu kun deres Samvittighed at rette sig efter, og er et Medium først begyndt paa at holde Séancer under svag Belysning (rødt Lys) eller uden Lys, eller giver sig af med Trance- og Materialisationsséancer, har det allerede draget saa meget aandeligt Mørke sammen om sig, at Skytsaanden - Samvittigheden - har usigelig vanskeligt ved at gøre sig gældende. – ” NPO, kap 14. (Min uthevning)

I et av spørsmålene i Supplementene står det også at det dreide seg om mange inkarnerte eldste som fremdeles var i stand til å fremtre ved seanser:

”Foruden de her omtalte Menneskeaander kan ogsaa mange af de Ældste - de inkarnerede - under natlig Søvnfrigørelse gæste Spiritisternes Séancer. Disse Ældste kan paa mange Maader virke forstyrrende og nedbrydende i aandelig Retning dér, hvor de optræder, idet de giver løgnagtige Meddelelser - f. Eks. religiøse - samt søger at indgive de tilstedeværende slette, onde eller syndige Tanker. Dette kan de Yngste ikke altid hindre, selv om de søger at beskytte Menneskene ved at ledsage de Ældste paa deres ulovlige Ekskursioner. (Se "Vandrer mod Lyset" pag. 274, Afsnit 4.) Menneskene maa selv søge at unddrage sig de Ældstes Paavirkning: 1) ved ikke at søge til Séancer, 2) ved altid at følge deres Samvittighed, 3) ved at bede Gud om Hjælp og Beskyttelse. Thi kun Gud kan sætte en beskyttende Lysmur mellem Mennesket og de Ældste, der endnu kan paavirke det i ond og syndig Retning.” Supplement II, Spm 6. (Mine uthevninger).

Legg merke til at det her står klart og tydelig at de yngste ikke alltid kunne forhindre de eldste i å inngi mediene f eks løgnaktige religiøse meddelelser – nøyaktig som i tilfelle med Bisperbevet – dersom man da slutter seg til tanken om at BB er falskt.

Det var altså mange gjenværende eldste på jorden som kunne løses fra sitt legeme, både i følge Michael Agerskov og Leo. Og når det står i VmL at det i utgangspunktet var inkarnert mange tusen eldste, så kan dette neppe dreie seg kun om 2-3 tusen, men snarer mange hundre tusen, ja i følge JA så mange som flere millioner. I et brev til Chr Jørgensen fra 1934 gjør hun ham oppmerksom på at det som står i VmL, om at kun et fåtall av de eldste beholdt sin mørkeomhylning, må ses på bakgrunn av det totale antallet av inkarnerte eldste. Hun skriver:

"De citerer fra "Vandrer mod Lyset", Side 274,4 en Sætning angaaende "de faa Ældste, der nægtede Lydighed". "Faa Ældste" maa her ses paa Baggrund af de mange Millioner endnu levende Ældste, som Ardor har inkarneret."

På bakgrunn av hennes anslag over det totale antall inkarnerte eldste, virker det ikke urimelig å anslå at antallet som beholdt sin mørkeomhylning sannsynligvis oversteg flere tusen, kanskje så mange som flere titalls tusen. I Norge bor det f eks mellom 4 og 5 millioner mennesker. Hva ville man anslå var rimelig å betrakte som en liten minoritet av dette antallet? Kan man si at 1 % kan sies å utgjøre et fåtall av det totale antallet? I såfall vil det dreie seg om 45000 nordmenn. Det synes meg å være et ganske realistisk anslag over hvor mange eldste som beholdt sine fulle evner, ut fra hva som står i VmL, NPO og i JAs brev til Chr Jørgensen. Jeg synes CE i sitt utvalg av sitater forsøker å få dette antallet til å virke langt lavere enn det som faktisk var tilfelle. Det er også en måte å føre leserne bake lyset, ved å presentere deler av sannheten og ikke hele! Det burde også være interessant å huske på hva som står i BB om antallet av de eldste som ikke ville gi opp kampen mot lyset:

”Under deres natlige Søvnfrigørelser meddelte vor Fader de inkarnerede Ældste: at deres ældste Broder var vundet tilbage. Og Han anmodede dem indtrængende om at lade sig løse fra deres jordiske Legemer, for at Menneskene kunde blive frigjort for deres Nærværelse iblandt dem. Kun faa fulgte vor Faders Opfordring. De mange Tusinder, der nægtede at opfylde Hans Ønske, besluttede i Fællig at føre den aandelige Kamp videre imod Ham og imod de inkarnerede Yngste for at drage Menneskene dybere ned i Mørket, ja saa dybt ned, at Gud - efter deres Mening - i Vrede vilde vende sig fra den hele Menneskehed og ingen Sinde oftere forsøge paa at drage den fremad mod Lyset, fremad mod Hans Rige.”  (Min uthevning).

Det merkverdige her er at det intet står om at det store flertaller av de eldste som ikke gikk med på å frivillig forkorte sitt liv, likevel gikk med på å få sin mørkeutstråling så sterkt begrenset at de ikke lengre ville være i stand til å forlate sitt fysiske legeme under søvn. Disse eldste ville derfor ikke ha noen som helst mulighet til å oppsøke andre eldste for å komme til enighet med dem om å videreføre deres åndelige kamp mot Gud. Det vil si, de av de eldste som fremdeles kunne forlate sitt legeme under søvn, kunne jo oppsøke alle de andre sovende eldste, for å oppfordre dem til å fortsette kampen, men disse eldste som hadde fått sin mørkeutstråling begrenset, hadde jo ikke særlig mye å bidra med i en slik kamp! De var ute av stand til å påvirke så mye som et eneste menneske under nattlige utflukter! Og når de våknet opp, hadde de absolutt ingen erindring om hva de hadde opplevd, det husket de kun som en art heslige og ubehagelige drømmer! Som våkne ville de derfor ikke ha noen som helst erindring av at de var blitt oppfordret til å delta i et gedigent angrep mot lyset! Det mangler altså en meget viktig opplysning i BB, og det antallet som oppgis, som ikke ville bøye seg for Guds ønsker, må derfor regnes som dem som heller ikke ville la sin mørkeomhylning begrenses. Det burde være verdt å merke seg for CE at de omtales som "mange tusener".

Legg for øvrig merke til, i sitatet fra Michael Agerskov, hvor lite som egentlig skulle til for at et medium trakk så mye mørke til seg at skytsånden hadde problemer med å nå gjennom til mediet: Det var tilstrekkelig at vedkommende hadde begynt å avholde seanser i mørke eller i svak eller ingen belysning eller at vedkommende forsøkte seg på transe- eller materialisasjonsseanser! Nå vil jeg selvfølgelig ikke påstå at JA hadde gjort noe av det som nevnes av MA, til det var hun selvsagt alt for godt klar over at det stred mot lysets lover – men sitatet viser ganske tydelig hvor lite som skulle til for at mørket fikk overtaket på mediet, og kunne holde lysets ånder borte.

Og vi må i denne sammenhengen ikke glemme hva som står i VmL om den eldstes anstrengelser for å forhindre lysets sannheter å komme gjennom til jorden:

”Det siger sig selv, at den Ældste i de Tilfælde, hvor det for de Yngste gjaldt om at bringe Menneskene den absolute Sandhed, har giort sig særlige Anstrengelser for at hindre Samarbejdet mellem de Yngste under deres Jordeliv.”Ardors beretning, XXIII.

Og dette gjaldt selvfølgelig ikke kun i den eldstes tilfelle, men for alle de eldstes vedkommende; og det sier seg selv at det ville være meget om å gjøre for de inkarnerte eldste å klare å finne en anledning, et svakt øyeblikk, til å lure også Johanne Agerskov. Det ville ikke forundre meg om noen av de eldste nærmest konstant fulgte JA overalt hvor hun befant seg, for om mulig å trekke mørket omkring henne, slik at hun ble mer og mer svekket både fysisk og åndelig sett, og mer og mer utsatt for at de eldste til sist kunne finne det rette øyeblikket for å sette inn et angrep. Selvfølgelig er det slik at man blir mer og mer erfaren i løpet av de årene man beskjeftiger seg med en bestemt virksomhet, slik tilfelle var med JA, og her er jeg helt enig med CE, at det absolutt taler til JAs fordel, at hun var et meget erfarent medium i 1938 – hun hadde tross alt ca 30 års virksomhet bak seg som medium for den oversanslige verden. Men på den annen side kan man ikke uten videre se bort fra at det å være medium krevde at man hadde en viss aktpågivenhet og årvåkenhet, en viss evne til å holde fokus, og en viss evne til å kunne skjelne mellom lysets og mørkets utstrålinger, og fremfor alt, man måtte være meget, meget hengiven og engasjert i sine bønner, for det er helt klart ut fra VmL at bønnene måtte være dyptfølte og ekte, og en overfladisk eller vanemessig bønn, ville ikke være tilstrekkelig til å oppnå Guds beskyttelse mot mørket.

Og uansett hvor høyt man setter JA, så står det ikke til å nekte for at livet hadde utsatt henne for meget store prøvelser i form av motstand mot hennes og hennes manns store livsverk, i form av kritikk og latterliggjøring, ikke bare kritikk fra motstanderne av VmL, men også fra dem man burde forvente noe annet fra, nemlig medlemmene av ”Selskabet til VmLs Udbredelse”. Dessuten var både JA og hennes mann meget hardt rammet av sykdom, og JA opplevde den meget store påkjenningen det måtte være å se sin mann langsomt svinne hen av en stadig tiltagende muskellammelse, som pågikk over hele fem år, og langsomt men sikkert gjorde hennes mann til pleiepasient, og til slutt tok livet av ham, da muskellammelsen også angrep hjertemuskelen. Og JA og datteren beholdt ham i hjemmet og pleiet ham selv, foruten at de fikk en viss hjelp av en sykepleier. De som hevder at JA var upåvirkelig av alle disse påkjenningene synes jeg gjør seg skyldig i å nærmest overse at JA, bortsett fra å være et gudbenådet medium, bare var et helt vanlig menneske som alle oss andre, og at hun selvfølgelig kunne bli utslitt, skuffet, trist og ikke minst sint og opprørt over andres uforstand. Dessuten var hun utstyrt med en meget sterk vilje, og i følge VmL kan en slik sterk vilje meget lett i den jordiske verden utvikle seg til selvrettferdighet, og JA var en meget stolt og sterk kvinne, som ikke lett tok imot innsigelser. I følge VmL kan dette lett medføre at man kan komme til å stole for mye på seg selv, og glemme å be Gud om hjelp i kritiske stunder. Hun led dessuten av jevnlige gallestensanfall, som visstnok skal være meget smertefullt, og i 1938 skrev hennes søster Emma Mathiesen, i et kort til forfatteren Chr Jørgensen, at familien var forundret over at søsteren fremdeles var i live, tatt i betraktning hennes enorme lidelser.

Basert på ovenstående fakta, finner jeg det noe underlig at CE og hans medarbeidere så kategorisk og sikkert kan avvise enhver liten hentydning til at Johanne Agerskov kunne være bare det minste redusert eller svekket som medium i 1938, da hun nærmet seg 65 år. I mine øyne skulle det ikke mye til for at en av de eldste kunne finne et svakt øyeblikk, da hun var ekstra trett, plaget av sykdom, av savn og lengsel etter sin mann, eller nedtrykt av skuffelsen over at det verket hun hadde viet sitt liv til å motta og arbeide for utbredelsen av ikke fant gehør hos menneskene. Og om henvendelsen kom i et slikt svakt øyeblikk, da en eller flere av de eldste hadde klart å trekke mørket omkring henne, slik at deres egne mørkeutstrålinger ikke var så markante eller merkbare, så var det tilstrekkelig at JA for et kort øyeblikk enten glemte å be Gud om hans beskyttelse, eller at hun ikke maktet å be bønnen med tilstrekkelig innlevelse eller engasjement på grunn av sin egen svekkelse, og så var forbindelsen etablert, og de tilstedeværende eldste kunne sørge for å trekke så mye mørke omkring henne, at hennes skytsånd, Leo, eller Gud for den saks skyld ikke kunne nå henne – de eldste kunne fortrenge alle andre fra å manifestere seg, slik at en advarsel ikke nådde frem til JA. Og som JA skrev flere steder, så var de eldstes evner til å imitere hvem det skal være så genial at de kan lure hvem som helst. Tydeligst fortelles det om dette i hennes brev til Chr Jørgensen fra 28. mai, 1934, der hun gjør oppmerksom på at det meddelte stammer fra Leo:

”En hvilken som helst, både av de dis-  og inkarnerede Ældste har den Evne – i kraft af Tanken og Viljen at kunne Ændre deres Legemes ytre Former efter et hvilket som helst Forbillede. Men ikke nok med dette, de kan til de mindste Enkeltheder imitere enhver af de Yngste og enhver Menneskeaand eller ethvert Menneske med hensyn til Stemmeføring, Sprogbrug og Udtryksmaader. Men selvfølgelig maa de en Tid indgaaende have studeret deres ”Ofre”, for at Imitationen fuldtud kan lykkes. Derfor var og er i mange Tilfeælde de spiritistiske Seanceforbindelser med Afdøde Slægtninge og Venner ægte nok i Begyndelsen, indtil en eller flere af de dis- eller inkarnerede Ældste var i Stand til at agere som stedfortræder eller stedfortrædere, hvorefter den paagældende Slægtning eller Ven, som optraadte ved Seancerne, og som de Ældste vilde efterligne, ubarmhjertigt blev fortrængt fra seancelokalerne, saaledes at de ikke længer formaadde at sætte sig i Forbindelse med de efterlevende, der ønskede deres Manifestationer. I tidligere Tider kunde – som ovennevnt meddelt – baade dis- og inkarnerede Ældste give Møde i Seancerne, nu derimod gælder ovenstaaende kun de inkarnerede Ældste, der nægtede at adlyde Guds Bud med Hensyn til de natlige Søvnfrigørelser. Selv om vi altid har sammenlignet de Ældstes bedrageriske Optræden ved spiritistiske Seancer med dygtige, ja, med geniale jordiske Skuespilleres Maskeringskunst og Efterligningskunst, saa er der dog den Forskel: at de Ældste selvfølgelig ikke anvender Sminke, Parykker, falsk Skæg o. s.v. til deres Imitationer, nej, deres Forvandlingskunst sker ved hjelp af Tanken og Viljen. Atter og atter tager baade clairvoyante og clairaudiente Medier Fejl, naar de staar over for de Ældste, der imiterer Menneskeaander eller Mennesker. Ærlig talt, der er ikke noget at berejde dem, det er usigelig vanskeligt for et Gennemsnittsmedium at skære igennem den Art Falsknerier. Selv mange af de inkarnerede Yngste, der burde føle sig tilbakestødt af de Mørkestraaler der strømmer fra enhver af de Ældste, er Gang på Gang blevet bedraget af disse Mørkevesener.”

 

Legg spesielt merke til hva som står her, om at de eldste er i stand til å fortrenge de andre åndene, f eks mediets slektninger, fra seanselokalene, slik at de ikke makter å manifestere seg overfor mediet, akkurat hva jeg mener må ha skjedd overfor JA i 1938. Og jeg legger også merke til at det står at det er usigelig vanskelig for et gjennomsnittmedium å skjære gjennom den art falsknerier, men det står også, at selv mange av de yngste gang på gang har latt seg bedra av disse mørkevesener. Denne siste setningen i sitatet lar CE være å sitere, sikkert fordi den ikke støtter opp under hans argumentasjon for at JA umulig kunne la seg lure. Jeg tror altså ikke at JA kun var et gjennomsnittsmedium, men er fullt ut enig med CE i at JA må kunne karakteriseres som verdenshistoriens dyktigste medium. Men det står da vitterlig i den delen av sitatet som CE utelater, at selv mange av de inkarnerte yngste gang etter gang er blitt bedratt av disse mørkevesenene! Og i 1938 ble JA 65 år, hun var alvorlig, syk og svekket, og dessuten mentalt sliten etter store påkjenninger gjennom hele sitt voksne liv. At hun i et svakt øyeblikk kunne komme til å akseptere forbindelsen med en av de eldstes geniale imitasjoner av hennes fars ånd, i den tro at det var ham, synes jeg vanskelig man kan bebreide henne for. Det kunne ha skjedd med hvem som helst av Guds utsendinger, også det beste medium verden har sett til nå, for hun var også bare et menneske og var svekket av sykdom, sorg, motgang og harde påkjenninger. Og når forbindelsen til JA en gang var etablert, kunne de eldste fortrenge lysets ånder fra seanselokalene og hindre dem i å komme i kontakt med henne! Ingen ting kunne deretter stanse denne eller disse eldste i å fullføre forfalskningen. Men som vi vet fra VmL, ville et krav fremført med full viljestyrke om å få den endelige bekreftelsen bekreftet i Guds navn, ha avslørt om meddelelsen stammet fra lysets eller mørkets ånder. Men ba JA om en slik bekreftelse i Guds navn - med full viljestyrkse? Det er det intet som tyder på, basert på de brevene Ja og datteren IA skrev til forsvar for BBs ektehet i 1938. Ingen steder i disse brevene nevnes det med et eneste ord om at BB ble bekreftet i Guds navn. Tvert imot bruker datteren flerfoldige brevsider på å forsøke å bevise at JA var blitt ufeilbarlig, og at hun kunne gjenkjenne sin fars ånd med så stor sikkerhet at hun ikke kunne ta feil!, og dette var garantien for at BB var ekte! Men dette er jo en begrunnelse som er helt annerledes enn hva som står i VmL om hvordan man kan sikre seg at mediumistiske meddelelser er i overensstemmelse med sannheten: nemlig ved å kreve de enkelte passasjene bekreftet i Guds navn! Men intet tyder på at JA fikk de enkelte passasjer i BB bekreftet i Guds navn. I såfall, hvorfor skrev hun ikke bare det i sine brev til Chr Jørgensen, som altså antydet at en av de eldste muligens kunne ha klart å innskyte noen løgnaktige setninger inne i teksten uten at hun oppdaget det?

 

La meg også bringe noen sitater som bekrefter hva jeg har skrevet om at bønnen om beskyttelse mot disse mørkeåndene måtte komme fra hjertets dyp, og ikke være overfladiske eller halvhjertede. I Supplement I står f eks følgende:

 

”Men ogsaa ovenfor omtalte spontane Foreteelser - oplevet af Spiritister eller Ikkespiritister - kan skyldes de inkarnerede Ældste; derfor maa enhver, der oplever okkulte Fænomener, nøje prøve deres Art og ud fra sit Indre gennemtænke det skete, for saaledes at naa til den rette Forstaaelse af Ophavsmandens Identitet som værende en Mørkets eller en Lysets Aand. Hæslige Syner, stærke Slag, Eksplosionsbrag, spottende Tilraab, ondskabsfulde eller obscøne Tankeindskydelser og lignende spontane Fænomener skyldes altid de Ældste, som, under deres natlige Søvnfrigørelser, ulovligt søger at paavirke ubefæstede Sjæle. En Bøn til Gud om Hjælp mod den Art uhyggelige Oplevelser vil altid blive besvaret, saa at Gentagelser umuliggøres. Men Bønnen maa komme fra Hjertets Dyb, ellers gavner den ikke.SOS I, spm 5. (Min uthevning).

 

Legg merke til at det står at hæslige syner, sterke slag, eksplosjonsbrag, spottende Tilraab, ondskabsfulde eller obscøne Tankeindskydelser og lignende spontane Fænomener alltid stammer fra de eldste, men det står ikke at dette var det eneste de eldste kunne frembringe, så ovenstående sitat kan ikke tas til inntekt for det synet CE forfekter, at de eldste ikke var i stand til å frembringe meddelelser av samme kvalitet som BB! Og hva som er helt tydelig, er at en bønn om hjelp til Gud, måtte komme fra hjertets dyp for å være virkningsfull. Er det helt urimelig å anta at et menneske i temmelig høy aldrer, svekket av store påkjenninger og alvorlig sykdom, muligens kan ha manglet den inderlighet i sin bønn som var nødvendig for å få Guds beskyttelse?

 

Noe lignende kan leses i Kommentaren:

 

”Mange Séancedeltagere vil sige, at de, til Trods for en Bøn om Hjælp imod Mørkets Indflydelse, under Afholdelsen af deres Séancer, dog meget ofte er blevet bedraget af onde og slette Aander. Hertil er kun eet Svar: de Bønner, der ikke bedes med fuld Tro og dyb Inderlighed, men bedes tankeløst eller som en nødvendig og tilvant Forholdsregel, gavner ikke det allerringeste. Kommentaren XXXVI. (Min uthevning).

 

Til dette sitatet kan man tilføye at Johanne Agerskov hadde arbeidet som medium i nesten 30 år da en ånd henvendte seg til henne for å få hennes hjelp til å motta et budskap i 1938. Virker det komplett umulig å forestille seg, at en eventuell bønn til Gud om beskyttelse fra hennes side, kan ha vært bedt som en nødvendig eller tilvant forholdsregel, og at hun muligens kan ha manglet den dype inderligheten som var nødvendig for å oppnå Guds hjelp mot forfalskere?

 

CE henviser så i sitt forsvars-/angrepsskrift til en velkjent hendelse fra meget tidlig i JAs karriere som medium. I en periode hørte hun sin fars ånd stadig komme med forvirrende og selvmotsigende opplysninger og utrop, og dette medførte at hun ble mer og mer frustrert, og til slutt krevde en opplysning gjentatt i Guds navn. Hennes mann, Michael Agerskov opplyser i sin bok ”Nogle psykiske Oplevelser”, at de senere fikk vite av hennes åndelige leder, Leo, at…

 

”…en Mørkets Aand i lange Tider havde søgt at efterligne hans Stemme og hans Maade at tale paa, og at hun havde følt Bedraget uden dog at kunne gøre sig klart, hva det var der skete. Men i det Øjeblik, da hendes Sandhedskærlighed rejste sig imod den Løgn, der blev sagt, og hun med fuld Villiestyrke krævede den gentaget i Guds Navn, var denne onde Aands Magt brudt overfor hende, og hun vilde i Fremtiden være fri for hans Indblanding.-”

 

Dette eksempelet viser riktig nok at JA på et tidlig stadium som medium klarte å avsløre en mørkeånd, men hva som er verdt å merke seg, etter min oppfatning, er at det ikke var på stemmen eller på ordvalget til denne lureånden at JA avslørte ham, men det var fordi hun reagerte på det meningsløse og opplagt løgnaktige i det han fremførte! Hvordan hun hadde reagert dersom hun hadde støtt på en av de mer erfarne og dyktige imitatorene blant de eldste er ikke lett å si. Hva om denne eldste hadde fremført et budskap som ikke var så åpenbart løgnaktig, men som lå meget tett opptil hva Leo ellers fremførte, ville hun da ha avslørt forfalskeren? Det vet vi ikke, men hva som synes helt sikkert, er at det da ville bli mye, mye vanskeligere for henne å avsløre falskneriet! Legg også merke til at MA skriver at JA krevde en løgn gjentatt i Guds navn ”med fuld Viljestyrke!” Jamfør så dette med de sitatene ovenfor fra VmL, som forteller at en bønn til Gud om beskyttelse, må komme fra hjertets dyp, og må bes med dyp inderlighet, ellers hjelper den ikke det minste. Om vi tenker oss at det budskapet JA ble presentert for i 1938 ikke fremsto som åpenbart løgnaktig for henne, men tvert imot samsvarte i store trekk med hennes egne synspunkter, vil det da være trolig at hun ville kreve det bekreftet i Guds navn, med full viljestyrke, og med full tro og dyp inderlighet?

 

Jeg ser at CE betrakter det åpenbart meningsløse i meddelelsene til denne første løgnaktige ånden som JA avslørte, som nok en bekreftelse på at slike usammenhengende og forvirrede uttalelser var det eneste slik narreånder var i stand til å prestere! Her mener jeg at han grovt undervurderer hva de eldste var i stand til. Og mye tyder på at også JA selv etter hvert kom til å bli kanskje litt for skråsikker på at de kun ville klare å lure et ”gjennomsnittsmedium” , og at man ville ”..uhyre let og meget hurtig blive klar over: at man har nogle eller flere af de inkarnerede Ældste for sig”, som CE siterer fra hennes brev til byfogd Ludvig Dahl.

 

Jeg synes CE avslører det selv ganske tydelig uten å være klar over det i sin omtale av JAs uttalelser i 1934:

”Altså ”uhyre let og meget hurtig” – den dame, der taler her, har prøvet lidt af hvert siden 1911. Som medium var hun i særklasse. Det er således med énerens selvsikkerhed, at hun – i Copibog for 1933-1934 (s. 61) – overbærende skildrer sine mindre kvalificerede kollegers fejltagelser:”

 

Det er helt sikkert ikke CEs mening, men jeg mener han her skildrer meget presist at JA begynner å komme farlig nær å overvurdere seg selv, ja, grenser til å være hovmodig, når hun uttaler seg med enerens selvsikkerhed, og overbærende skildrer sine mindre kvalificerede kollegers feiltagelser.

 

Det er nettopp slike holdninger som eventuelt kunne gjøre JA meget sårbar overfor de eldste angrep, når hun altså hadde begynt å tro at de var så lette å avsløre, at det var umulig for henne å bli narret, og at hun nærmest ikke hadde noen grunn til å være på vakt. Disse uttalelsene avslører for meg at JA for alvor begynte å komme i faresonen for å bli et offer for de eldstes geniale forvandlings- og imitasjonskunster!! Overdreven selvsikkerhet og hovmodige holdninger var neppe det beste utgangspunktet for å være trygg mot de eldstes angrep.

 

CE bruker en del plass til å vise hvor dyktig JA var som medium, og som så mange ganger før når han har skrytt av henne og påpekt hennes enestående dyktighet, så kan jeg ikke annet enn å si meg enig i alt dette – hun var i sannhet et gudbenådet medium. Men nettopp fordi hun var det mediet hun var, og fordi lysets ånder gjennom hennes mediumitet endelig kunne bringe så mange av de åndelige sannheter til menneskenes kjennskap, var det så om å gjøre for de eldste å forsøke å finne en anledning til å slå en mørkets kile inn i lysets sannheter, og å forfalske budskapet, slik de har lykkes med så ofte før, til og med i tilfelle med Jesu enkle kjærlighetsbudskap! Og det at hun var usedvanlig dyktig, var selvsagt ikke noen garanti mot at også hun kunne bli narret av de yngste. Og dessverre tyder altså mye på at hun med årene var blitt mindre årvåken, mindre på vakt, og mer og mer overbevist om at de eldste umulig kunne klare å lure henne!

 

CE skriver videre:

”Kritikerne forsmår da også fuldstændig betydningen af den åndelige modenhed og enestående indsigt, JA har haft.”

 

Det gjør vi da slett ikke! Jeg er fullstendig klar over både at JA var et enestående medium, og at hun gjennom sin rolle som medium for lysets ånder hadde tilegnet seg kunnskaper om de oversanselige forhold som intet menneske verken før eller etter henne(sammen med sin mann). Det er det så vidt meg bekjent ingen som bestrider. Men igjen – dette var jo ingen garanti for at hun ikke også kunne narres på et eller annet stadium? CE påstår også at dersom JA kunne narres av en mørkets ånd, så kan hennes pålitelighet som medium ikke kunne sies å være vedvarende, og hun ville således ikke kunne anvendes konstant fra lysets side. Nå synes jeg at han er noe hard i sin bedømmelse av henne; dersom hun ikke gjorde en eneste feil av betydning som medium i løpet av 30 år, så synes jeg da absolutt at hennes kvalitet må kunne betegnes som vedvarende! Å være et nærmest feilfritt medium for lysets ånder i nesten 30 år, tror jeg må kunne sies å være helt enestående i verdenshistorien, og jeg tror neppe noen andre kommer bare i nærheten av å ha prestert noe lignende. Nei, CEs strategi med å dømme JA meget strengt dersom hun etter 30 år gjorde en feil, er åpenbart noe han tyr til, for å overdrive betydningen av hennes feil, slik at han kan bruke det som skyts mot sine meningsmotstandere! Som jeg har sagt tidligere, så er det ingen motstandere av BBs ekthet som bare tilnærmelsesvis dømmer JA på den måten CE gjør, dersom hun ble lurt av de eldste helt mot slutten av sin karriere. Det er ingen grunn til å dømme henne av den grunn! Hun hadde gjennomført nærmere 30 år som medium for lysets ånder til Guds fulle tilfredshet!

 

 

Oslo, 10.08.10

Sverre Avnskog