Kapittel 1 - Undsigelsen af Bispebrevet vil aldrig kunne stå alene.
Omtale av side 11 til 14.

Etter å konstatert at Christian Nicolas Eversbusch bruker størstedelen av innledningen til sitt forsvars-/angrepsskrift til å angripe de menneskene som er uenig med ham, går vi så over til kapittel 1, som heter ”Undsigelsen af Bispebrvevet vil aldrig kunne stå alene”. Og nå kommer heldigvis også noen avsnitt som gjelder det saken faktisk dreier seg om, og ikke bare omtale av de menneskene som CE er uenig med. Forhåpentligvis vil det vise seg at argumentasjonen holder et høyere nivå enn omtalen av ”motstanderne”.

CE starter frisk med å gjøre en visitt til undertegnedes webside, og dokumenterer meget kort at jeg i flere artikler har omtalt Bispebrevet, og at jeg mener at JA var svekket i de siste årene hun levde, på grunn av på sykdom og dessuten all motstand, uforstand, kritikk og latterliggjøring hun og hennes mann ble utsatt for gjennom et langt liv. Men CE konkluderer de korte sitatene med å denne meget ironiske formuleringen:

"I sandhed en sølle medarbeider for lysets intelligenser!”

-som om dette skulle være en koorekt oppsummering av mine synspunkter. Men det er en meget fordreid fremstilling av hva jeg egentlig mener; alle mine artikler om Bispebrevet og Johanne Agerskov er preget av den dypeste respekt for Johanne Agerskov og hennes selvoppofrende og aldri sviktende innsats for lyset! Hennes og hennes manns tillit til Gud og til lysets ånder og deres bønn for Ardor, var i realiteten det som førte til at lyset kunne seire i den åndelige verden. For dem som selv vil undersøke hva jeg egentlig mener, kan jeg anbefale min biografi på www.vandrermotlyset.net:”Johanne Agerskov – lysets budbringer”,og artikkelen ”Johanne Agerskov, Bispebrevet og de eldstes geniale forvandlingskunster”. Artiklene kan også leses på engelsk på www.toward-the-light.net.

Det synes meget, meget tungt og vanskelig å få det til å gå inn hos CE og andre tilhengere av BB, at det ikke er noen motsetning mellom å ha den dypeste beundring og respekt, ja endatil kjærlighet for Johanne Agerskov, og samtidig måtte innse at også hun, i likhet med alle andre både historiske og nålevende mennesker kunne gjøre feil. Det å elske og respektere et menneske, betyr jo ikke at man nødvendigvis må være så nesegruse i sin beundring at man føler man må hylle eller godta absolutt alt det mennesket gjorde og sa i sitt liv! Det er meget forunderlig å måtte høre dette angrepet fremført gang på gang, at det skal være så falskt å både se gode og dårlige sider hos et menneske? Har CE noen gang lest en historisk biografi som ensidig hyller historiske personer? Men CE og de andre i den nære kretsen rundt forlaget er tydeligvis så forblindet av Johanne Agerskov som menneske, at for dem er det å betrakte henne på samme måten som man betrakter enhver historisk person det samme som å undergrave hennes troverdighet. Deres respekt for JA er så stor, at det i mine og mange andres øyne ikke kan betegnes som annet enn den reneste persondyrkelse! Fordi jeg ikke kan delta i denne persondyrkelsen er jeg blitt beskyldt for de mest hårreisende ting fra tilhengerne, som at jeg er så falsk at jeg ikke burde ha med barn å gjøre, at jeg hater Johanne Agerskov, at jeg bedriver en svertekampanje mot henne, at jeg er innleid av hennes etterkommere for å sverte henne osv. Den fremste eksponenten for denne måten å omtale motstanderne mot BB er ”sluggeren” Irene Christensen, som tydeligvis er den som gjør forlagets ”dirty work”, med full oppbakning og støtte fra bestyrelsen. Jeg trodde lenge at hun opererte på egen hånd og ikke var representativ for forlagets synspunkter, men som man kan se i forlengelsen av en av hennes artikler, så har hun full støtte fra hele bestyrelsen ved formann Ole Enghave. Forlaget holder seg som regel klokelig i bakgrunnen, men anvender bestyrelsesmedlemmet Jørgen Degns VmL forum når de trenger å gå til personangrep på enkeltmennesker som de ønsker å diskreditere, og jeg er ikke den eneste som har vært utsatt for grov personsjikane på Jørgen Degns VmL-forum; musikk- og bevissthetsforskeren Peter Kjærulff ble i sin tid også utsatt for den groveste personsjikane på dette forumet, og da han forsøkte å forsvare seg, nektet Jørgen Degn ganske enkelt å ta inn hans innlegg. Jørgen Degn har to sett av regler; ett som gjelder for dem som er enige med ham, og ett for dem som har andre synspunkter. Hans venner kan skrive nøyaktig hva de vil, og komme med den groveste sjikane av annerledes tenkende, mens vi andre blir kraftig sensurert og tvangsutmeldt om vi bare har litt ”temperatur” i våre innlegg. Mange er de som i frustrasjon har meldt seg ut av Jørgen Degns VmL-forum gjennom årene, og i kjølvannet av hans virksomhet finner vi utallige uoverkommelige personkonflikter, som en følge av den lave etiske standarden på hans forum.

CE påstår videre:

”For at være blevet bedraget med Bispebrevet skulle JA, nemlig – det nævner kritikerne imidlertid intet om – være blevet narret adskillige gange i træk: først da hun indledningsvis blev gjort bekendt med indholdet af det brev, hun ville få dikteret, dernæst under selve diktaten og renskrivningen af brevet, så under det tilsvarende arbejde med brevet til de litteraturkyndige – som jo refererer til og blåstempler brevet til bisperne – hernæst under hele korrespondancen med Chr. Jørgensen om De to åbne breve, hvor jo JA forsvarer Bispebrevets oplysninger.”

Ja, hvorfor nevner ikke kritikerne at hun ble narret flere ganger, mon tro? Jo, av den enkle grunn at vi (i hvert fall jeg) bygger på det som JA forklarer i brevene fra 1934 om hvordan de eldste var i stand til å imitere selv enhver av de yngste ned til aller minste detalj, og at de var i stand til å lure hvem som helst! Og i det øyeblikket mediet akseptert forbindelsen, kunne de eldste trekke så mye mørke omkring vedkommende at de yngste som var til stede ikke hadde noen mulighet til å nærme seg mediet og aller minst å advare det, fordi de ikke var i stand til å gjennomtrenge det mørket som omsluttet mediet. Dermed kunne den av de eldste som spilte mediets åndelige leder beherske arenaen alene; og JA var selvfølgelig hele tiden overbevist om å ha kontakt med en av lysets ånder. Derfor er det ikke særlig merkverdig at narreånden kunne lure henne flere ganger – hun handlet jo i god tro, og var overbevist om å ha kontakt med Leo – og vi kan vanskelig bebreide henne at hun ikke var i stand til å gjennomskue bedrageriet. Les mer detaljert om dette i artiklene ”Johanne Agerskov, Bispebevet og de eldstes geniale forvandlingskunster” og”Johanne Agerskov og de eldste”.

CE fortsetter så med å med å undre seg over hvordan det kan ha seg at BB og ”Litteraturbrevet” kan stamme fra en av mørkets ånder når de er ”…kendetegnet af en ligeså stringent og myndig klarhed i argumentationen, som de breve fra Copibøgene, vi véd skyldes Leos tankepåvirkning?” Som jeg har skrevet tidligere, så gjør CE det utrolig lettvint for seg selv i sin avhandling. Fra hans brev om BB fra 2005 vet vi at ham meget godt er klar over at BB inneholder mange kontroversielle passasjer, og tilsynelatende selvmotsigelser. Men i stedet for åpent å innrømme at BB er omstridt både når det gjelder språklig kvalitet, innholdet i argumentasjonen og den logiske oppbygningen, velger CE ganske enkelt å påstå at brevet holder den samme standarden som de andre brevene fra Leo, uten et eneste eksempel, og uten et eneste argument! Andre mennesker som har beskjeftiget seg med BBs innhold har gjennom grundige undersøkelser kommet frem til helt andre konklusjoner, nemlig at det er en logisk brist mellom brevets første del, der det hevdes at intet kan hindre VmL i å bli utbredt, for Gud vil ikke mangle veier å gå, mens i andre halvdel er tydelig at utbredelsen av VmL står og faller med at de danske bispene knesetter VmL som sannheten, ellers vil ikke Gud kunne hjelpe de lidende menneskene og må muligens avbryte all kontakt med menneskene. Brødrene Iver og Karsten Hagel-Sørensen har gitt meget viktige bidrag i sine tre meget begavede og intelligente avhandlinger om BB, og i den tredje av dem påviser de blant annet at språket i BB holder en gjennomgående lav kvalitet og også inneholder klare språklige selvmotsigelser som selvsagt aldri ville ha forekommet i et brev forfattet av en av de yngste. Jeg har selv også bidratt til å vurdere språket i BB bl a i artikkelen ”Bispebrevet – et falsum? og min konklusjon er at det skiller seg meget klart ut fra alle de andre VmL-skriftene! Og la meg også bringe noen sitater fra det brevet CE skrev om BB i 2005:

”…den modsigelse, der tilsyneladende ligger mellem hhv. første og anden del: først får vi at vide, at Gud – uanset, hvad bisperne gør eller ikke gør - nok skal vide at få sit budskab igennem. Dernæst får vi - henimod slutningen - at vide, at Gud (alligevel) ikke kan hjælpe alle de nødlidende, Han længes efter at hjælpe - før bisperne har knæsat Hans budskab. Nej, ikke engang den rolige udviklingslinje, hvor de Yngste inkarneres nogle få grader over menneskene, kan han videreføre, hvis ikke bisperne 'kender deres Besøgelsestid', som det hedder. Altså nogle meget voldsomme modificeringer af Guds almagt, synes det. Og jeg har været oprigtigt i tvivl om ægtheden af netop disse passager, må jeg indrømme.” Christian Nicolas Eversbusch i 2005.

I dette sitatet går det med alle tydelighet frem at CE er fullt klar over både at det kan virke som det er en motsetning mellom første og andre del av BB, og at brevet også inneholder ”…nogle meget voldsomme modificeringer af Guds almagt…” Men fem år senere, i sitt forsvarsskrift for BBs ekthet hopper CE elegant bukk over disse problematiske passasjene i BB, og påstår ganske enkelt uten videre at BB holder samme standard som alle andre brev diktert av Leo! Og jeg spør igjen; Eier ikke mannen intellektuell stolthet? Tror han at hans troverdighet som talsmann for VmL blir større ved at han later som om det ikke finnes problematiske sider ved BBs innhold, når han vitterlig er fullt klar over dem? Nei, Herr Eversbusch, her skyter du faktisk deg selv i foten, og undergraver din egen troverdighet. Hvordan skal man kunne tro på dine synspunkter, når du så opplagt unnlater å nevne hva vi alle kan se at du er fullt klar over? Er det ikke bedre å innrømme åpent det alle kan se; at du i mange år selv tvilte på om alt i BB kunne være ekte?

CE går så over til å argumentere for at den naturlige konsekvens av å så tvil om BBs ekthet, må være at man begynner å så tvil om alt hun har mottatt som medium. Han skriver:

”Som enhver vil kunne se, er man her godt på vej til at gøre de gennem JA modtagne skrifter til en blanding af skidt og kanel på linje med så mange andre religiøse lærebygninger i verdenshistorien. Den eneste logiske følge heraf vil være, at Agerskovs arbejde i dets helhed må tages ned fra sin høje piedestal.”

Igjen kommer det noen voldsomme overdrivelser fra CEs side, med hensyn til hva som foregår blant motstanderne av BB. Og selvsagt er det om å gjøre for ham å fremstille motstanden mot BB ekthet som så grell som mulig, for dermed å styrke sine argumenter om hvor ”farlig” den er. Men er det virkelig slik at det er i ferd med å bre seg en tvil omkring VmL-verkene i stort omfang, slik man kan få inntrykk av gjennom CEs skrift? Da har den i så fall gått meg hus forbi. Jeg har riktig nok sett noen enkeltpersoner som setter grensen ved de tre gylne fruktene, og mener at alt som utkom senere inneholder enkelte feil, men dette gjelder noen ytterst få enkeltpersoner, og har ingen oppslutning blant det store flertallet av VmL-tilhengere. Men hvorfor skulle det være så farlig, da, herr Eversbusch, at folk tillater seg å gjøre innholdet i samtlige av de skriftene JA mottok til gjenstand for undersøkelser med det formålet å etterprøve sannhetsgehalten i dem? Er ikke innholdet godt nok til å tåle en slik etterprøving? Tviler du på at verkene i seg selv er så logisk oppbygd, og henger så godt sammen at man vil finne flere feil? Er det blind lydighet du vil ha? Skal folk bøye seg for verkene kun fordi JA var ufeilbarlig, eller skal de slutte seg til innholdet fordi de har satt innholdet for sin samvittighets domstol, og funnet at det er sannheten? CE viser her etter min mening at han har meget liten tiltro til det enkelte menneskes evne til å finne sin egen sannhet – og til dets rett til å forholde seg til VmL-verkene på sin egen individuelle måte. Du har jo selv vært gjennom perioder av tvil om BB, Eversbusch, og endt opp som en meget påståelig forsvarer av brevet. Kan ikke også andre få lov til å gå gjennom lignende perioder? Personlig har jeg ingen forståelse for denne frykten blant tilhengerne av BB for at folk skal komme til å stille spørsmålstegn også ved andre deler av VmL – er det ikke nettopp på den måten man gjør en tro til sin egen – ved å gjennomtenke, undersøke, tvile og søke? Gjør ikke vi som elsker VmL oss selv en bjørnetjeneste dersom vi blir så fundamentalistiske at vi går ut og krever av folk at de enten må godta alt eller ingenting? I mine øyne er dette holdninger som hører historiske tider til. Det moderne mennesket godtar rett og slett ikke å få slike absolutter tredd ned over sitt hode. Og i mine øyne bunner slike fundamentalistiske holdninger i en tvil på at budskapet i VmLer godt nok i seg selv til å vinne forståelse.

CE hyller JA for hennes innsats som sekretær for lyset i et langt avsnitt, og dette kan man jo ikke annet enn å tilslutte seg 100 %. Jeg har den aller dypeste respekt for hennes og hennes manns innsats som lysets tjenere på jorden, og som jeg har skrevet tidligere, så vil deres navn stå skrevet med gullskrift på himmelen for all fremtid! Det som blir litt merkelig, er når CE i forlengelsen av sin hyllest til JA spør om det er tenkelig at både Gud og de yngste som takk for denne uvurderlige innsatsen kunne tenkes å svikte dem og vende dem ryggen, ja, han spør sågar om Gud ville ha tillatt at JA ble bedratt av en mørkets ånd? Og han svarer selv at ”Noget sådant er fuldkomment utænkeligt.” Igjen må jeg arrestere CE for å omtale motstanderne mot BB sine synspunkter på en fullkomment gal måte. Aldri har jeg noensinne sett at motstandere har uttalt seg på denne måten og anvendt slike uttrykk som CE, og meg bekjent er det ingen som verken mener eller tror at Gud eller de yngste sviktet JA. Det er jo nettopp dette som er vår hovedinnvending mot BB; vi tror nettopp ikke at Gud noensinne kan tenkes å svikte sine skapninger og avbryte forbindelsen med dem verken for en eneste dag eller for flere millioner år, slik det står i BB. Det er jo ganske frekt av CE å fremstille saken så til de grader snudd på hodet, for det er jo han og hans meningsfeller som påstår at Gud kan komme til å avbryte all forbindelse, og ikke bare med JA, men med hele menneskeheten! Her argumenterer jo faktisk CE i virkeligheten mot sine egne synspunkter, når han hevder at Gud aldri kunne tenkes å svikte JA. Dersom BB er sant, slik CE påstår, så er jo nettopp hovedbudskapet der at dersom ikke de danske bispene ville knesette VmL som sannheten i 1940, så ville Gud muligens måtte avbryte all forbindelse med menneskene, og man må vel da tro at Gud også ville avbryte all forbindelse med Johanne Agerskov, eller skulle hun være unntaket, som en belønning for godt utført arbeid? Dette er bare ett eksempel på at CE overhode ikke makter å se rekkevidden av hva han egentlig forsvarer, og snur saken fullstendig på hodet. Men det skal vise seg mange ganger etter hvert, at de mange ubegrunnede påstandene og beskyldningene han kommer med gjennom sin avhandling, passer mye, mye bedre på ham selv og hans meningsfeller enn de gjør på oss som mener BB er en forfalskning. Hele hans avhandling har jo som mål å bevise at BB stammer fra Gud, og i BB står det at Gud kan komme til å avbryte all forbindelse med menneskene etter at biskopene hadde fått en frist på to år, altså i 1940, og da var jo vitterlig JA fremdeles et menneske som levde på jorden. Og så påstår han at vi motstandere av BB må mene at Gud og de yngste har sviktet Johanne Agerskov, men det er jo han og hans likesinnede som går inn for den idéen!

Johanne Agerskov ble selvfølgelig ikke narret til å utgi et forfalsket skrift, ved at Gud og de yngste vendte henne ryggen!!! Gud og de yngste vender ingen ryggen, de svikter ingen, men Gud besvarer selvsagt ikke våre bønner når vi ber om hjelp til å begå ugjerninger, eller når vi ber ham velsigne våre våpen i krig – da snur han seg vekk i sorg. Men dette er selvsagt noe helt annet, og har intet med JAs situasjon å gjøre. At hun kunne komme til å godta å ha kontakt med en av de eldste uten å forstå det, må selvsagt forklares på en helt annen måte enn at Gud eller Leo sviktet henne. I VmL fortelles det at de av Guds utsendinger som har vært utstyrt med en sterk vilje, dessverre lett kan komme til å bli selvrettferdige, og deres stolthet og egenrådighet kan medføre at de i sin store selvsikkerhet kan komme til å glemme å lytte til samvittighetens innvending mot sine handlinger og sine meninger. Og Johanne Agerskov var selvsagt ikke unntatt fra å måtte forholde seg til mørket, og til de lovene som gjelder for oss mennesker. Hun fikk selvsagt ikke noen ekstra beskyttelse fordi hun hadde utrettet et så fantastisk flott arbeide. Om man påstår at Gud ikke ville tillate at hun ble narret av mørket på slutten av sitt liv, hvorfor tillot Gud at Jesus ble korsfestet, hvorfor tillot Gud at mange av hans utsendinger ble torturert og drept som takk for alle de gavene de hadde brakt til menneskeheten? Nei, kjære Christian Nicolas Eversbusch, slik fungerer ikke livet på jorden for de yngste. Du erindrer kanskje hva Fru Agerskov skrev i sitt forsvarsskrift, som ble opplest ved årsmøtet i "Selskabet til VmLs Udbredelse" i 1936, som et svar på spørsmålet fra noen av medlemmene om hvorfor hun var så mye syk?

”Ingensinde burde et saadant Spørgsmaal stilles fra dem, der kender ”Vandrer mod Lyset”. Der staar tydelig: at alle Mennesker er underkastet de samme Love for deres Jordelivs Vandring, hva enten der er knyttet en af de Ældste (under Gengældelsesloven), en af de Yngste eller en Menneskeaand til det jordiske Legeme. Og da disse Love er givet af Gud, maa de naturnødvendigt være ens for alle. Den, der har fullført sin Mission, og den, der ikke har fullført sin staar saaledes lige overfor disse Love. Ikke en av oss kan med nogen som helst Ret kreve at bli sat udenfor eller over Lovene. Alle maa vi bøje oss for dem.”

Her fremgår det ganske tydelig at ingen unntagelser gjelder for Johanne Agerskov eller noen av de andre yngste som har utført en stor gjerning på jorden; de vil selvsagt ikke få noen spesialbeskyttelse av Gud som belønning. Og dersom mørket klarer å narre dem, enten kortvarig eller på lang sikt, så vil de selvsagt bli advart av sin samvittighet eller av Gud på samme måte som alle andre, men om de ikke hører advarselen, eller overhører den, så kan selvsagt ikke Gud gjøre noe mer, for han respekterer fullt ut den enkeltes frie vilje, og tvinger ingen - heller ikke Johanne Agerskov. Denne språkbruken, om at Gud ikke ville tillate at JA ble narret av mørket, stammer for øvrig fra BB, og er helt misvisende når det gjelder jordelivet. Gud tillater faktisk alle mulige utslag av mørket, nettopp fordi han respekterer vår frie vilje. Dersom det finnes noe Gud ikke tillater, så kunne han jo bare ha stanset de eldste da de første gang falt for mørket, for Gud forsto selvsagt allerede da at de eldste gjennom sitt fall var i ferd med å utsette seg for de grusomste lidelser. Men han tillot også det, på samme måte som han tillater mørket å påvirke oss på jorden. Men han sørger alltid for at vi på en eller annen måte blir advart, dersom vi da ikke på grunn av tidligere karma er kommet inn under gjengjeldelsesloven, og mangler beskyttelse i en spesiell situasjon.

CE har altså tydeligvis fullstendig misforstått hvordan det eventuelt kunne skje at JA kunne narres av en av de eldste. Hun ble definitivt ikke narret fordi Gud eller Leo sviktet henne. JA skriver faktisk selv meget inngående om hvordan de eldste kunne narre hvem det skulle være, gjennom sine geniale imitasjonskunster, i flere brev fra 1934. De eldste kunne imitere selv de yngste ned til den aller minste detalj; deres stemmeføring, ordvalg og måte å uttrykke seg på. Det kunne også godt være slik i begynnelsen at forbindelsen kunne være ekte, men så kunne en av de eldste ganske umerkelig overta plassen, og dersom mediet for et kort øyeblikk ikke var årvåkent, men først hadde akseptert kontakten med den eldste, så kunne mørkets ånder trekke så mye mørke omkring vedkommende, at de yngste var helt ute av stand til å trenge gjennom, og deres advarsler ble derfor uhørlige for mediet. Hun var derved selv prisgitt å avsløre forfalskneren eventuelt gjennom å finne budskapet usannsynlig. Det handler altså overhode ikke om at Gud eller Leo vendte JA ryggen, eller sviktet henne, men at de eldstes evner til å lage en mur av mørke rundt mediet slik at lysets ånder ikke evner å trenge gjennom og ikke når frem med sine advarsler. Akkurat på samme måten som Ardor klarte å tildekke seg selv med mørke, slik at Jesus ikke kunne se ham den gangen han forsøkte å innsnike hovmodige tanker i Jesus sinn, til tross for at Jesus kunne se med sin ånds øyne. Her var det selvsagt heller ikke snakk om at Gud sviktet Jesus!

Etter meget kategorisk å ha avvist enhver mulighet av at JA kunne ha blitt narret av en av Mørkets ånder, og etter å påstått at de som hevder noe slikt gjør seg skyldig i ”en grov krænkelse af ægteparret Agerskovs ære, af dets integritet, af dets værdighed som sekretærer for Lysets intelligenser” hevder CE nå følgende:

”Betydligt mer tænkelig er, at det var Chr. Jørgensen, og senere brdr. Hagel-Sørensen, der af en Mørkets ånd fik indpodet tvivlen om brevets ekthæd i deres sind for at give den mund og mæle, ja for at skabe splid mellem kendere af V.m.L.”

Det forekommer meg ganske forunderlig at det som overfor ekteparet Agerskovs tilfelle er å krenke deres ettermele, ære, integritet og verdighet, det synes for CE å være helt i orden å gjøre overfor Chr. Jørgensen og brødrene Hagel-Sørensen. Han påstår sågar at de har vært redskaper for mørkets ånder helt uten å påvise om det finnes argumenter som taler for dette! Han tar påstanden helt ut av luften og gjør seg ikke en gang den uleilighet å påvise i deres skrifter at det finnes noe der som kan sannsynliggjøre en slik påstand! Chr. Jørgensen var forfatter, skolelærer og bibliotekar, og utga mange bøker hvor han omtalte VmL, og den som leser hans brev og hans bøker vil med selvsyn kunne fastslå at han var en tvers gjennom ærlig og sympatisk person, og til tross for at han ble utsatt for dårlig behandling ved et flertall tilfeller både fra Johanne og Inger Agerskov og av bestyrelsen i "Selskabet til VmLs Udbredelse", fortsatte han å være en trofast VmL-tilhenger frem til sin dødsdag. Hvorfor er det ikke en krenkelse av hans ettermele, ære, integritet og verdighet å beskylde ham for å være et redskap for mørkets ånder? Og brødrene Hagel-Sørensen er jo sågar nålevende personer, og Karsten har en meget høy stilling som kammeradvokat for den danske regjering! Er det ikke krenkende overfor dem å påstå at de var redskaper for mørkets ånder? Jeg håper noen gjør brødrene oppmerksom på hva slags påstander som fremsettes om dem i full offentlighet! Men dette er et meget tydelig eksempel på CE og hans likesinnedes dobbeltmoral! De føler seg dypt krenket av at noen kan tro at et av VmL-skriftene ikke er ekte, men selv tillater de å slenge ut påstander i øst og vest om at den og den var et redskap for mørkets ånder uten å kunne påvise eller sannsynliggjøre det! Med en slik inkonsekvens og dobbelt bokholderi er det vanskelig å ta dem helt på alvor, må jeg innrømme. De kjenner visst ingen grenser for hva de selv kan tillate seg! Bør det ikke være en viss konsekvens i ens handlinger?

 

Oslo, 02.08.10
Sverre Avnskog